Hyere utdanning 20 r fram NTL Ledersamling 26

Høyere utdanning – 20 år fram? NTL Ledersamling 26. 04 2007 Peter Maassen 1

Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: l Statlig eierskap av institusjonene l Gratisprinsippet l Gradsstrukturen – bachelor og master l Forskningspolitikken generelt (men forskningens betydning for utdanningen) l Utvalget for høyere utdanning 2

Et samfunn i endring l l l Skjerpet internasjonal og global konkurranse Avindustrialisering tjenesteyting og informasjon Kunnskap og forskning stadig viktigere som produktivkraft press på å integrere institusjonene i verdiskaping og innovasjon Et mer heterogent samfunn – utdanning som integrasjon Urbanisering – unge søker til byene Svingninger i ungdomskullene Utvalget for høyere utdanning 3

Internasjonale tendenser: l l l Konsentrasjon av forskning i større enheter Utvikling av elite-institusjoner eller forskningsintensive universiteter Ønske om å koble forskningsinstitusjonene nærmere til økonomisk innovasjon Større del av forskningsressursene fordelt gjennom EUs organer Økt konkurranse fra private og kommersielle aktører Utvalget for høyere utdanning 4

Utfordringer: l l l Hvordan forene marked og økonomi med kritisk funksjon, demokrati og danning? Hvordan være både nasjonal/regional og internasjonal? Hvordan forene masseutdanning med eliteforskning? Hvordan balanse praksisrelevans med akademisk nivå? Hvordan integrere innvandrere og få til bedre kjønnsbalanse? Hvordan finne en balanse mellom autonomi og (supra-) nasjonale styring/kontrol? Utvalget for høyere utdanning 5

Demografisk utvikling l Fram til 2015 vekst 20 -24 år på ca 20 prosent. l Deretter de neste 10 årene reduksjon i antallet (-3 prosent). Innvandring og innvandreres deltakelse i høyere utdanning kritisk for høyere utdanning. l Utvalget for høyere utdanning 6

Prosentvis vekst i antall 20 -24 åringer Figuren er basert på ”midlere” verdier på forutsetninger: ”Den mest sannsynlig utviklingen”. Utvalget for høyere utdanning 7

Vekst 20 -24 år uten innvandring Figuren er basert på ingen netto innvandring – ellers er forutsetningene ”midlere”. Utvalget for høyere utdanning 8

Prosent studenter over 30 og 40 år Utvalget for høyere utdanning 9

Prosent over 30 og 40 ulike fag Utvalget for høyere utdanning 10

Profesjonsutdanningene l l l Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi, jus og medisin Annen generasjon de ambivalente: ingeniør, odontologi, veterinær, agronom Tredje generasjon akademisering under tvil: ”velferdsstatens yrker” og teknikerutdanningene Utvalget for høyere utdanning 11

Utgangspunkt og tendenser: l l l Begynnende konvergenstendenser: høyskolene akademiseres og universitetene yrkestilpasses I 2009 universiteter i Agder og Bodø i tillegg til Stavanger (og UMB) - og flere kommer Skillet mellom universitetsfag og høyskolefag borte – 3. generasjons profesjonsutdanninger både universitets- og høyskolefag Utvalget for høyere utdanning 12

Hva gjør det? l l l Svekket diversitet mellom høyskoler og universitet – mer diversitet i universitetene Spredning av doktorgradsressursene Mange små og svake konkurrerende vitenskapelige miljøer Små miljøer – med mange unntak – mindre produktive og utviklingsdyktige? Svekkede profesjonsutdanninger utenfor universitetene Utvalget for høyere utdanning 13

I dag i høyskolesektor l l l l 33 studiesteder med færre enn 2000 helårsekvivalerte studenter 19 studiesteder med færre enn 1000 stud. Sykepleierutdanning 21 steder Lærerutdanning 18 steder Ingeniør- og sosialarbeider: 13 steder 117 masterstudier 9 doktorstudier (6 ved Hi. A og Hi. Bo) Utvalget for høyere utdanning 14

Hammerfest Namsos Steinkjer Alta Tromsø Levanger Stjørdal Trondheim Kautokeino Molde Harstad Ålesund Volda Narvik Førde Lillehammer Sandane Gjøvik Sogndal Bodø Bergen Stord Nesna Evenstad Rena Haugesund Elverum Hamar Lillestrøm Oslo Hønefoss Drammen Ås Kongsberg Notodden Sarpsborg Halden Horten Fredrikstad Rauland Bø Porsgrunn Stavanger Grimstad Kristiansand Utvalget for høyere utdanning 15

