Utviklingen av diabetes 1 Stressmodellen Hvilke faktorer frer

Utviklingen av diabetes 1 : Stressmodellen Hvilke faktorer fører til at et barn utvikler diabetes 1 ? Copyright Rune Fardal 2011 1

Definisjon - Diabetes 1 Type 1 diabetes skyldes mangel på insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkeret. Hos personer med type 1 diabetes har kroppens eget immunforsvar, gjennom en såkalt autoimmun reaksjon, ødelagt de cellene som danner insulin. Folkehelseinstituttet (2011) Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer hvor immunforsvaret til en organisme antas å oppfatte komponenter i egen organisme som fremmede, og dermed forårsake en immunreaksjon overfor organismens egne celler og vev. Copyright Rune Fardal 2011 2

Diabetes 1 Årsak: Arv og ukjente miljøfaktorer En kombinasjon av arvelige anlegg og ukjente miljøfaktorerer er årsaken til type 1 diabetes. Om lag 2, 1 prosent av nyfødte i Norge har arvet tre kjente risikogener fra begge foreldre og har dermed klart økt risiko for å utvikle type 1 diabetes. De aller fleste ”høyrisikobarna”, får likevel ikke diabetes – bare mellom seks og syv prosent av dem får sykdommen før de fyller 15 år. Inntil 20 prosent av dem får sykdommen i løpet av livet. Man vet ikke hvorfor noen får sykdommen og andre ikke. Også personer som ikke har "høyrisikogenene" får type 1 diabetes. En andel av befolkningen har gener som gir moderat økt risiko for sykdommen. På den annen side har om lag 30 prosent av befolkningen gener som gir sterk beskyttelse mot utvikling av type 1 diabetes. Siden forekomsten av type 1 diabetes er økt i mange land de siste 30 årene, må miljøfaktorer også spille en viktig rolle. Gener endrer seg ikke på så kort tid. Studier på eneggede tvillinger bekrefter at miljøfaktorer må ha betydning. Hvis den eneggede tvillingen får diabetes, rammes den andre i bare 50 prosent av tilfellene. I dag kjenner vi ikke de utløsende miljøfaktorene for type 1 diabetes. Folkehelseinstituttet (2011) (Uthevet av forfatter) Copyright Rune Fardal 2011 3

Diabetes 1 forekomst Professor Trond Jensen, Ui. T, 2010 Ca 600 nyoppdagede pr. år i Norge, mest barn og unge Copyright Rune Fardal 2011 4

Diabetes 1 mekanismen er kjent Insulin fester seg til reseptorer som så signaliserer til et protein i celleveggen at det kan åpne seg for glukose (metabotrofisk prosess/ikke ionotropisk ). Uten insulin stenges blodsukkeret ute fra cellene. Copyright Rune Fardal 2011 5

Insulin kontrollerer også nivået av glokose i blodet på 3 andre måter: 1. Konverterer overflødig glukose til glykogen, lagret i lever og muskler 2. Letter transporten av aminosyrer til cellene, for proteinsyntese 3. Letter transporten av fett inn i fettkapsler for lagring Wickens (2009: 177) Copyright Rune Fardal 2011 6

Ukjente miljøfaktorer ? Hvilke miljøfaktorer er det så, som utløser diabetes 1 ? Nyere forskning har vist at stress er en slik faktor! ”Psychological stress, measured as psychosocial strain in the family, seems to be involved in the induction, or progression, of diabetes-related autoimmunity in the child during the 1 st year of life. …. . psychological stress in children might be caused by negative family circumstances, e. g. , parenting stress…” Sepa & al. (2005) Copyright Rune Fardal 2011 7

Stress er nært knyttet til angst Angst kan sies være en fryktbetont antagelse. Angst og frykt deler mange biologiske fundament med økt aktivering av det autonome nervesystems sympatiske del. Hans Seyle fant at stress utvikler seg gjennom 3 stadier : 1. Alarmstadiet - Umiddelbar respons til stress 2. Motstands stadiet - Lang tids metabolisk tilpasning 3. Utmattelses stadiet - Kollaps av viktige system Copyright Rune Fardal 2011 8

