Om disponere masteroppgaver Dag Wiese Schartum Litt generelt

Om å disponere masteroppgaver Dag Wiese Schartum

Litt generelt om å disponere • Disposisjonen må ha en klar "retning” – (streng relevansvurdering ift problemstillingen) • Utfordringen er ofte å skape fruktbar dynamikk – Disposisjonen bør sørge for at elementer settes samme som gjør at det skapes ”spenninger” og grunnlag for diskusjon – Tilsynelatende motsetningsfylte saksforhold – Motstående teoretiske tilnærminger • Disponering: avveining mellom struktur og flyt – Ikke ”drep” fremstillingen med mange overskrifter og fininndeling – Likevel viktig å ha en tydelig struktur, som hovedsaklig bør være hierarkisk – Ofte lurt å ”disponere i margen” for lettere å kunne sjekke at innholdet i teksten er i samsvar med disposisjonen

Noen ”standardelementer" – – – – – Aktualitet Problemstilling Oversikt over fremstillingen Metode Forskningsstatus Faktisk beskrivelse (case) Teoriredegjørelse Teorianvendelse Konklusjoner Standardelementene (ovenfor) kan kombineres på mange måter

Aktualitet og problemstilling • Aktualitet/motivasjon kan ofte stå først • Problemstillingen er sjefen!! – Alt i oppgaven skal være begrunnet i problemstillingen • Problemstillingen kan gjerne settes opp: – – Punktvis, gjerne som hoved- og delproblemstillinger Kan benytte hypoteser (jf Haug), men ikke nødvendig Mulig å bruke gjennomgående figur (Harket) Punktene/figuren bør kommenteres/diskuteres i påfølgende saksprosatekst • Problemutvikling – Problemstillingen kan settes opp i to etapper – Problemutviklingen kan skje ved hjelp av beskrivelse av case og/eller teori • Problemavstemming – I begynnelsen er problemstillingen foreløpig – Problemstillingen kan endres under veis (skjer ofte) – Kan være aktuelt med en forholdsvis åpen problemstilling som utgangspunkt – Problemstillingen blir ofte ferdigstilt til slutt

Oversikt over fremstillingen • Ofte vellykket med oversikt over problemstillingen til slutt i innledningskapittelet • Oversikten bør ikke primært angi innholdet i kapitlene, men logikken i disposisjonen! – Du forklarer hvordan du har tenkt da oppgaven ble disponert – Gjelder særlig logiske sammenhenger, rekkefølger, vektlegginger mv • På lignende måte kan du “holde leseren i hånden” ved avslutningen og/eller innledningen til hvert kapittel – Du minner mao leseren på hvordan oppgaven er komponert og begrunnelsen for innholdet (ift problemstillingen)

Metode • Metoden kan være avsnitt i første kapittel, for eksempel rett etter problemstilling – (“Dette er problemstillingen, slik vil jeg undersøke det”) • Metoden kan også være kapittel 2 – (nærliggende å velge dersom du står overfor omfattende gjennomgående metodeproblem) • Behandlingen av metodespørsmål kan være felles eller separat – Gjennomgående metodespørsmål kan gjerne behandles felles i kapittel 1 eller 2 – Særlige metodespørsmål kan gjerne behandles separat der de er aktuelle – I kapittel 1 eller 2 bør det i tillegg sies noe om hvorledes metodespørsmålene er plasserte • Metodedelen vil/bør/kan ofte innbefatte – – Refleksjoner knyttet til den tverr-/flerfaglige tilnærmingen Om en kvalitativ og/eller kvantitativ metode Om kildekritisk tilnærming (jf særlig dokumentstudier) Om håndtering av rettskildemateriale/juridisk metode

Forskningsstatus • Forskningsstatus kan: – – – være et eget punkt være en intergrert del av problemstillingen bør angi rammene for den forskningen som er undersøkt trenger ikke å være omfattende redegjørelse (utvalg) kan med fordel ta utgangspunkt i det teoriområdet mv som den teorien du planlegger å anvende i oppgaven tilhører – undersøkelse av forskningsstatus på området kan begrunne en (kort) nærmere redegjørelse for hvilken informasjonssøking som ligger til grunn for “status”

Faktiske beskrivelser, teoriredegjørelse og anvendelse • Ofte ikke lurt å ta for seg hvert “hele element” ad gangen – (all teoriredegjørelse, all faktisk beskrivelse, all teorianvendelse på den hele den faktiske beskrivelsen) • Mulig å veksle på mange måter, f. eks. : – Generell presentasjon av teori og de særlige teoretiske spørsmålene som aktualiseres i oppgaven – Oversikt over caset (virksomhet, organisering, rettslig regulering mv) – Aspekter ved caset i lys av utvalgte deler av teori og derpåfølgende drøftelse og delkonklusjoner – Oppsummerende refleksjoner og konklusjoner • Styrende hensyn – Tydelig struktur – Løfte frem vesentlige sider av problembehandling ved hjelp av disposisjonen – Enkle og lettleste henvisningsstrukturer

Konklusjoner • Konklusjoner bør normalt ikke ha preg av oppsummering • Konklusjoner skal gi svar på – problemstillingen(e) og eventuelle hypoteser, og/eller – hva du anser som anbefalte handlinger mv (veien videre), og/eller – behovet for videre forskning • Konklusjonen kan gjerne (også) knytte tilbake til aktualitet, forskningsstatus mv; og innebærer ofte at en går “et trinn opp” • Viktig å bruke en tekstoppsett som gjør at viktige elementer i konklusjonen kommer klart frem – – Overskrifter Tekstavsnitt Kulepunkter mv