Forskning en oversikt over noen sentrale forhold Hva

  • Slides: 28
Download presentation
Forskning en oversikt over noen sentrale forhold Hva er forskning og noen relasjoner til

Forskning en oversikt over noen sentrale forhold Hva er forskning og noen relasjoner til spes. ped n. En kort oversikt over noen viktige tilnærminger – særlig innen kvantitativ forskningstradisjon n. Se spesielt på survey n Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 1

Oppgave 1 Hva er forskning? Hvordan vil du forklare forskning til en som ikke

Oppgave 1 Hva er forskning? Hvordan vil du forklare forskning til en som ikke har noe forhold til begrepet? Bruk 4 minutter med din sidemann Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 2

Hva er forskning ” Forskning er faglig kvalitetsarbeid for å etterprøve og fornye kunnskap”

Hva er forskning ” Forskning er faglig kvalitetsarbeid for å etterprøve og fornye kunnskap” (Befring, 2002) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 3

OECD: ” Forskning er en prosess som gjennom systematisk arbeid kan frembringe nye kunnskaper

OECD: ” Forskning er en prosess som gjennom systematisk arbeid kan frembringe nye kunnskaper og ny viten” Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 4

Fo. U (OECD) ”Virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet

Fo. U (OECD) ”Virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser” Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 5

Fo. U – 3 perspektiv (Befring, 2002, Hellevik, 1999) Grunnforskning: n n n Motivert

Fo. U – 3 perspektiv (Befring, 2002, Hellevik, 1999) Grunnforskning: n n n Motivert av rent vitenskapelige interesser Drevet frem av forskerens egen nysgjerrighet Leter etter kunnskap for kunnskapens egen skyld Den er et mål i seg selv Fri og ubunden av politiske og økonomiske interesser Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 6

Fo. U – 3 perspektiv (Befring, 2002, Hellevik, 1999) Anvendt forsking: n n n

Fo. U – 3 perspektiv (Befring, 2002, Hellevik, 1999) Anvendt forsking: n n n Ny innsikt rettet først og fremst inn mot bestemte praktiske formål og bruksområder Målrettet faglig virksomhet for å løse identifiserte problem og utfordringer Er definert til å ha samfunnsmessig betydning Praktisk anvendelse ofte et mål Ofte oppdragsforskning – andre definerer noen interesser Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 7

Fo. U – 3 perspektiv n (Befring, 2002) Utviklingsarbeid n n Systematiske forsøk på

Fo. U – 3 perspektiv n (Befring, 2002) Utviklingsarbeid n n Systematiske forsøk på å introdusere nye prinsipp og metoder Bruk av nytt materiale og utstyr til forbedring av det som eksisterer Innføring av nye prosesser, system og tjenester Ofte nyttes evaluering Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 8

Empiriske forskningsproblem er ”spørsmål om hvordan noe faktisk forholder seg i den virkelige verden”

Empiriske forskningsproblem er ”spørsmål om hvordan noe faktisk forholder seg i den virkelige verden” (Hellevik, 1999) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 9

Noen empiriske knagger n n Har flere klare brukergrupper Behov for ulike kartlegginger og

Noen empiriske knagger n n Har flere klare brukergrupper Behov for ulike kartlegginger og oversikter Behov for å se etter potensielle årsakssammenhenger Behov for å se på utvikling over tid av individ og miljø Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 10

Oppgave 2 n Hva mener du er de mest sentrale forskningsfeltene innen psykososiale vansker

Oppgave 2 n Hva mener du er de mest sentrale forskningsfeltene innen psykososiale vansker eller logopedi? (Bruk 3 -5 minutter for deg selv til å tenke gjennom det, eller snakk med en sidemann som er opptatt av det samme feltet) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 11

Hva er forskingsmetode Vilhelm Auberts def: ”En metode er en framgangsmåte, et middel til

Hva er forskingsmetode Vilhelm Auberts def: ”En metode er en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med til arsenalet av metoder” Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 12

Kvantitative metoder: ”Framgangsmåter der forskeren først systematisk skaffer seg sammenlignbare opplysninger om flere undersøkelsesobjekter

Kvantitative metoder: ”Framgangsmåter der forskeren først systematisk skaffer seg sammenlignbare opplysninger om flere undersøkelsesobjekter av et visst slag, så uttrykker disse opplysningene i form av tall, og til slutt foretar en analyse av mønsteret i datamaterialet” (Hellevik 1999) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 13

Kvalitative metoder (1) ”Kvalitativ forskning har et multimetodisk fokus som involverer en tolkende naturalistisk

Kvalitative metoder (1) ”Kvalitativ forskning har et multimetodisk fokus som involverer en tolkende naturalistisk tilnæring til subjektive forhold” (Norman Denzin & Yvonne Lincoln, 1994) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 14

Kvalitative metoder (2) ”Kvalitative metoder er en måte å skaffe seg erfaringer med en

Kvalitative metoder (2) ”Kvalitative metoder er en måte å skaffe seg erfaringer med en spesiell kvalitet ved en gitt undersøkelsesgjenstand eller – fenomen. Det dreier seg om å finne den spesielle logikken ved den spesielle gjenstanden eller det spesielle fenomenet” (Karpatschof, 1984) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 15