Stress, traumer og emosjoner påvirker hjernen fra før fødsel Det betyr at mors forhøyde stressnivå blir det ufødte barnets stressnivå. Mors emosjonelle tilstand (angst, depresjon), medikamentering, alkoholinntak og røyking under svangerskap, påvirker barnets hjerneutvikling. Copyright Rune Fardal 2011 9

Noe annet som påvirker barnets hjerneutvikling er omsorgsvikt! Tidsskrift for norsk psykologforening 2010 • 47 • 403– 407 Copyright Rune Fardal 2011 10

Skogli & al. skriver bla. ”Omsorgssviktende oppvekstbetingelser er en vesentlig stressfaktor for barnet og utgjør en trussel mot barnets/organismens homeostase. Organismen vil i så tilfelle befinne seg i en kontinuerlig alarmberedskap og en stresset, oversensitiv, kampklar tilstand kan bli et varigt trekk hos det enkelte individ (Perryet al. , 1995). ” http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artvit/skogli 2010. pdf Som stadig mer forskning på barns utviklingsbehov viser, ser man at alvorlig kronisk omsorgsvikt skader barn for livet. Omsorgsvikt medfører kronisk stress. Copyright Rune Fardal 2011 11

La oss se nærmere på hjernen En viktig struktur som behandler emosjonelle tilstander, er hjernens limbiske system. Copyright Rune Fardal 2011 12

Amygdala i hjernens limbiske system behandler emosjoner Copyright Rune Fardal 2011 13

Amygdala i hjernens limbiske system behandler emosjoner ”With a chronic stress, neurons in the amygdala grow, they become larger. After exposure to chronic stress, if the cells in your hippocampus are shrinking, and the cells in your amygdala are growing, "you may have all sorts of anxieties and anger and fear, and yet you don't have the hippocampus to help you connect it to where you were and what you were doing to make it specific. So you may have generalized anxieties as a result of this. ” Bruce S. Mc. Ewen, Ph. D. (2003) Copyright Rune Fardal 2011 14

Hippocampus er viktig for vår spatiale forståelse Wiggins (2009: 357) Hippocampus er mao viktig for å angi romlige plassering, og dermed minnet om hvor ting er i forhold til hverandre. Når man kommer til et sted man ikke har vært på mange år, vil synet av et objekt gjøre at vi husker hvor de andre objekter er i forhold til dette objekt. Dette er det hippocampus som besørger. Copyright Rune Fardal 2011 15

En rekke viktige strukturer i hjernen skades av emosjonelt stress Amygdala ” The hippocampus, amygdala and corpus callosum have been identified as key brain structures sensitive to the consequences of exposure to early negative or stressful experience in experimental animals and humans (Teicher et al. , 2003; Sanchez, Hearn, Do, Rilling, & Herndon, 1998; Suomi, 1997). In human studies, negative experiences have typically included neglect and physical/sexual abuse. ” Mehta M. A. & al. (2009) http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artvit/mehta 2009. pdf Copyright Rune Fardal 2011 16

Et annet viktig senter, midt i det limbiske system er hypothalamus Copyright Rune Fardal 2011 17

Hypothalamus har mange viktige funksjoner Koordinerer homeostasen. Skades eller ødelegges denne, dør vi! Copyright Rune Fardal 2011 18

Hypothalamus styrer hypofysen (pituitary gland) Forlappen Utskiller ACTH Baklappen Utskiller bla oxytocin Posterior (bak-) hypofysen er utledet fra nervesystemvev og produserer nervehormoner. Anterior (for-) hypofysen er utledet fra epitelvev (overflatevev) og produserer hormoner med endokrine oppgaver. Copyright Rune Fardal 2011 19

Stress, traumer og emosjoner påvirker hypothalamus til å utsondere CRH (Corticotropin Releasing Hormone) Hypofysen Fremre del Binyrebarken Copyright Rune Fardal 2011 20

CRH får hypofysen til å utskille ACTH (kortikotropin) Copyright Rune Fardal 2011 21

ACTH – Adreno. Cortico. Tropic Hormone (kortikotropin) ”ACTH …. den viktigste faktor når det gjelder organismens tilpasning til skiftende krav (adaptasjon). Adrenokortikotropt hormon betyr Binyrebark-stimulerende hormon …. ” Store Norske leksikon (2011) Copyright Rune Fardal 2011 22

