MIM OG THERAPLAY I KLINIKKEN MED KLINISK EKSEMPEL

MIM OG THERAPLAY I KLINIKKEN, MED KLINISK EKSEMPEL. INTRODUKSJON PÅ NORDISK SPE-BARNSKONFERANSE, 12. SEPTEMBER, TRONDHEIM. HANNE DAHLIN, SPESIALIST I KLINISK PSYKOLOGI, SERTIFISERT THERAPLAY PRACTITIONER

HVA ER MIM (MARSCAK INTERACTION METHOD)? • EN STRUKTURERT, OPPGAVE-BASERT METODE FOR Å OBSERVERE OG EVALUERE RELASJONEN MELLOM TO INDIVIDER ( DYADER, FAMILIER, PAR) • NAVNET PÅ DEN INNLEDENDE EVALUERINGSMETODEN TILHØRENDE THERAPLAY, SOM DANNER GRUNNLAGET FOR VIDERE BEHANDLINGSPLANLEGGING. • THERAPLAY ER EN INTERAKSJONSORIENTERT TILKNYTNINGSBASERT INTERVENSJON (WWW. TEHARPLAY. ORG) • Kan også brukes som en selvstendig intervensjonsmetode.

BRUKSOMRÅDER, AKTUELLE POPULASJONER, IFT MIM • BRUKES BÅDE VED ANTATT LAV-RISIKO OG KJENTE HØY-RISIKO DYADER – DER MAN HAR ALLIANSE MED FORESATTE. ULIKE OPPGAVE-SETT LAGET FOR 0 -18 ÅR, FAMILIER OG PAR. • KOMMUNALE TJENESTER: HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG I BARNEVERN • INSTITUSJONER OG FAMILIEVERN: EGNET PÅ MØDRE-HJEM, FAMILIESENTRE, FAMILIEAVDELINGER I STATLIG BARNEVERN OG RUS-OMSORG. BRUKES PÅ FAMILIEVERNKONTORENE I SVERIGE, FINLAND OG DANMARK. • BARNEPSYKIATRI: GENERALIST POLIKLINIKKER OG SENGEPOSTER

INDIKASJONER/KONTRAINDIKASJONER • INDIKASJONER: GJØRES ALLTID I SAMARBEID MED FORESATTE, MINIMUMS-ALLIANSE OG EN DEFINERT DELT MÅLSETTING MED FORESATTE - OM SPØRSMÅLBEKYMRINGER DE HAR I FORELDREROLLEN IFT DET AKTUELLE BARNET (VÅR OPPGAVE Å INVITERE OSS AKTIVT INN I DET VANSKELIGE) • KONTRAINDIKASJONER: FORELDREPROBLEMATIKK: UTRYGTUSTABILT OMSORGSMILJØ (PÅGÅENDE MISHANDLING, UKONTROLLERT SINNE ) OG/ EL ALVORLIG PSYKISK UHELSE HOS FORESATTE, FORELDRE MED SVÆRT LAV MENTALISERENDE FUNKSJON OG UTEN INTERESSE EL KAPASITET I Å SE BARNET. AKUTT KRISE I OMSORGSSITUASJONEN, I FORELDEREN EL I PAR-RELASJONEN. HOS BARNET: MISTANKE OM PSYKOSE, UKONTROLLERT ALVORLIG UTAGERINGSELVSKADING. AKUTT MEDISINSK KRISE.

MIM I PRAKSIS 1. DETERMINING ‘RESEARCH QUESTION’: HVA ER DET VI LURER PÅ OG BØR FINNE UT MER OM ? 2. INTRODUCING MIM TO PARENTS 3. PRE INTERVIEWING PARENTS 4. FILMING MIM’S 5. ASSSESSING OBSERVATIONS QUALITATIVE QUANTITATIVE (EIS SCALES) 6. PLANNING REFLECTIVE FEEDBACK & CONDUCTING FEEDBACK TO PARENTS ( OFTE 2 SESSIONER) 7. PLANNING NEXT STEPS

PRE INTERVIEWING • ATTACHMENT BACKGROUND (CURRENT STATE OF MIND) • CO-PARENTING ISSUES • RELATIONAL HISTORY (INCLUDING PREGNANCY, EARLY YEARS HISTORY) • CURRENT VIEW OF THE CHILD (REPRESENTATIONS OF THE CHILD) • CURRENT UNDERSTANDING OF THE CHILD’S BEHAVIOR AND THE RELATIONSHIP BETWEEN QUALITY OF INTERACTION AND THE CHILDS BEHAVIOR/DEVELOPMENT ( =REFLECTIVE SKILLS) Saara Salo/Ph. D/Pilke-Clinic/2018

