Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken Dag Wiese Schartum

Standarder som styringsmiddel i forvaltningspolitikken Dag Wiese Schartum

Hva er en standard? • En standard er – generelt sett – en felles oppfatning av hvordan noe skal løses, og som (gjerne) kommer til uttrykk i normerende dokumenter (i form av spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger) • Standard definisjon av «standard» ”Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. ” (NS-EN 45020: 2006, pkt. 3. 2) … og standardisering er følgelig den prosessen som fører frem til en standard

Hvem fastsetter standarder? • Standardiseringsorganisasjoner på internasjonalt, regionalt og nasjonalt nivå • Eks. : , internasjonalt: The International Organization for Standardization (ISO), Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE), og he World Wide Web Consortium (W 3 C) • Eks. : regional: The the European Committee for Standardization (CEN) • Eks. : nasjonalt: Standard Norge, British Standards mv. • Offentlige myndigheter, jf. Standardiseringsrådet (nedenfor) • «Faktiske standarder» , dvs. spesifikasjoner som aksepteres av eller påtvinges et flertall brukere, f. eks. MS Windows produkter

Hvordan fastsettes standarder? De ulike standardiseringsorganisasjonene har gjerne egne regler som fastsetter krav til standardiseringsprosessen Tre sentrale prinsipper for standardiseringsarbeidet i Standard Norge Åpenhet • Alle berørte interesseparter som bedrifter, myndigheter, forbrukere, forskningsinstitusjoner og arbeidstakere kan delta i standardiseringsarbeidet. Frivillighet • Standardiseringsarbeidet er basert på frivillig deltakelse fra de berørte parter. Selve arbeidet foregår etter regler og retningslinjer som alle må følge. Konsensus • Standarder skal utarbeides med det som mål å komme fram til størst mulig grad av enighet, men ikke nødvendigvis enstemmig oppslutning om det endelige resultatet.

Forvaltningsstandarder IT-standardforskriften § 2 boksav b: «forvaltningsstandard: standard gitt av en relevant myndighet om at gitt standard skal legges til grunn for hele eller større deler av forvaltningen» Vi kan skjelne mellom • Pålagte standarder • i IT-standardforskriften • I annen lov eller forskrift (arkivlova, e. Forvaltningsforskriften) • i hht instruks • Anbefalte standarder, jf. Referansekatalogen

Hvordan får (forvaltnings)standarder effekt? • Er ofte frivillig å bruke • Instrukser kan være listet opp som anbefalte (jf. Referansekatalogen, herunder ELMER rettet mot innbyggere) • Det kan gis instruks om at en standard skal følges (jf. Digitaliseringsrundskrivet, avsnitt 1. 8: «På områder som ikke dekkes av de obligatoriske standardene, bør virksomheten benytte de anbefalte standardene. » • Lover og forskrifter mv kan uformelt vise til standarder som eksempel på hva som er tilfredsstillende etterlevelse av lovkrav mv. • Lov, forskrift mv. kan uttrykkelig fastsette at en standard skal gjelde • Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning • Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)løsninger, § 4: Krav til at nettløsninger skal samsvare med standard Web Content Accessibility Guidelines 2. 0 • e. Forvaltningsforskriften § 15 annet ledd: Virksomheten ha internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder • Arkivforskriften § 2 -9: Krav til bruk av Norsk arkivstandard (NOARK)

IT-standardforskriften Hovedinnhold • Obligatoriske standarder for • • • tekstdokumenter på offentlige nettsider (§ 4) tekstdokumenter som vedlegg til e-post (§ 5) multimediainnhold på offentlige nettsider (§ 6) utforming av næringslivsskjema på offentlige nettsider (§ 7) for tegnsett ved utveksling av informasjon mellom offentlige virksomheter og med innbyggere og næringsliv (§ 8) • Krav til • tegnsett i interne systemer (§ 9) • elektronisk faktura og kreditnota (§ 10)