ACTH påvirker binyrebarken til å utskille kortisol Adrenl cortex produserer Kortisol, mens den indre Adrenal medulla produserer Adrenalin (fight/flight) Adrenal cortex Copyright Rune Fardal 2011 23

Hva er det så kortisol gjør? Kortisol molekyl Kortisol: 1. Bryter ned glykogen i lever/muskler til glukose 2. Fører til økt blodtrykk for økt fysisk aktivitet (blodbaner innsnevres) 3. Stimulerer hjernen til økt sensitivitet 4. Reduserer immunsystemets aktivitet 5. I kroniske mengder er skadelig for mange organer 6. og…… Copyright Rune Fardal 2011 24

… kortisol øker kroppens stoffskifte (metabolisme) Det skaper behov for rask energi tilgang……. Kortisol bidrar i omsetningen av fett, proteiner (muskelvev) og karbohydrater til glukose, som cellene bruker i sin forbrenning. Konkrete saker har vist at barn som utvikler diabetes 1 har vist klare preferanser for energirik mat. Copyright Rune Fardal 2011 25

Kronisk kortisol påvirker DNA ”…. the stress hormone cortisol hinders the cell's ability to use telomerase to preserve telomere length. People under chronic stress have shorter telomeres and therefore less active immune systems. ” Effros (2008) Copyright Rune Fardal 2011 26

Når ”faren” er over, sørger HPA aksen (Hypothalamus-Piuitary-Adrenal) for at kroppen igjen kommer i balanse Amygdala letter CRF utskillelse Hippocampus hemmer CRF utskillelse Om disse organ forstyrres/skades av kronisk høye kortisolnivåer, vil det forstyrre denne balanse. Resultatet blir unormalt høye kortisolnivåer over tid. Copyright Rune Fardal 2011 27

Hva skjer når et barn stadig opplever stress og aldri helt får hentet seg inn igjen? Hva skjer når dette hormonsystem ikke går tilbake i balanse i tidlig alder? Copyright Rune Fardal 2011 28

Da opplever barnet en følelse av kronisk stress Og denne typen ”usunt stress” skader hjernens utvikling på et kritisk tidspunkt, nemlig når den utvikles ! Copyright Rune Fardal 2011 29

Forskning er meget klar: Det er en årsakssammenheng mellom barns traumer i tidlig alder og påfølgende psykiske lidelser i form av depresjoner og personlighetsforstyrrelser i ettertid. Et overveldende materiale, 300 artikler av ulike forskere verden over, der mer enn 150. 000 mennesker deltar, viser denne årsak/virkning sammenhengen. ”… the fact that living with a depressed parent may also be traumatic in itself for a child. ” Whitfield (2003. s. 30) Ytterligere beskrivelser av dette finnes her: http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artikler/STRESS-TRAUMER. pdf Copyright Rune Fardal 2011 30

Stress er en subjektiv opplevelse, der den samme stimulus kan oppfattes ulikt av ulike personer. Det en person opplever som stress, kan en annen oppleve som helt adekvat. Stress kan defineres slik Lloyd & al. (2005) beskriver : ” Stress may be thought of as a) a physiological response to an external stimulus, or b) a psychological response to external stimuli, or c) stressful events themselves, which can be negative or positive or both. ” http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artvit/lloyd 2005. pdf Copyright Rune Fardal 2011 31

Stress typer Fysisk stress Når kroppen begynner lide som følge av stor belastning Emosjonelt stress Påkjenninger som utløser angst, sinne, depresjon, irritabilitet, frustrasjon, ofte kortvarig og intenst. Psykologisk stress Langvarige negative påkjenninger som fører til fobier, tvangshandlinger, tilbaketrekning, personlighetsforstyrresler mm Copyright Rune Fardal 2011 32

Stressbelastning Ytelse Stress belastning Opp til et visst nivå er økningen i kortisol fordelaktig for vår ytelse. Over dette reduseres ytelse og kortisol blir giftig for kroppen. Copyright Rune Fardal 2011 33

