Likestrm l Ems elektromotorisk spenning s 15 Kjemisk

  • Slides: 17
Download presentation
Likestrøm l Ems – elektromotorisk spenning (s. 15) – Kjemisk (batteri) – Mekanisk (generator)

Likestrøm l Ems – elektromotorisk spenning (s. 15) – Kjemisk (batteri) – Mekanisk (generator) – lys strøm (solcelle) E Ri R

Likestrøm forts. l l Så lenge strømmen ikke skifter retning, har vi en likestrøm,

Likestrøm forts. l l Så lenge strømmen ikke skifter retning, har vi en likestrøm, selv om den varierer. Skifter derimot strømmen retning, da har vi en vekselstrøm.

Kraftlinjer og elektrisk felt Strømførende leder feltet avtar med avstanden fra lederen l l

Kraftlinjer og elektrisk felt Strømførende leder feltet avtar med avstanden fra lederen l l Kraftlinjene gir en magnetisk fluks Tettheten på feltet avgjør styrken, flukstetthet

Elektromagnet Det er tre måter å øke feltet på: 1. Øke antall vindinger 2.

Elektromagnet Det er tre måter å øke feltet på: 1. Øke antall vindinger 2. Øke strømmen 3. Føre inn en jernkjerne

Mekanisk – ems (s. 23) l e=B·v·l·n e=ems B=flukstetthet v=hastigheten fluksen endrer seg med

Mekanisk – ems (s. 23) l e=B·v·l·n e=ems B=flukstetthet v=hastigheten fluksen endrer seg med l=lengden av sløyfa i magnetfeltet n=antall tørn

Generering av vekselspenning

Generering av vekselspenning

Enfasevekselstrøm - begreper l l l l Periode T=1/f (s) Frekvens f=1/T (Hz, 1/s)

Enfasevekselstrøm - begreper l l l l Periode T=1/f (s) Frekvens f=1/T (Hz, 1/s) Amplitudeverdi (peak) û Topp til topp (peak-peak) utt upp Effektivverdi Middelverdi Gjennomsnittsverdi

Enfasevekselstrøm

Enfasevekselstrøm

Viser (s. 25)

Viser (s. 25)

Resistoren – resistiv belastning Ohms og kirchoffs lover gjelder også for vekselstrøm. Når belastningen

Resistoren – resistiv belastning Ohms og kirchoffs lover gjelder også for vekselstrøm. Når belastningen er resistiv, brukes de nøyaktig som ved likestrøm. Kopler vi inn en belastning som ikke er resistiv, må vi ta hensyn til faseforskyvning. (Strømmen settes som referanse)!

Aktiv effekt l l l For likespenning har vi P=UR·I Det samme gjelder for

Aktiv effekt l l l For likespenning har vi P=UR·I Det samme gjelder for vekselstrøm, men det er effektivverdien av strømmen og spenningen vi snakker om! Den effekten som blir utviklet i en resestive belastning kaller vi aktiv effekt

Kondensatoren - kapasitiv belastning Spenningen kommer 90° etter strømmen

Kondensatoren - kapasitiv belastning Spenningen kommer 90° etter strømmen

Kondensatoren – reaktiv effekt l Effekt er et produkt av strøm og spenning. For

Kondensatoren – reaktiv effekt l Effekt er et produkt av strøm og spenning. For en kondensator er spenningen maks når strømmen er null og omvendt. Kondensatoren virker kun som en lagringsstasjon for ladninger. Vi sier at effekten i kondensatoren er reaktiv. Reaktiv er motsatte av aktiv og vi kan ikke få reaktiv effekt til å utføre arbeid. QC=UC·IC(VAr)

Kondensatoren – reaktans l l Den type motstand kondensatoren utgjør i vekselstrømkretser, kaller vi

Kondensatoren – reaktans l l Den type motstand kondensatoren utgjør i vekselstrømkretser, kaller vi kapasitiv reaktans. I formler brukes betegnelsen XC. Ohms lov for kondensator blir da: UC=IC·XC Videre har vi: XC=1/( ·C) eller, XC=1/(2· ·f·C) ( = 2· ·f)

Spolen – induktiv belastning Spenningen ligger 90° foran strømmen

Spolen – induktiv belastning Spenningen ligger 90° foran strømmen

Spolen – reaktiv effekt l Det samme gjelder for spole som for kondensatoren, men

Spolen – reaktiv effekt l Det samme gjelder for spole som for kondensatoren, men her er det et felt i stedet for ladninger. Vi har: QL=UL·IL(VAr)

Spolen – reaktans l l Den type motstand spolen utgjør i vekselstrømkretser, kaller vi

Spolen – reaktans l l Den type motstand spolen utgjør i vekselstrømkretser, kaller vi induktiv reaktans. I formler brukes betegnelsen XL. Ohms lov for spolen blir da: UL=IL·XL Videre har vi: XL= ·L eller, XL=2· ·f·L ( = 2· ·f)