Rdgivende Ingenirers Forening Tolkning av regelverk og kommentarer

Rådgivende Ingeniørers Forening

Tolkning av regelverk og kommentarer til endringer NAS, Trondheim 3. november 2017 RIF sitt ekspertutvalg i akustikk Tore Moen, Brekke & Strand Akustikk (leder) Ivonne Verstappen, Norconsult Bård Støfringsdal, COWI Clas Ola Høsøien, Multiconsult Pål Szilvay, Sweco Lars Boberg Hov, Rambøll Holger Hott, Sinus Trond Noren, Asplan Viak 2

Ekspertgruppe Akustikk • Saker Uklarheter og forslag til forbedringer i standarder og retningslinjer, som NS 8175: 2012, T-1442, M-128 mm Kåring av årets rådgivermaster Kontakt med NTNU om rekruttering til rådgivermiljøene Undervisning på NTNU i akustikk for byggstudenter i 2. klasse og i måleteknikk for 3. klasse (akustikkfag) TEK 17: Innspill til høringingsforslag Kompetansekrav i «SAK 16» « Monopol» på beregninger av flystøy. Har fulgt opp tidligere brev til Avinor m. fl. med nytt utkast til brev til Samferdselsdepartementet. • Akustikkveileder - ytelsesveileder for akustikk • Uavhengig kontroll – utarbeidelse av hva som skal inngå i uavhengig kontroll av akustikkprosjektering • •

Agenda: - TEK 17 - SAK 10, ny veileder jf sentral godkjenning - NS 8175 – vurdering av 10 hendelser - Støy fra skytebaner - Ny standard for UU - Innspill til Jernbaneverket om støykrav til tog i sportilgangsavtalene - Utkast brev til Vegdirektoratet, Jernbanedirektoratet, Miljødirektoratet: Oppdatering av støydata for veitrafikk og jernbane 4

TEK 17 TEK 10 Teknisk forskrift 5

TEK 17 Kapittel 13. Inneklima og helse - IV. Lyd og vibrasjoner § 13 -6. Lyd og vibrasjoner TEK 17 Teknisk forskrift (1) Lydforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175: 2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper. (2) For studentboliger som omfattes av § 1 -2 sjette og sjuende ledd, er det tilstrekkelig luftlydisolasjon mellom rom for varig opphold i boenhet og fellesareal eller kommunikasjonsvei, dersom veid feltmålt lydreduksjonstall R'w er minimum 45 desibel. (3) Vibrasjonsforhold skal være tilfredsstillende for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. (4) I byggverk for publikum og arbeidsbygning skal det være lyd- og taleoverføringsutstyr, med mindre det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å oppnå god taleforståelse. Inngangen til rom med forsterket lyd- og taleoverføring skal være tydelig merket. 6

TEK 17 Ekspertutvalgets høringssvar til forslaget til ny TEK 17: I ny tekst er det kun henvist til «lydforhold» uten at det er definert hva lydforhold inkluderer. I TEK 17 pekes det direkte på NS 8175: 2012, og ikke i veiledningen – slik som i TEK 10. Dette kan bli tolket som at det er mer vanskelig å fravike fra NS 8175: 2012 nå enn tidligere. Om man først skal henvise til NS 8175 burde man henvise til siste gjeldende utgave, ikke utgaven fra 2012. Redusert krav til lydisolering i hybler mot korridor har ikke dekning i undersøkelser bestilt av DIBK 7

SAK 10 Ny veiledning til Byggesaksforskriften (SAK 10) 01. 2016 Etter kritikk fra byggenæringen, har DIBK ønsket innspill på bl. a. : • Forslag til utdanningskrav og praksislengde knyttet til de ulike tiltaksklassene Våre hovedpoeng: 1. En del tiltak som burde kreve høy kompetanse blir plassert i tiltaksklasse 2 pga. lite egnede definisjoner av krav tiltaksklasse 3. 2. Mange firmaer uten verken tilstrekkelig formell kompetanse eller erfaring har i dag sentral godkjenning innenfor fagområdet i både tiltaksklasse 2 og 3. Det bør ikke være mulig å få (og beholde) sentral godkjenning uten en akustiker i firmaet. → Hvordan definere en akustiker? 8

SAK 10 Hva er status i forhold til sentral godkjenning for Lydforhold og vibrasjoner: 9

SAK 10 10

NS 8175: 2012 / T-1442 10 nattlige hendelser… NS 8175 – 6. 5 Innendørs lydnivå fra utendørs kilder: → Hvordan skal kravet til maksimalnivå tolkes? 11