Stress handler om emosjoner på avveie Når emosjoner blir av en slik karakter at vårt psykologiske forsvar får problemer, kan stress oppstå. Hvordan kan vi forklare emosjoner? Det er særlig 3 teorier om emosjoner som fremheves: 1. James-Langes teori 2. Cannon – Bards teori 3. Schachters teor La oss kort se på de ulike teoriers vinkling Copyright Rune Fardal 2011 34

1. James – Langes teori om emosjoner Wickens (2009) Mange vil si at ser du en slange, så løper du fordi du blir skremt. Denne teorien snur på dette og sier du blir skremt fordi du løper! Teorien mener de autonome forandringer kommer før vi opplever emosjonen. Den beviste opplevelsen av emosjonen skjer etter at vi mottar feedback fra de forandringer som skjer i kroppen. Når et emosjonelt betydningsfullt stimuli mottas blir det registrert i det autonome nervesystem som aktiverer fight/flight responsen. Denne kroppsaktivering oppdages av vår bevisthet som tolker den emosjonelle natur av de fysiologiske tilstander den opplever. De ulike emosjoner er assosiert med spesifikke sett av fysiologiske forandringer som aktiveres før de bevist oppleves som en emosjon. Copyright Rune Fardal 2011 35

2. Cannon – Bards teori om emosjoner Wickens (2009) Denne teori sier at fysiologisk og kognitiv respons skjer samtidig og uavhengig av hverandre. Det skjer en stimulering av 1) kroppens autonome nervesystem som aktiverer det fysiologiske system for fiht/flight og 2) samtidig blir stimuleringen registrert i cerebral cortex. Vi ser en slange, og samtidig som hormonsystemet reagerer, så regarer vår bevisthet. Teorien sier at vi opplever en emosjon før dens tilhørende fysiologiske reaksjon finner sted og at alle emosjoner produserer den samme fysiologiske reaksjon. Copyright Rune Fardal 2011 36

3. Schachters teori om emosjoner Wickens (2009) Denne teorien sier at når vi blir oppmerksomme på kroppens fysiologiske aktivering søker vi å forstå kognitivt hva som skjer. Og vanligvis tillegger vi våre emosjoner til de rådende omgivelses betingelser. Vi opplever en fysiologisk aktivering, og henvender oss (kognitivt) til omgivelsene for å forstå årsak til denne aktivering, og samtidig hvilken emosjon vi føler. Også denne teori sier at det er bare en fysiologisk reaksjon, men vi avgjør hvilken emosjon vi opplever gjennom en kombinasjon av en kognitiv opplevelse av både vår kropp og den omgivende situasjon. Copyright Rune Fardal 2011 37

Overveldende emosjoner Når de emosjoner vi opplever blir så overveldende at vi ikke klarer håndtere dem, utløser det prosesser som får vårt fysiologiske og psykologiske forsvar i uballanse. Når disse emosjoner oppleves som truende skaper det stress. I en kronisk form utgjør dette usunt stress, stress som skader kroppen. Vi kan beskrive stress som: “A physiologic reaction by an organism to an uncomfortable or unfamiliar physical or psychological stimulus. Biological changes result from stimulation of the sympathetic nervous system, including a heightened state of alertness, anxiety, increased heart rate, and sweating. ” Copyright Rune Fardal 2011 38

Et barn som vokser opp i et miljø der det opplever kronisk stress, vil ha varige høye nivåer av stresshormonet kortisol. Hvis du ikke gjør som jeg sier tar jeg livet av meg! Hvilke skader kan kronisk høyt kortisolnivå påføre et barn? Copyright Rune Fardal 2011 39

La oss se på hippocampus og kortisol Copyright Rune Fardal 2011 40

Forskning har vist at hippocampus skades av kronisk høye cortisolnivåer I et snitt gjennom hippocampus a) på en dominerende ape og b) b) underdannig ape, som viser degenerasjon av hippocampus-nevroner etter alvorlig stress. ”Forsøk på mus viser blant annet at hippocampus, den viktigste delen av hjernen for hukommelse og romlig orientering, minsker i størrelse ved stress over noen uker. Dette fører igjen til at kortisol nivået stiger ytterligere. ” DHEA. no (2011) Copyright Rune Fardal 2011 41

