Del 2 Tingsrett og beslektede emner Oversikt over

Del 2 Tingsrett og beslektede emner Oversikt over kapitler i Del 2 Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?

Del 2 Tingsrett og beslektede emner 3 Eierretter og deres virkninger 3. 1 Innledning 3. 2 Eierretter 3. 3 Eiertyper Allmenningens tragedie Privat eie Sameiets tragedie 3. 4 Sameie versus separat privat eie 3. 5 Oppsplitting av eierretter – servitutter

4 Erverv av eierretter Fører regler for erverv til effektiv ressursutnyttelse? - Kjøp – Hevd – Tidsprioritet for originære erverv • Kappløp fører til forskusling av verdier • Kan lovgivning stimulere utnyttelse av naturressurser og til oppfinnervirksomhet uten ressursødende kappløp? • Kan ønsket om verdiskapning/forhindring av ressurssløsing forklare eksisterende regler om tidsprioritet?

5 Utforming av eierrettigheter Coase-teoremet • Vanlig oppfatning (? ): Ressursutnyttelse avhengig av hvem som eier • Det positive Coase-teorem – Ressursutnyttelse uavhengig av fordeling av eierretter (Hvis TK = 0) – Viktig å redusere TK – Omfordeling kan være ønskelig ved høye TK

6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon – – Reguleringer og deres kostnader Offentlig regulering av åpne almenninger Arealplanlegging Nærmere om ekspropriasjon • Begrunnelser for ekspropriasjon • Beregning av erstatningsbeløpet – Dispensasjon fra reguleringer – Avveiningsregler mangelvare i norsk rett

7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar – Valg av rådighetsbeskyttelse – Transaksjonskostnader og effektivitet

3 Eierretter og deres virkninger 3. 1 Innledning Hovedspørsmål: Bidrar eiertyper og reguleringer til effektiv utnyttelse av fast eiendom? Samfunnsøkonomiske inntekter og kostnader: - Inntekter og kostnader ved å utnytte fast eiendom - Transaksjonskostnader (TK): Kostnader forbundet med å definere, etablere, håndheve og overføre fast eiendom

3. 2 Eierretter • Definisjon: Eierrett er en håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ”ting” eller immaterielle goder • Hovedkategorier: – Bruksretter – Retten til å skaffe seg inntekt av tingen (inkl. avtaler med andre) – Overføringsrett • Spesifikke retter • Knipper av retter

3. 2 Typer av eierretter, spesielt naturressurser (forts. ) • Utestengning – Bestemme adgang og uttapping, overføring • Uttapping – Bestemme strømmen av goder fra beholdning • Omsetning • Adgang – Ferdselsrett, allemannsrett • Bestyrelse

3. 3 Eiertyper 3. 3. 1 Eiertyper etter form for eksklusjon Grad av eksklusjon Åpen allmenning Lukket sameie allmenning Begrenset privat eiendomsrett (restrett) Komplett privat eiendomsrett Foretakssameie (bygdeallemenning) Åpent sameie

3. 3. 2 Allmenningens tragedie • 3. 3. 2. 1 Konkurranse om grunnrenten – Naturens gave • 3. 3. 2. 2 Virkninger av fri adgang – – – (Warning 1911, 1932; Gordon 1954) Overfiske Ingen investering Negative eksterne virkninger Eks: Torskebestander, reinbeite, ”skogens ro” Løsning • veldefinerte eierretter (private eller offentlige) • reguleringer (spesifikke, for eksempel tidsbestemte, eierretter)

3. 3. 3 Fordeler og ulemper ved private eierretter • Ulemper: – Eksterne virkninger – Kortsiktig utnyttelse – Fordelingshensyn? • Fordeler: Effektivitetshensyn – – – – Internalisering av kostnader (av overfiske etc. ) Løsning på allmenningens tragedie (avgifter) Investering og arbeidsinnsats Smidige overdragelser Konfliktreduksjon Vern av den svake Letter forsikring Letter beskatning

