Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling

Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for Psykisk helsearbeid

Tre utgangspunkt n Kvalitativ metode har lavere vitenskapelig standing - særlig innen det medisinske feltet u selv om det kliniske skjønnet og den faktiske behandlingen flommer over av det n Det er lett å gjøre en dårlig kvalitativ undersøkelse u men vanskelig å gjøre en god u og dessverre har det vært for mye av det første n Primært på jakt etter fenomenets mangetydighet u mindre på utbredelse

Ulike metoder n Observasjon u passiv n Intervjuer u det n og deltakende observasjon semistrukturerte intervju, fokusgrupper Dokumentanalyse, historiske kilder u som jeg ikke sier noe om her

Hensikt med de ulike metodene n n I intervjuer som regel å avdekke ulike aktørers perspektiv på fenomenet I observasjon å avdekke ulike aspekter ved et fenomen

Utvalget - Hvor skal man hente informasjonen? n Kvalitative utvalg er strategiske - ikke tilfeldige u Man velger ut fra hva man tror best vil belyse problemstillingen u og det gir intet grunnlag for statistisk generalisering u Men kan derimot åpne opp for teoretisk generalisering F Goffmans asylum er et godt eksempel

Utvalget - forts. n Ifølge Patton (1980) finnes det 15 ulike kvalitative utvalgsstrategier (tre eks. ) u Maksimal variasjon - de med antatt størst forskjell u Snøballmetode - ”kjenner du noen andre som kan mye om dette” u Ekstreme case - de man antar har størst avvik

Metodetriangulering (Denzin) n En variant av metodetriangulering er ”within method triangulering” u kombinere ulike kvalitative metoder eksempelvis intervjuer og observasjon

Intervjuet n Ulik grad av strukturering u fra det åpne livsløpsintervjuet til det basert på en semistrukturert intervjuguide u det siste sikrer en helt annen grad av sikkerhet for at man berører de tema som er sentrale

Fokusgruppeintervjuet n n Grupper som kan belyse fenomenet To utvalgsstrategier - med hver sine styrker og svakheter u ulike aktørgrupper i samme fokusgruppe (leger, sykepleiere, ledere) - for å oppnå en ”synergi”. Ulempe - fare for posisjonering u Samme aktørgruppe - flere fokusgrupper for å fange dybde/mangfold innen en. Ulempe - oppnår ikke synergi n 2 bør ”intervjue” - en spørre - en organisere u tungt å håndtere alt alene

Intervjuet n Hva skal vi spørre om - avgrens til det som er det mest sentrale u viktig - fordi vi i de fleste tilfeller har en viss tidsramme u forberedes gjennom to strategier F hva vet vi fra før gjennom litteratur - hva er viktige elementer? F Hva tenker vi selv er viktige forhold - analyse av egen forforståelse u Dilemma - sammenlignbarhet på tvers av intervjuene opp mot det å kunne gå i dybden på det unike

Observasjonen n Den passive u en n observerer det som skjer Den deltakende u en deltar i det livet en skal observere - og observerer samtidig

Intervjueren/observatøre n som subjekt n En vanlig feilkilde både i datainnsamling og dataanalyse er at man ikke skiller tydelig mellom egne oppfatninger og situasjon/informant - og da finner man gjerne det man mente på forhånd u fordrer at an har analysert egen posisjon på forhånd - og tilstreber en analytisk distanse til dette

Noen praktiske råd n Anbefaler varmt å bruke opptaksutstyr og skrive ut i tekstprogram u Slipper å måtte skrive ned alt underveis u lettere å analysere elektronisk senere u NB! - det finnes mye dårlig utstyr på markedet u Utskriving tar lang tid - kostbart - legg inn i prosjektsøknaden n Legg mye arbeid ned i forberedelsene (intervjuguide) u prøv gjerne ut - og drøft med andre

Avslutning n Kvalitative metoder er en utrolig rik kilde til ny kunnskap u særlig hvis man klarer å bevare det nysgjerrige barnet i seg