Kapittel 4 Lyd Frode Eika Sandnes Universell utforming

Kapittel 4: Lyd Frode Eika Sandnes, Universell utforming av IKT-systemer: brukergrensesnitt for alle, Universitetsforlaget, 2011.

Motivasjon • Hørsel viktigste sans etter synet i kontekst av brukergrensesnitt • Lyd del av brukergrensesnitt siden «begynnelsen» med BELL (ASCII kode 7), i spill og multimedieavspilling. • For brukere uten syn er lyd en viktig informasjonskanal

Lyd • Lyd er trykkbølger som reiser igjennom luft, vann eller andre materialer • Trykkbølgene har forskjellige frekvenser som oppleves som forskjellige tonehøyder • Vi hører tonehøydene ved at hår i forskjellige lenger i indreøret koblet til nerveceller responderer på forskjellige frekvenser ved å vibrere

Hørsel

Intensitet og tekstur • Intensitet: hvor kraftig vibrasjonene slår ut, dvs. amplituden. • Tekstur: sammensetning av forskjellige frekvenser som gir lyder sine unike særpreg.

Aldringsprosessen • Hørsel reduseres med økende alder ved at hårene dør. • Det er de høyeste frekvensene som forsvinner først.

Lyd i brukergrensesnitt • Earcons: gjenkjenbare syntetiske lyder, brukes til å signalisere hendelser som mottak av epost • Lydikoner: gjenkjennbare lyder basert på opptak av faktiske lyder • Soundscapes: lyder i spill, virtuell virkelighet og simuleringer som endrer seg med brukerens bevegelser (slags bakgrunnslyd)

Skjermlesere • En skjermleser tolker innholdet på skjermen • Syntetisk tale brukes til å lese innholdet høyt (eller presenters via punktskrift) • Nyttig for brukere med sterkt nedsatt syn eller brukere med lese- og skrivevansker • Krever trening. Trente brukere kan lytte til kunstlig tale med opptil 300 ord per minutt • Grafiske brukergrensesnitt en utforming dersom de har ikke-tekstlig innhold

Syntetisk tale • Stor variasjon på kvalitet på stemmene • Mange ekspertbrukere foretrekker enkle stemmer: hastighet og tydelighet viktigere enn naturtrohet • Talesyntese er ikke trivielt fordi uttale avhenger av kontekst. Bokstaver uttales forskjellig i forskjellige situasjoner, og med forskjellig trykk og tonefall – U i «gutt» versus «unge» – D i «brød» versus «nød» – «kjeller» i underetasjen versus «Kjeller» i Akerhus • Uttale kan være tvetydig – Engelske «read» som «to read» eller «has read»

Flerspråklighet • Nettsider kan ha en blanding av språk. Dette kan by på utfordringer • Html har en lang attributt som kan brukes til å spesifisere hvilket språk en tekst er på. • Dette gjør at skjermleseren kan koble inn riktig stemme for språket slik at utalen blir riktig

Styring av skjermleser • For å gi brukere av skjermlesere kontroll er det viktig å bruke riktig semantisk koding. • Skjermlesere gir brukeren kontroll over hva som skal leses, overskriftene, paragrafene, hyperlenkene, bildetekstene etc. • Brukeren kan avbryte opplesning og hoppe frem og tilbake mellom elementene i en liste, for eksempel paragrafer • Skjermleseren varsler om brukeren kommer til et skjema.

Skjermleserøkt

Innhold tilpasset skjermlesere • Viktig at teksten på titler, overskrifter og hyperlenker er korte og beskrivende slik at det blir enklere å navigere • Bruk front loading – det viktigste poenget først • Organiser informasjon i lister (som kan navigeres hurtig) • Tenk sekvensiell prosessering: rekkefølgen er viktig • Unngå todimensjonale strukturer

Navigering • Nyttig at navigeringsmulighetene kommer opp tidlig. • Kan også være irriterende å høre navigeringsmulighetene først på hver side • En mulighet er å ha en enkel «hopp over navigering» mulighet.