3. 3. 4 Eiertyper basert på private eierretter • Komplett privat eiendomsrett (”The Blackstonian Model) • Begrenset privat eiendomsrett – Restrett, knipper av eierretter • Kløyvd eiendomsrett – Uklart hvem som har restrett – Bruk av utmark til ny virksomhet • 3. 3. 5 Private og offentlige eierretter

3. 3. 6 Sameiet og dets tragedie • Utnyttelse krever enighet – Alle har ekskluderingsrett – Samfunnsøkonomisk ineffektiv utnyttelse • Sameieres ”sære” preferanser • Sameieres gale oppfatninger • Høye TK forhindrer interne avtaler – Mindretallsdispoti og flertallsdiktatur – Eksempler • Butikker i Russland • Utnyttelse av medisinsk kunnskap

3. 4 Sameie versus (individuell) privat eie 3. 5 Oppsplitting av eierretter – servitutter • Fordeler ved oppsplitting – Mulige eiere har forskjellige preferanser (og forskjellig betalingsvillighet/verdsettelse) • Ulemper ved oppsplitting – TK ved oppsplittingen – Konflikter om utøvelse av forskjellige retter – TK ved sammenføyning av eierretter – TK ved salg av eiendom

4. Erverv av eierretter • 4. 1 Kjøp – Pareto-prefererte handlinger – Ønskelig: Lave TK • Registreringssystemer • Tinglysning • 4. 2 Hevd – Pareto-prefererte resultater? – Lave TK?

4. 3 Tidsprioritet som grunnlag for originære erverv 4. 3. 1 Virkninger av tidsprioritet – Ressurssløsing: Kappløp om å komme først • Fordel av å komme først • Kostnader ved å etablere og beskytte eierskap – Eksempler på bruk • Tørr kvist, ville bær, forlatte ting, grunnvann, mineraler, godtro erverv, naturensekapasitet, radiofrekvenser, patenter 4. 3. 2 Normative vurderinger • • Naturlig rett Effektivitet Eksempel 1: CO 2 -utslipp Eksempel 2: Immaterialrettigheter 4. 3. 3 Forklaring av prinsipper for stiftelse av eiendomsrett

5 Utforming av eierrettigheter - Coase-teoremet 5. 1 Det positive Coase-teorem • Ronald Coase: The Problem of Social Cost (1960): – Coases hovedanliggende: Kritikk av avgiftsløsningen på miljøproblemer – Avgiftsbruk OK i teorien, men myndighetene vil svikte 5. 1. 1 Uforenlige ønsker om bruk av land (ingen part er ”skyldig”) • Eksempel fra prærien (korn og okser) Korn Okser Skadekostnader uten gjerde: 100 Gjerdekostnader: 65 Gjerdekostnader: 50 Spm. 1: Hvem bør sette opp gjerde for å oppnå K-H-effektiv løsning? Spm. 2: Hvilken ansvarsfordeling gir K-H-effektiv løsning? 5. 1. 2 Forhandlinger gir K-H-effektivitet og Pareto-effektivitet – Samarbeidsoverskudd kan innkasseres ved forhandlinger – Forutsetninger: (i) ingen TK, (ii) Klare ansvarsforhold (rettigheter) – Eneeiertesten • Coase-teoremet - sterk versjon: Når rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene - uavhengig av den rettslige fordeling av rådigheter - gjennom samarbeide frembringe et Pareto-effektivt resultat