Masterstudiene – små fagmiljøer l l l 6 masterstudier uteksaminerte ingen studenter 31 uteksaminerte 1 – 10 studenter 21 uteksaminerte 10 – 20 studenter 3 uteksaminerte 21 – 30 studenter 4 uteksaminerte over 30 studenter Utvalget for høyere utdanning 16

Utfordringer til profesjonsutdanningene l l l Små faglige miljøer med lav akademisk kompetanse og liten forskning Strever med forholdet til sine yrkesfelt Urbaniseringen og svingningene i ungdomskullene skaper økende konkurranse om studentene Master- og dr. studier dyrt – hvem betaler? Fare for feil-akademisering? Utvalget for høyere utdanning 17

Veier? l l Knutepunktstrategien feilslått – institusjonene utvikler ingen arbeidsdeling – tvert imot Det trengs samarbeid om master- og doktorstudier Videre utvikling av forskningsmiljøer må skje mer konsentrert Det trengs styringsstruktur for å sikre kvalitet, helhet og prioriteringer Utvalget for høyere utdanning 18

Tendenser og utvikling: l l l Begynnende konvergenstendenser: høyskolene akademiseres og universitetene yrkestilpasses Ui. S: Hybriduniversitetet - universitet og høyskole i samme institusjon 12 universiteter i 2020 – de fleste hybrider (+Agder, Bodø, Telemark, Innlandet, Oslo, Viken? ) Utvalget for høyere utdanning 19

Utvalget drøfter bl. a. : l l l Andre incentiver for høyskolene? Skjerpe kravene til doktorgrad og universitetsstatus? Slippe universitetstittelen fri? Svekkede krav: 1 doktorgrad eller mastergrader, størrelse? Fusjoner mellom høyskolene? Fusjoner, konsortier, nettverk mellom universitet og høyskoler? Utvalget for høyere utdanning 20

Internasjonale utviklinger Region (Finland, Danmark, Sverige) København’s Universitet; University of Helsinki; Forskningsinstitutter; høyskoler og Fo. U? l Europe (EU) Modernisation agenda; EIT; FP 7/ESF; fokus på innovasjon l USA, Kanada, Australia Competition for staff and students l Kina, India, Rusland (Brasil, Sør Afrika) Future competition? l Utvalget for høyere utdanning 21

European University Association (EUA) Med universitet forstår EUA ein institusjon for høgre utdanning som gir to av tre grader i Bologna-gradsstrukturen (bachelorgrad, mastergrad, doktorgard) og tilfredstiller to av dei fire følgjande kriterium: l Har sjølvstendig rett til og gir doktorgradsutdanning l Deltar aktivt i doktorgardsprogram på bakgrunn av ei formell institusjonsavtale med ein institusjon som er EUA-medlem og har sjølvstendig rett til å gi doktorgradsutdanning l Deltar aktivt i europeiske forskingsprogram eller nasjonale program der tildelinga av forskingsressursar er basert på fagfellevurdering l Har ein akademisk stab der 50% av dei som har full stilling har ph. d. eller tilsvarande Utvalget for høyere utdanning 22

Todeling i diskusjon l Ei gruppering argumenterte sterkt imot å svekke kravet til doktorgradsutdanning som grunnlag for medlemskap, og åtvara mot å utvatne universitetsomgrepet. Faren er at dei beste universiteta vil finne EUA uinteressant og trekke seg ut. Dette standpunktet blir sterkast hevda av representantar frå institusjonar i Hellas, Italia, Spania, Portugal og av Danmark og Finland. l Ei gruppering støttar intensjonen med forslaget, og argumenterer for ei utviding av medlemskriteria fordi ei rekke av dei institusjonane som inngår i dei nasjonale systema for høgre utdanning er ekskludert frå medlemskap i EUA med noverande reglar. Desse representantane deler stort sett visjonen til EUA om eit mangfaldig system, og at EUA bør representere dette systemet. Dette blir sterkast hevda av representantar frå England, Tyskland, Sverige, Noreg, Nederland, Latvia, Russland, Polen, Tsjekkia. Utvalget for høyere utdanning 23

Stjernø Utvalget l - Systemutvikling: Kategorier eller diversitet Autonomi eller styring Samarbeid eller konkurranse Likhet eller hierarki Utvalget for høyere utdanning 24

Utvalget inviterer sektoren til diskusjon og innspill! www. stjernoe. no Utvalget for høyere utdanning 25