Tabeller • Tabeller er todimensjonale strukturer. • Om de leses opp sekvensielt gir det ikke mening, for eksempel

Tabeller • Sekvensiell opplesning ( «var prisen på alternativ 2 225 eller 141? » ) – «Alternativ høyde lengde Pris 1 176 130 129 2 158 141 225 3 167 175 369» • Med korrekt kodede hodefelt – «Alternativ 1: høyde 176, lengde 130, Pris 129. Alternativ 2: høyde 158, lengde 141, Pris 225. Alternativ 3: høyde 167, lengde 175, Pris 369. » • Viktig å bruke kodede hodefelt for kolonner og rader • Også lurt med en oppsummering av tabellen • Brukeren kan også navigere i tabellen med pilstastene

ASCII grafikk er todimensjonal • ASCII grafikk gir ikke mening for skjermleserbrukere

Tekstalternativ • All visuelt bærende informasjon ha et tekstalternativ • Image markøren har en alt-attributt • For eksempel: bilde av statsministeren – «Fotografi av statsministeren» – «Fotografi av en avslappet og smilende statsminister på talerstolen i Stortinget» • Omfanget av detaljer i beskrivelsen er en vurderingssak. • Mange nettsteder mangler tekstalternativer

Feil bruk av tekstalternativer • Enkelte fyller inn alt-attributten for å tilfredsstille validatorene, eller det gjøres av verktøyene til designerne • Eksempler – Tomt tekstalternativ (alt=””) – filnnavnet til bildefilen (DSC 00456. JPG) – Tall – Eierskapsinformasjon – Pynteinfo (linje, dot, etc) • Inspiser nettsider for å finne flere eksempler!

CAPTCHA • Mange nettløsninger bruker CAPTCHA • Visuelle CAPTCHA kan ikke brukes med skjermlesere • Det finnes lydbaserte CAPTCHA (selv om disse ikke er av tilfredsstillende kvalitet i skrivende stund)

Synstolkning • Bakgrunnslyder og scener uten tale kan være vanskelig å tolke uten kontekst. • Synstolkning går ut på å gi en tekstlig eller verbal beskrivelse av hva som skjer i en scene. • Det selges blant annet spillefilmer med synstolkninger på separate lydspor.

Uten synstolkning Bakgrunnslyd: Klong klong Mann: Hmm…hva gjør jeg nå Dame: Velkommen til billettsalg. Trykk for å starte. Mann: Hmm…

Med synstolkning Bakgrunnslyd: Mann: Dame: Mann: Klong klong [Vi er innendørs på en stasjon og ser en betalingsautomat med en sort skjerm. En mann i dress i femtiårene kommer gående over til automaten. ] Hmm…hva gjør jeg nå [Mannen trykker på skjermen. Skjermen lyser opp. ] Velkommen til billettsalg. Trykk for å starte. [Mannen trykker på skjermen. Skjermbildet skifter til en meny med to valg, enkelbillett og periodebilett. ] Hmm… [Mannen velger enkelbillett. Skjermbildet skifter til betalingsmeny. ]

Styring av lyd • Enkelte nettsider har slash-sider med animasjoner, video og lyd • Lyden kan konkurrere med lyden fra skjermleser. • Lyder over 3 sekunder – Må kunne stoppes eller pauses, eller – Lydnivået må kunne justeres separat fra den syntetiske talen. • Video skal per konvensjon ikke starte automatisk • Automatisk avspilt lyd kan også være svært forstyrrende for enkelte brukere med fokuseringsvansker eller konsentrasjonsvansker

Bakgrunnslyd • Helst ikke bakgrunnslyd, eller • Volumet på bakgrunnslyden må kunne justeres, eller • Bakgrunnslyden må være 20 d. B lavere en forgrunnslyden • 20 d. B betyr i praksis at lyden er 10 ganger så lav som forgrunnslyden (faktisk styrke)