MIM-ADMINISTRASJON • SETTING • ON FLOOR (MAT AND PILLOWS ) OR SEATED AT A TABLE & SOFA • VIDEOTAPE AND EXAMINER OUT OF ROOM IF POSSIBLE • TASKS CHOSEN BEFOREHAND, MATERIALS BESIDE PARENT • TIME TYPICALLY 30 -45 MINUTES PER DYAD WITH 9 TASKS • INSTRUCTIONS • EXAMINER RE-ENTERS, ASKS QUESTIONS AT END, BRIEF SUPPORTIVE COMMENTS TO PARENT, CONFIRM SCHEDULE FOR FEEDBACK SESSION

ANBEFALTE OPPGAVER SPEBARN (2 -12 MND) • 1. E TA BABYEN DIN PÅ FANGET. SNAKK OG LEK MED HAN/ HENNE. • 2. E LEK «BORTE-TITTEI» -LEKEN. • 3. O VUGG OG SYNG FOR BABYEN DIN. • 4. O FORTELL BABYEN DIN HVA DU TROR HAR VÆRT HANS/HENNES MEST STRESSENDE OPPLEVELSER OG HVORDAN DU PRØVER Å REDUSERE STRESSET. • 5. 0 SMØR BABYEN DIN MED HUDKREM ELLER OLJE. • 6. E FORTELL BABYEN DIN OM DE LYKKELIGSTE ØYEBLIKKENE DERE HAR HATT SAMMEN. • 7. S, U LÆR BABYEN DIN NOE. • 8. E FORTELL BABYEN DIN OM HANS/HENNES PAPPA ELLER MAMMA • 9. E DANS MED BABYEN DIN. • 10. 0 MAT BABYEN DIN.

ANBEFALTE OPPGAVER SMÅBARN (12 MND- 3 ÅR) • 1. E DEN VOKSNE OG BARNET TAR HVERT SITT LEKEDYR MED LYD. LA DYRENE LEKE SAMMEN. • 2. S, U DEN VOKSNE TAR ETT SETT MED 3 KLOSSER TIL SEG OG GIR ET SETT MED 3 KLOSSER TIL BARNET. ”BYGG DET SAMME SOM MEG MED DINE KLOSSER”. • 3. O DEN VOKSNE SMØRER BARNET MED OLJE ELLER HUDKREM. • 4 A. 0 DEN VOKSNE FORTELLER BARNET OM DA HUN/HAN VAR BABY. BEGYNN MED ”DA DU VAR LITEN…” ELLER • 4 B. 0 “DA DU KOM FOR Å BO HOS OSS…” • 5. S, U DEN VOKSNE LÆRER BARNET NOE SOM HAN/HUN IKKE KAN ELLER VET FRA FØR. • 6. 0 DEN VOKSNE FORLATER BARNET VED Å GÅ UT AV ROMMET I ET MINUTT, • 7. E BARN OG VOKSEN LEKER EN LEK SOM BEGGE KJENNER. • 8. S, 0 DEN VOKSNE FORTELLER BARNET AT HAN/HUN SKAL: ”PUSSE DUKKENS NESE”, ”GI DUKKEN NOE Å DRIKKE”, ”LEGG DUKEN TIL Å SOVE”, ”SNAKK TIL DUKKEN”. • 9. 0 DEN VOKSNE MATER BARNET.

DIMENSIONS OF THERAPLAY® I MIM Challenge: Nurture Structure Therapla y Saara Salo/Ph. D/Pilke-Clinic/2018 Engageme nt

UNDERLYING Structure THEORY Challenge Marked Mirroring Embodied Mentalizing Parenting Styles Attachment theory Engagement Emotional Availability theory Saara Salo/Ph. D/Pilke-Clinic/2018 Nurture D-EIS rating s Regulation theories: Touch, Synchrony/Mutuali ty