5. 1. 3 Høye gjerdekostnader • • • Gjerdekostnader: kornbonde: 120, kjøttprodusent: 140 Ineffektivt å sette opp gjerde Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsfordeling 5. 1. 4 Opphør av produksjon • • Gjerdekostnader som i 5. 1. 3; Overskudd av kornproduksjon: 100 Kornproduksjonen blir nedlagt uansett ansvarsfordeling 5. 1. 5 Konklusjon • Lovgiver kan ikke påvirke bruken av ressurser 5. 2 Innvendinger mot Coase-teoremet - og tilsvar 5. 2. 1 5. 2. 2 5. 2. 3 5. 2. 4 Forhaling av forhandlinger Trusler Lang sikt (Demsetz 1972) Invarians: Inntektsvirkningen 5. 2. 5 Rettighetshavervirkningen – Folk foretrekker status quo: Forskjell på å anskaffe en ting og å gi avkall på en ting

5. 3 De normative Coase-teoremene 5. 3. 1 Transaksjonskostnadenes betydning • Søkekostnader • Forhandlingskostnader • Kontrollkostnader • Coase-teoremet (svak versjon) Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv hvis den rettslige allokering av rådigheter er slik som forhandlinger uten TK ville ha ledet til. • Det betingede normative Coase-teorem Hvis man ønsker effektivitet, bør loven utformes slik at den reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler, særlig transaksjonskostnader.

5. 4 ”Skeptiske” normative utsagn (Hobbesutsagn) Loven bør utformes slik at den minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått. Hvis man ønsker effektivitet, bør loven fordele rettigheter til dem som verdsetter dem høyest. Eks: høye gjerdekostnader

Kap 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon Hovedtema 1: Høye TK som grunn for reguleringer • Hovedspørsmål – – Skal en regulering gjennomføres? • Pareto-kriteriet: lite velegnet • Kaldor-Hicks-kriteriet (med NKA) Hvor høy skal erstatningen være? • Ingen; reduksjon i salgsverdi, bruksverdi, gjenanskaffelsesverdi; ”full” Hovedtema 2: Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og erstatning • Kostnader ved reguleringer – Demoraliseringskostnader – Kompensasjonskostnader

6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon • 6. 1 Reguleringer og deres kostnader – Høye TK motiverer reguleringer – Reguleringskostnader lavere enn TK? • Blir grunnrenten ”oppspist” – Tidsprioritet, ressurssløsende kappløp og Homestead Act – Letevirksomhet • 6. 2 Offentlige reguleringer av åpne allmenninger – – – Begrensning av adgang Statlige eierretter Konsesjoner (informasjonsbehov) Salg av naturressurser Auksjoner

6. Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon (forts. ) • 6. 3 Arealplanlegging mv. - Inkonsistens • 6. 4 Eksempler på reguleringer – Radiofrekvenser – Hellefisk – Elefanter – Reker – Østers

6. 5 Nærmere om ekspropriasjon • Hovedspørsmål: – Når er rådighetsinnskrenkningen så omfattende at eieren skal få erstatning? – Hvor høy skal erstatningen være? • 6. 5. 1 Begrunnelser for ekspropriasjon – – Uakseptable selgerkrav Utnyttelse av høyt offentlig behov Høy verdsettelse av egen eiendom Ekspropriasjon eliminerer forhandlingskostnader • 6. 5. 2 Beregning av erstatningsbeløpet – Reservasjonspris? – Proporsjonalitetsprinsippet – Kaldor-Hicks-kriteriet mer presist • 6. 6 Dispensasjon fra reguleringer: – Proporsjonalitet og EMK

6. 7 Michaelman-effektivitet 6. 7. 1 Kostnader ved reguleringer (forts. ) • Demoraliseringskostnader: kostnader som oppstår hvis reguleringen gjennomføres uten at de som blir belastet, taperne, får noen erstatning: - det beløp som er nødvendig for å oppveie den ulempe som oppleves hos taperne og deres sympatisører av det forhold at reguleringen ikke kompenseres; og - nåverdien av tapt fremtidig produksjon hos taperne og deres sympatisører, og hos andre, som p. g. a. reguleringen, regner med at de selv senere kan bli rammet på tilsvarende måte. • Årsaker til DK - en enkel sak for myndighetene å gi erstatning - taperne oppfatter belastningen som urimelig - resultatet av nytte-kostnadsanalysen tvilsomt - belastningen for taperne ikke oppveiet av tapernes fordel av reguleringen - taperne antar at de aldri blir vinnere - taperne har liten politisk innflytelse

