Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum Loven og

Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum

Loven – og de andre rettskildfaktorene • • • Rettsspørsmål avgjøres av rettsregler Rettsregler fastsettes ved å bruke rettskildeprinsippene Rettskildeprinsippene er ikke skrevne, men er beskrevet i rettskildelæren Domstolene har en viktig rolle ved fastsettelse av rettskildeprinsippene Kan være tvil og uenighet blant jurister om hvilke rettskildeprinsipper som gjelder Rettskildeprinsippene: Relevansprinsippet: Hvilke kilder er det adgang til å legge vekt på? Slutningsprinsippet: Hvordan skal den aktuelle lovteksten forstås? Hvordan skal andre relevante faktorer tolkes? Vektprinsippet: Hvilken vekt skal de ulike faktorene tillegges hvis de drar i ulik retning? • Innen forvaltningsretten er lov- og forskriftstekster nesten alltid utgangspunktet når rettsspørsmål skal løses (alltid relevante og belyser mange rettsspørsmål) • Det er imidlertid ikke lovteksten alene som avgjør hvilke rettsregler som må anses å gjelde • Også andre rettskilder må alltid tas i betraktning, jf. eksemplene på listen ovenfor

Hierarki av «lover» Loven må være i samsvar med Grunnloven Forskrifter må være i samsvar med lovhjemmelen Grunnloven Formell lov (jf Grl § 75 flg) Forskrift (delegert lovgivningsmyndighet) • Sjelden problem at loven er i konflikt med Grunnloven • Langt mer praktisk at forskrift er i utenfor lovens hjemmel • Er det konflikt, er løsningen ofte å fortolke loven eller forskriften innskrenkende Eksempel på behov for å fortolke innskrenkende: Forholdet mellom pol § 13 og pof kap. 2

Loven • Loven er den viktigste rettskilden, er alltid relevant og har normalt stor vekt • Rettsstat – lovstat – demokrati • Lovteksten er utgangspunktet, og må ses i sammenheng med lovforarbeider (jf. «lovgiverviljen» ) • Regjeringen: Lovproposisjoner (Prop. L) • Stortinget: Komitéinnstillinger (Innst. L) • Er lovutredninger lovforarbeier? (jf. NOU mv) • Lovens etterarbeider: Uttalelser i Stortings- og regjeringsdokumenter om hvordan loven skal forstås mv ( «kommer an på» , normalt liten vekt)

Lovens formål • Lovens formål er retningsgivende fortolkningen • Lovgiver gir ofte uttrykk i § 1 for hva de ønsker å oppnå med loven: «Lovens formål er å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning. » (helseforskningsloven) • Men ganske ofte vil lovgiver motstridende ting samtidig, og formålet kan gi liten veiledning: «Formålet med loven er å legge til rette for innsamling og annen behandling av helseopplysninger, for å fremme helse, forebygge sykdom og skade og gi bedre helse- og omsorgstjenester. Loven skal sikre at behandlingen foretas på en etisk forsvarlig måte, ivaretar den enkeltes personvern og brukes til individets og samfunnets beste. » • Formålet med loven kan også fremgå av lovforarbeidene

Reelle hensyn • Rettsanvendelsen skal i utgangspunktet ikke variere fra person til person • Likevel kan rettsanvenderen, i tillegg til å utlede argumenter fra rettskildene, ta «reelle hensyn» , dvs. argumentere ut i fra rimelighet, rettferdighet, konsekvenser mv. • Reelle hensyn er særlig viktige når rettskildene ikke gir sikre svar

Praktisk lovtolkning I • Begynne med å kartlegge hva som finnes av aktuell lovgivning på området • Hva er det saklige virkeområdet for de relevante lovene vi har funnet? (eksempel personvern i helsesektoren: pasientjournalloven, helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helseforskningsloven, bioteknologiloven, personopplysningsloven) • Hva er «arbeidsdelingen» mellom lover innen samme felt? • Hva er det saklige virkeområdet for hver lov? • I hvilken grad viser lovene til hverandre? • Lovgivningens fragmentariske karakter: finn «bitene» og sett dem sammen! • Hvilke deler av de aktuelle lovene er aktuelle for min problemstilling? • Hvordan hører disse delene sammen?

Praktisk lovtolkning II • Les de aktuelle lovbestemmelsene og fortolk dem ut i fra ordlyden • Vær særlig oppmerksom på «kontekst» : formålsbestemmelse, legaldefinisjoner og overskrifter på deler, kapitler og paragrafer • Utgangspunktet fortolkningen er «vanlig norsk» , men ta høyde for muligheten av at den språklige konteksten er «jusspråk» , særlig fagspråk, begreper fra direktiver, konvensjoner mv • Foreligger det flere fortolkningsalternativer, bør normalt det alternativet som best realiserer formålet med loven velges

Praktisk lovtolking III • Når lovteksten er fortolket, kan en undersøke andre rettskilder • I forvaltningsretten er det særlig aktuelt å bruke lovforarbeider (og statsrådsforedrag og høringsnotater forskrifter), innstillingen fra vedkommende Stortings-komité, rettspraksis (særlig fra HR), særlige forvaltningsmyndigheters praksis (jf. Personvernnemnda og trygderetten), samt uttalelser fra Lovavdelingen og Sivilombudsmannen • Lovgiver legger ofte vekt på at lovteksten ikke skal bli for lang, og viktig informasjon kan derfor være plassert i «merknader til den enkelte bestemmelse» i Prop. L. Dette er ofte en viktig rettskilde; les alltid disse merknadene!

Praktisk lovtolkning IV Hvis du utleder rettsregler som kommer i motstrid med hverandre, må denne motstriden løses Prøv om det er mulig å harmonisere. Er det nødvendig å forstå bestemmelsene som motstridende? Er det ikke mulig å eliminere motstriden; bruk prinsipper for å prioritere: • Lex superior (trinnhøyere regler går foran trinnlavere) • Lex specialis (spesiell lov går foran generell lov) • Lex posterior (den nyeste loven går foran eldre lov)