HVA VI EVALUERER I MIM: 1. FORESATTS ORIENTERTING OG FAKTISKE FORSØK PÅ Å MØTE OG Å VEILEDE BARNET: STRUKTUR OG UTFORDRING. 2. BARNETS INTERESSE OG FRAMVISTE EVNE TIL Å SAMARBEID OG Å DELTA I INTERAKSJONEN MED FORESATT 3. PARENTAL ENGAGEMENT: EMOTIONAL RECIPROCITY AND INVOLVEMENT 4. CHILD ENGAGEMENT: EMOTIONAL RECIPROCITY AND INVOLVEMENT 5. FORELDRENS ORIENTERING OG UTØVELSE AV OMSORG I MØTE MED BARNETS STRESS-SIGNALER 6. BARNETS AKSEPT OG MOTTAK AV FORELDERENS OMSORG 7. FORESATTES LEKNE ORIENTERING OG LKENE INITIATIV OVERFOR BARNET TIL FELLES GLEDE UNDERVEIS I OPPGAVELØSNINGEN 8. BARNETS DELTAGELSE I DEN LEKNE TILNÆRMINGEN, OG BARNETS EGNE LEKNEGLEDESFYLTE INITIATIV TIL LYSTBETONT DELINGLEK 9: INDRE REPRESENTASJON AV BARNET – VI SKÅRER FORESATTS FORTELLING OM BARNET IFT REPRESENTASJONSKVALITET

VISE KLIPP FRA MIM: MOR OG GUTT 8 MND • VISER KLIPP FRA 5 AV 10 OPPGAVER: 1. SYNG RO-RO- DIN BÅT TIL BARNET DITT 2. LEK BORTE TITTIT 3. SMØR BARNET DITT MED HUDKREMEN 4. SE PÅ HVERANDRE I SPEILET 5. SE PÅ BARNET DITT OG FORTELL HENNE HVA HUNHAN OPPLEVER AKKURAT NÅ

HVA ER THERAPLAY ? • EN PROAKTIV, INTENSIV OG RELASJONSFOKUSERT FORELDRE-BARN-TERAPI. • MODELLERT AV DE NATURLIGE MØNSTRENE FOR SUNN INTERAKSJON MELLOM FORELDRE OG BARN SOM LEDER TIL TRYGG TILKNYTNING OG LIVSLANG GOD MENTAL HELSE. • RESPEKTFULLT, LEKENT ENGASJEMENT AV DET UNIKE BARNET. • VEILEDET INTERAKSJON OG EGNE SEPARATE REFLEKSJONSTIMER MED FORELDRE. • MÅLSETTING: AT FORELDEREN SKAL BLI MER TILGJENGELIG, RESPONSIV OG INNTONET TIL BARNET. • BEHANDLINGSPRINSIPPENE ER BASERT PÅ TILKNYTNINGSTEORI, INTERSUBJEKTIVITETS TEORI OG HJERNEFORSKNING.

KJERNEBEGREPER OG KJENNETEGN VED THERAPLAY-TERAPI • INTERAKTIV OG RELASJONSBASERT • FOKUS PÅ HER OG NÅ DVS IKKE-REFLEKTERENDE I TIMEN • VOKSEN-LEDET • RESPONSIV, INNTONET OG EMPATISK • FOKUS PÅ DET PRE-VERBALE, SOSIALE, HØYRE-HEMISFÆRE-NIVÅET • ER MULITI-SENSORISK OG INKLUDERER BERØRING • ER LEKEN OG ORIENTERT MOT GLEDESFYLT DELING

UNDERLYING THEORY: SOCIAL-COGNITION STRUCTURE & CHALLENGE S PARENTAL ABILITY TO GUIDE AND CHALLENGE THE CHILD DEVELOPMENTALLY APPROPRIATELY S TURN-TAKING, RECIPROCITY VS. INTRUSIVENESS, CONTROL / PASSIVITY, NONCONTINGENCY S VYGOTSKY: ZONE OF PROXIMAL DEVELOPMENT S PATTERSON: COERCION THEORY S BAUMRIND: PARENTING STYLES Saara Salo/Ph. D/Pilke-Clinic/2018

TO D-EIS • PARENTAL ABILITY TO STRUCTURE & CHALLENGE • GUIDELINES FOR BEHAVIOR • MAKING WORLD SAFE, PREDICTABLE • SETTING LIMITS Saara Salo/Ph. D/Pilke-Clinic/2018

QUANTITATIVE USE • SEVERAL QUANTITATIVE (NUMERICAL) SCORING SYSTEMS HAVE BEEN DEVELOPED • FOR RESEARCH/MORE OBJECTIVE, COMPARABLE PRE-POST PURPOSES • D-EIS, DYADIC EMOTIONAL INTERACTION STYLE, PRESENTED HERE • MORE CLEARER LINKS TO EXISTING, ESTABLISHED AND TESTED DEVELOPMENTAL THEORIES Saara Salo/Ph. D/Pilke-Clinic/2018