6. 7 Michaelman-effektivitet (forts. ) • Kompensasjonskostnader: Verdien av ressurser til beregning og kompensasjon for å unngå demoraliseringskostnader: • Årsaker til KK: - forhandlinger med berørte parter - administrasjon forbundet med reguleringen - dødvektstapet ved skattefinansiert betaling av erstatninger

6. 7. 2 Michelman-kriteriet Trinn 1: En regulering skal gjennomføres hvis: • (i) N>K • (ii) N-K>DK eller N-K>KK der –N = Nytten av reguleringen – K = Kostnader ved reguleringen – DK = Demoraliseringskostnader ved reguleringen – KK = Kompensasjonskostnader for reguleringen Trinn 2: Kriterium for kompensasjon – Hvis DK>KK skal det gis kompensasjon – Hvis DK<KK skal det ikke gis kompensasjon.

6. 7 Michaelman-effektivitet (forts. ) • Michelman-kriteriet stiller svakere krav enn Pareto-kriteriet • Michelman-kriteriet stiller strengere krav enn Kaldor-Hickskriteriet • Pareto-kriteriet blir oppfylt hvis DK>KK. Da vil taperne bli kompensert, og ingen ville ha foretrukket at reguleringen ikke ble satt i verk. • Michelman-kriteriet blir oppfylt også hvis DK<KK, d. v. s. når kompensasjon ikke gis. • Oppfyllelse av Kaldor-Hicks-kriteriet, d. v. s. N>K, er ikke nok for Michelman • Nettogevinsten, N-K, må altså kunne oppveie enten demoraliseringskostnadene eller kompensasjonskostnadene. • Kilden til demoraliseringskostnadene: "majoritetsutbytting"

Kap 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar 7. 1 Valg av rådighetsbeskyttelse • Eierbeskyttelse: hindre (fortsatt) krenkelse (fremoverskuende) – Uavkortet rett hos eier – Stansing, naturaloppfyllelse, restitusjon • Erstatningsansvar: ved tap pga krenkelse (bakoverskuende) – Rådighetsinnehaverens beskyttelse begrenset til erstatning • Inkompetanse: rådighet kan ikke overføres til andre • Calabresi og Melamend (1972): Property Rules, Liability Rules an Inalianability: One View of the Cathedral – Analyse av virkninger av forskjellig rådighetsbeskyttelse med betingede råd om valg av beskyttelse på forskjellige områder

7. 2 Transaksjonskostnader og effektivitet 7. 2. 1 – – – Coase-teoremet - talleksempel: Skadekostnader for kornprodusenten: 100 Gjerdekostnader for kjøttprodusenten: 65 Gjerdekostnader for kornprodusenten: 50 Fire former -for regulering av interessekonflikt:

7. 2. 2 TKs betydning (i) Ingen TK • • Uansett regel: Frivillig avtale med ansvar for gjerde hos kornprodusenten Ad fordeling: Eierrettighet best for den som har rettighet (ii) Høye TK • • Kan forhindre Pareto-effektiv avtale Betinget anbefalt regel: erstatningsansvar (unngår TK) 7. 2. 3 Domstolkostnader • • Antall saker for begge rådighetsbeskyttelser Gjennomsnittkostnader for begge rådighetsbeskyttelser 7. 2. 4 Usikkerhet • • Om erstatningsbeløp Om eierbeskyttelse 7. 2. 5 Samlet vurdering (effektive løsninger) • • • Eierrettigheter best innen tingsrett Erstatningsansvar best innen erstatningsrett Erstatningsansvar best ved offentlig regulering og ekspropriasjon (? )