Kvalitative metoder (3) Mindre teknisk skrevet: ” Kvalitative metoder er en måte å skaffe

Kvalitative metoder (3) Mindre teknisk skrevet: ” Kvalitative metoder er en måte å skaffe seg erfaringer med en spesiell kvalitet ved en person. Det dreier seg om å finne den spesielle logikken hos den spesielle personen” (Fritt etter Karpatschof, 1984) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 16

Dilemma: ”Det er både lettere og vanskeligere, totalt sett, å bruke kvalitative enn kvantitative

Dilemma: ”Det er både lettere og vanskeligere, totalt sett, å bruke kvalitative enn kvantitative metoder. Det er lett å lage en dårlig kvalitativ studie, for man behøver ikke å bry seg med å lære standardiserte kvantitative metoder. Men det er vanskelig å lage en god kvalitativ studie, for man kan ikke slå seg til ro med å benytte slike standardiserte metoder” (Repstad, 1998) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 17

Noen generelle normer forskning 1. 2. 3. 4. 5. 6. Overensstemmelse med virkeligheten Systematisk

Noen generelle normer forskning 1. 2. 3. 4. 5. 6. Overensstemmelse med virkeligheten Systematisk utvelging av data Mest mulig nøyaktig bruk av data Aktive anstrengelser for å avkrefte egne forhåndsoppfatninger Presentasjon av data som tillater kontroll, etterprøving og kritikk Steinarforskningen Theie - ISP Forsøke å gjøre steinar. theie@isp. uio. no 18

Deduksjon This involves a particular form of abstract reasoning which takes us from a

Deduksjon This involves a particular form of abstract reasoning which takes us from a set of premises, an established theoretical starting point, to a logical conclusion” (Smith, 1998) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 19

Induksjon ”The method of induction involves a series of steps in moving from the

Induksjon ”The method of induction involves a series of steps in moving from the observation of particular instances, say, an empirical regularity within definite conditions, to make generalizations about the operation of this regularity in other situations with similar conditions – with the goal of establishing a general law” (Smith, 1998) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 20

Renata Tesch (1991) Hvor skal vi starte med den kvalitative analysen: 1. Utgangspunkt i

Renata Tesch (1991) Hvor skal vi starte med den kvalitative analysen: 1. Utgangspunkt i problemstillingen og underproblemstillinger 2. Utgangspunkt i forskningsinstrumentet (for eksempel intervju guide) 3. Utgangspunkt i kategorier utviklet av andre (teoriutviklede kategorier) 4. Utgangspunkt i data i seg selv (empirisk utviklede kategorier) Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 21

Intensiv eller ekstensiv studie? n Intensiv: Få enheter, mange variabler n Ekstensiv: Mange enheter,

Intensiv eller ekstensiv studie? n Intensiv: Få enheter, mange variabler n Ekstensiv: Mange enheter, få variabler Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 22

Noen sentrale kvantitative tilnærminger n Eksperimentet n Kvasieksperimentet n Observasjon, test og kartlegging n

Noen sentrale kvantitative tilnærminger n Eksperimentet n Kvasieksperimentet n Observasjon, test og kartlegging n Survey med lukkede spørsmål n Survey med kombinasjon – lukkede og åpne spørsmål n NB! Longitudinelle undersøkelser Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 23

Oppgave 3 Ta utgangspunkt enten psykososiale vansker eller logopedifeltet. Finn områder/tema som egner seg

Oppgave 3 Ta utgangspunkt enten psykososiale vansker eller logopedifeltet. Finn områder/tema som egner seg for: 1. Eksperimentell/kvasieksperimentell forskning 2. Observasjonsstudier knyttet til kvantitativ metode 3. Survey 4. Måling av holdninger Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 24

Survey undersøkelsesopplegget 1. Problemstilling og generalisering 2. Struktur og design 3. Forholdet til respondentene

Survey undersøkelsesopplegget 1. Problemstilling og generalisering 2. Struktur og design 3. Forholdet til respondentene 4. Presise tolkninger Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 25

Survey - Datainnsamlingen 1. Lite påvirkning på kilde/respondent 2. Behandling av respondentene 3. Nøyaktig

Survey - Datainnsamlingen 1. Lite påvirkning på kilde/respondent 2. Behandling av respondentene 3. Nøyaktig registrering av data 4. Betydningen av instrumentet Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 26

Survey - Dataanalysen 1. Siktepunkt for analysen/representativitet 2. Elementene i analysen – variabler 3.

Survey - Dataanalysen 1. Siktepunkt for analysen/representativitet 2. Elementene i analysen – variabler 3. Statistisk analyse 4. Analyse etter datainnsamlingen 5. Dokumentasjon med fokus på fordelinger og sammenhenger Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 27

Survey – noen sentrale moment 1. Populasjon og utvalg 2. Representativitet 3. Reliabilitet 4.

Survey – noen sentrale moment 1. Populasjon og utvalg 2. Representativitet 3. Reliabilitet 4. Validitet Steinar Theie - ISP steinar. theie@isp. uio. no 28