NS 8175: 2012 / T-1442 10 nattlige hendelser… • Ulik praksis i rådgivermiljøet • Ingen klare svar fra Miljødirektoratet og Standard Norge • RIFs tolkning: • Lmaks. F over 45 d. B gir vekking • Sammenheng mellom antall oppvåkinger og negativ påvirkning på helse Derfor: • Kravet gjelder antall hendelser som gir vekking • Statistisk maksimalnivå L 5 AF (Cadna. A&Soundplan) gir ikke antall hendelser over Lmaks. F 45 d. B direkte! • Vi må beregne antallet statistisk • RIF anbefaler: Ved overskridelse, reduser antall overskridelser ned mot 5 hendelser 12

NS 8175: 2012 / T-1442 10 nattlige hendelser… 13

Støy fra skytebaner Nye grenseverdier for skytebanestøy i T-1442 • Ny revisjon av T-1442, ble lagt ut desember 2016 • Grenseverdier 5 d. B mindre strenge • Skal benyttes Fast som erstatning for Impuls i beregninger og målinger • -> Medfører i praksis ytterligere lemping av grenseverdiene ( 5, 5 d. B ihht Forsvarsbygg ) • Grenseverdiene har dermed blitt ca 11 d. B mindre strenge • Vi kjenner ikke til at rådgivermiljøet har blitt invitert til å gi høringsuttalelser Ekspertgruppa savner en faglig begrunnelse for denne endringen. Er dette konsekvensutredet med hensyn på helsepåvirkninger? 14

Forslag til ny standard for Universell Utforming NS 11001 -1 15

Forslag til ny standard for Universell Utforming NS 11001 -1 Høringssvar fra ekspertgruppe akustikk: • NS 8175 er for tiden også under revisjon, og dersom komitéen som arbeider med revisjon NS 11001 mener at dagens krav i klasse C er for lite strenge til å ivareta hensyn til universell utforming, mener vi det naturlige ville være å ta dette opp i forbindelse med revisjonen av NS 8175 i stedet for å innføre egne krav og anbefalinger i NS 11001 som går utover gjeldende preaksepterte ytelser (lydklasse C). • . . vi derfor sterkt anbefale komitéen å omarbeide de nevnte kapitlene slik at man fjerner henvisningene til klasse B som minimumskrav, og heller fokusere mer på hvilke egenskaper ved de romakustiske forholdene som er vesentlige for å oppnå god lydforhold for personer med nedsatt utover etterklangstid (støynivå, gunstige tidlige refleksjoner, romgeometri, lydfordeling i rommet, unngå flutterekko etc. ) Vi mener også det vil være uheldig med en generell anbefaling om å sikte mot lydklasse B, fordi vår erfaring er at dette i mange tilfeller ikke vil føre til bedre lydforhold for brukerne enn om man prosjekterer mot lydklasse C, så lenge andre sentrale romakustiske egenskaper er ivaretatt.

Støykrav til tog • Støyberegninger for skinnegående trafikk i Norge utføres i henhold til gjeldende beregningsmetode. • Det er diverse beregningsparametere som legges til grunn, hvorav antall togsett og hastighet i kombinasjon med støydata for togtype på den aktuelle strekningen er de viktigste. • I pågående og kommende prosjekter vil bruk av en større andel gamle togtyper føre til et økt støynivå ved omkringliggende støyfølsom bebyggelse, sammenlignet med en situasjon hvor det kreves en satsing på de nyeste, mindre støyende togtyper • Vi mener at JBV bør ha som utgangspunkt at støy knyttet til skinnegående trafikk i Norge skal reduseres fra kilden istedenfor å tillate tog som fører til økt støy. • RIF foreslår at dette løses ved å legge inn konkrete maksimalkrav til støyemisjon i sportilgangsavtalen. 17

Oppdatering av støydata for vegtrafikk og jernbane • Utgangsnivåene som benyttes i dagens støyberegninger er basert på utdaterte måledata. Støyspekter for vegtrafikk bygger på et fåtall målinger i København og Gøteborg på 1980 -tallet. Utgangsdata for tunge og lette kjøretøy i gjeldende beregningsmetode (Nord 96) er mer enn 20 år gamle. • For jernbane er utgangsdata basert på ulike målinger, men for flere togtyper er dataene, i likhet med vegtrafikk, mer enn 20 år gamle. • Usikkerheten ved kildedata medfører en betydelig beregningsusikkerhet. Vi tror at unøyaktigheten medfører overestimering av støynivå som igjen medfører at det gjennomføres unødvendige støytiltak. 18