Standardiseringsrådet § 3 Standardiseringsrådet er et rådgivende organ for Direktoratet forvaltning og IKT (Difi) og består av representanter fra statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Standardiseringsrådet har en rolle som tilrettelegger og pådriver for systematisk bruk av IT-standarder mellom og i forvaltningen. Standardiseringsrådet skal gi anbefaling til Difi om hvilke IT-standarder som bør legges til grunn i forvaltningen. Standardiseringsrådet skal primært beskjeftige seg med standarder som har relevans for en stor bredde av offentlige aktører. Forslag til standarder skal publiseres på internettsiden til Direktoratet forvaltning og IKT (Difi) og skal være tilgjengelig på www. standard. difi. no.

Hovedtrinnene ved fastsettelse av forvaltningsstandarder Hva gir størst samordningseffekt? Alle kan foreslå Diskusjon Forankring Anbefaling Behandlig i Difi Kommer an på: • Forprosjekt • Vurdering av konkrete forslag • Forslag til standard Bl. a. høring og beslutning I Difi eller regjeringen

Bruksområder i Referansekatalogen Anbefalte standarder: • Arkivstandarder • Protokoller for grunnleggende datakommunikasjon • Begrepsanalyse og definisjonsarbeid Termlosen (Utgis av Språkrådet. Gir grunnleggende innføring i begrepsanalyse • terminologiarbeid) Publisering av multimediainnhold på og • Beskrivelse av datasett og Standard for begrepsbeskrivelser offentlige nettsider v. 1. 0. datakataloger Standard for begrepskoordinering v. 1. 0. • Publisering av tekstdokumenter • Bruk av PKI med og i offentlig sektor • Sikre kommunikasjonskanaler (VPN) • E-bøker (store dokumenter) • Skjema på offentlige nettsider • Elektronisk handel (E-handel) • Helse - referansekatalogen for e-helse • Standardavtaler i offentlig sektor • Tegnsett • Internkontroll/ styringssystem/ ledelsessystem for informasjons • Tilgjengelighet (universell utforming) sikkerhet • Utveksling av tekstdokumenter • Nettleserbaserte tjenester • Videokonferanse

Strukturen i Standard for begrepsbeskrivelser v. 1. 0. • Obligatoriske elementer: • • • Identifikator Anbefalt term Definisjon Kilde Fagområde Gyldig fra Ansvarlig virksomhet Språk Klassifikasjon Versjon • Anbefalte utvidelser • Relaterte begreper • Kommentar Eksempel på utfylling av standard for begrepsbeskrivelser, basert på SSBs metadataportal (www. ssb. no/metadata/) Identifikator: http: //www. ssb. no/metadata/conceptvariable/vardok/1246/ Anbefalt term: driftsform for jordbruksbedrift Definisjon: klassifikasjon som baserer seg på hvilken andel de ulike plante- og husdyrproduksjonene utgjør av bedriftens totale produksjon Kilde: Eurostat-forordning Fagområde: 10. 04. 10 Jordbruk, jakt, viltstell Gyldig fra: 1999 -07 -31 Ansvarlig virksomhet: SSB Språk: nb Klassifikasjon: For å beskrive driftsform for jordbruksbedrift brukes ”Klassifisering av jordbruksbedrifter etter driftsform 1999” Relaterte begreper: Standard dekningsbidrag (lenke til dette begrepet) Kommentar: Inndelingen i driftsformer er hierarkisk oppbygd med 4 nivå. Innen et nivå er produksjonen spesialisert dersom en produksjon utgjør mer enn 2/3 av den totale produksjonen. Ellers er produksjonen kombinert. Driftsforminndelingen med standard dekningsbidrag som felles måleenhet for de ulike produksjonene brukes av alle EU/EØS-land. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utfører beregningene av standard dekningsbidrag for de ulike plante- og husdyrproduksjonene i Norge.