Sett under ett Strukturen i hyere utdanning Jf

Sett under ett Strukturen i høyere utdanning Jf. NOU 2008: 3 Steinar Stjernø NTL 29. 04 2014

Overordnede utviklingstrekk • Sterk satsing på høyere utdanning internasjonalt • En rekke land bygger eliteuniversiteter, fusjonerer institusjoner og konsentrerer de faglige og økonomiske ressursene i større fagmiljøer • Stadig høyere kompetansekrav i nærings- og arbeidslivet • Skjerpet konkurranse om talentene • Befolkningsmessig sentralisering • Ny teknologi gir bedre muligheter for studiedeltakelse uavhengig av bosted 2

Norsk høyere utdanning: • Strukturen ligget fast siden Høyskolereformen i 1994 • Hernes sin strategi med å etablere nasjonale knutepunkter med spesielt ansvar for samarbeid og koordinering hadde brutt sammen Etter Mjøsutvalget: • Et insentiv- og konkurransebasert finansieringssystem • En ny universitetsdefinisjon (fire phd-utdanninger) – alenestående internasjonalt • Lov om univ og høgskoler med felles formålsparagraf 3

Resultat • Felles stillingsstruktur, gradsstruktur, kompetansekrav og kvalitetssikringssystemer • 38 statlige institusjoner som konkurrerte om studenter, ansatte, forskningsmidler osv. • Konkurransen bestemte utviklingen og retningen i høyere utdanning • Politikken hadde abdisert – ingen nasjonal strategi for høyere utdanning 4

Arbeidsdelingen er brutt ned • En eksplosiv økning i antall masterstudier i høgskolene – oftest med svært lave studenttall • Rask økning i antall phd-studier ved høgskolene • Kvalitetsreformen gjorde studiene ved universitetene mer like studiene ved høgskolene • Nye universitet i Agder, Stavanger, Ås, • I 2008: 12 høgskoler hadde universitetsambisjoner 5

• I 2020: 12 universiteter og halvparten av studentene i korte profesjonsutdanninger vil universitetsstudenter? • Forskjellene mellom universitetene og høyskolene mindre og mindre • Forskjellene i hver kategori økt – ved universitetene fins det utdanninger det er mindre forskning enn på tilsvarende områder i høgskolene 6

Systemet fragmenterte forskerutdanningen ytterligere • 18 institusjoner hadde rett til å tildele doktorgrad – og det ble stadig flere • 16 doktorgradsutdanninger i høyskolene siden 2000 – ønsker om 20 -25 til • Små miljøer og få uteksaminerte fra nye doktorgradsutdanninger = lavere kvalitet 7

Spinkle mastermiljøer • Fra 2003: 60 nye masterstudier i høyskolene • I 2004: Bare fire av de 21 masterstudiene som var etablert to år før, uteksaminerte mer enn 10 kandidater • I gjennomsnitt 7 uteksaminerte samme år • Samme utfordring for mange masterstudier i universitetene • I 2013 937 masterprogrammer mediantall 8, 7 studenter 8

Økt konkurranse om studentene • 2007: 57 studiesteder – 41 med mindre enn 2000 og 19 med mindre enn 1000 studenter • 8 studiesteder hadde færre enn én primærsøker per studieplass og ytterligere 16 hadde 1, 0 -1, 2 primærsøker per studieplass • En større del av ungdommen bor i byer og foretrekker å studere i urbane miljøer • Nedgang i ungdomskullene etter 2015 • Små studiesteder, men store problemer? 9

Prosentvis vekst i antall 20 -24 åringer Figuren er basert på ”midlere” verdier på forutsetninger: ”Den mest sannsynlig utviklingen”. Utvalget for høyere utdanning 10

Hva gjør svake søkere og små fagmiljøer med studiekvaliteten? 11

Utvalgets utgangspunkt: • Et nytt universitetsbegrep var etablert • Utvikling mot stadig mer heterogene institusjoner og flere små forskningsmiljøer • Institusjonene skjermet sin autonomi, var lite opptatt av det nasjonale systemet og av samarbeid • Økt omstillingspress – særlig etter 2015 • Det fantes ingen nasjonal strategi for høyere utdanning på politisk nivå 12

Hovedgrep: Mer samarbeid og styring • Et styringsnivå mellom Hernes (nasjonal plan) og Mjøs (fragmentering og konkurranse) • Større institusjoner med ansvar for en samlet plan for arbeidsdeling, prioritering, forskerutdanning, mastergrader, EVU og kvalitetssikring • Nasjonal innflytelse på arbeidsdelingen mellom institusjonene • Struktur, akkreditering, finansiering og ledelse skal bygge opp under dette 13

Utvalget drøftet bl. a. • Skjerpe kravene til doktorgrad og universitetsstatus? • Fusjoner mellom høyskolene? • Krav til å bli universitet: 1 doktorgrad og størrelse? • Et norsk eliteuniversitet? • Andre insentiver for høyskolene? • Fusjoner, konsortier, nettverk mellom universitet og høyskoler? 14

Utvalgets forslag • En prosess- og differensieringsmodell • 38 institusjoner reduseres til 8 -10 – enkelte små studiesteder vurderes nedlagt • Institusjonene foreslår selv hvilke andre institusjoner de skal slås sammen med før det fattes nasjonale vedtak • De nye institusjonene utvikler sin profil og sine prioriteringer i dialog med departementet, etter råd fra et nytt organ med internasjonale eksperter 15

Universitetsdefinisjonen • Universitetsbegrepet er under endring i andre land og i Norge • Det finnes ingen begrunnelse for en særnorsk definisjon av universitet • ”Et universitet er en institusjon som har forskerutdanning” – dvs. minst én doktorutdanning • Strengere krav til omfang og stabilitet • Størrelseskrav: minst 5000 studenter 16

Et nasjonalt grep for å styrke doktorgradsutdanningen • All forskerutdanning skal skje gjennom forskerskoler eller liknende opplegg • Nye doktorgradsutdanninger i høyskolene bør baseres på tverrinstitusjonelt samarbeid 17

Utviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene • Den nye loven krevde at forskningsbasering, men uten nye ressurser • Pågår kompetansehevning, men sent og utilstrekkelig • Et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram for de korte profesjonsutdanningene på 50 – 100 mill. kroner i 5 år 18

Analysen gjelder i hovedsak fortsatt • Et hierarkisk og ikke et binært system • Enda større forskjeller universitetene i mellom, men mindre forskjeller mellom universiteter og høgskoler • Sterk befolkningsmessig sentralisering • Små fagmiljøer på høyere nivå også i humaniora • Fem høgskoler er blitt universitet eller del av et – hybride institusjoner? 19

Utviklingen etter 2008 • Bred tilslutning til utvalgets analyse, men ikke til forslagene • Frivillighetslinje, men nå uttømt • Sterkere krav til størrelse har dempet høgskolenes universitetsambisjoner • Integrasjonsprosessen i Nord-Norge kan bli fullført • Hi. OA og HBV kan bli universitet • Høgskolene i Telemark, Bergen og innlandet har ambisjoner, men greier det ikke alene 20

H/Fr. P-regjeringa Mulige strategier: 1. Strupe fragmentering – krav til størrelse på master 2. Større institusjoner a) Punktstrategi (Harstad, Narvik, Nesna) b) Dansk vei – be institusjonene velge partnere c) Radikal landsomfattende løsning 21