Varige høye kortisolnivåer skader hjernen ”Upon severe stress things can get out of control, the brain ‘buffering’ capacity is exhausted and the nerve cells in the hippocampus – an area of the brain responsible for learning and memory – start to withdraw their processes, don’t effectively communicate with other cells and show signs of disease. ” Pawlak (2011) ”Patients with depression had a statistically significant 19% smaller left hippocampal volume”. Bremner (2000) http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artvit/bremner 2000. pdf Copyright Rune Fardal 2011 42

Varige høye kortisolnivåer skader hjernen ”Stress is associated with hippocampel reduction in children with Posttraumatic stress disorder symptoms, and provide preliminary human evidence that stress may indeed damage hippocampus” Carrion (2007) http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artvit/carrion 2007. pdf ”Repeated psychosocial or restraint stress causes atrophy [reduction] of apical dendrites in CA 3 pyramidal neurons of the hippocampus, accompanied by specific cognitive deficits in spatial learning and memory. ” Magarinos (1997) http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artvit/magarinos 1997. pdf Copyright Rune Fardal 2011 43

Hippocampus krymper ved kronisk stress Normal Kronisk stress Copyright Rune Fardal 2011 44

Stress forandrer hjernen! Copyright Rune Fardal 2011 45

Hvordan kan så stress utløse diabetes 1? Diabetes 1 oppstår som følge av at de cellene som produserer insulin svikter. De cellene kalles - beta celler - og befinner seg i bukspyttkjertelen (pancreas) nærmere bestemt i de områder som kalles ”islets of Langerhans”. Copyright Rune Fardal 2011 46

Beta cellen Na + ATP stands for Adenosine Tri-Phosphate, and is the energy used by an organism in its daily operations. It consists of an adenosine molecule and three inorganic phosphates. After a simple reaction breaking down ATP to ADP, the energy released from the breaking of a molecular bond is the energy we use to keep ourselves alive. Insulin utskillelse i beta cellene trigges av økt blodsukkernivå (glukose). - Det starter med opptak av glukose ved GLUT 2 -proteinet, - Det fører til en økning i ATP: ADP forholdet. - Denne økningen inaktiverer natrium kanaler som igjen fører til depolarisering av cellemembranen. - Dette fører til at kalsium kanaler åpnes , og kalsiumioner strømme inn i cellen. - Det økte kalsiumnivået fører til at cellen frigør insulin. Copyright Rune Fardal 2011 47

Langvarig psykologisk stress Kronisk høye verdier av kortisol Immunsystem ute av kontroll, angriper beta celler Frigjør glukose og fett i blodet og skader viktige deler av hjernen Ukjent autoimmun prosess, men noe vet vi: 1. Alfa celler frigjør glutamat som angriper beta celler 2. Immunsystemets T-celler angriper beta celler 3. Virus angriper beta celler Betacellene slutter produsere insulin, de blir ødelagt Copyright Rune Fardal 2011 48

Konsekvens av kronisk stress Kronisk høyt kortisol Betaceller ødelagt Lite insulin Høyt blodsukker Diabetes 1 Copyright Rune Fardal 2011 Forstyrrelser i: Nervesystem, Hjerte, Blodårer, Øyne, Nyrer osv. 49

Hva er så kronisk stress for et barn? Det er ikke - kortvarig stressede opplevelser [Magarinos & al. (1997), Braarud & al. (2011)] - forsovelse om morgenen, løpe til bussen, ikke få viljen sin - få alvorlige traumer, der en voksen hjelper barnet med å bearbeide traumet Det er : - langvarige psykologiske belastnininger barnet ikke får bearbeidet - de kan være små eller store, men de er kronisk tilstede - belastninger barnet ikke har forutsetninger for eller hindres i å bearbeide Og: Det er barnets opplevelse av stressoren som avgjør dens skadelige effekt, ikke hvordan miljøet eller omsorgsperson ellers oppfatter stressoren! En utdyping av hva som er kronisk stressende for barn nærmere beskrevet her: http: //www. sakkyndig. com/psykologi/artikler/diabetes 1. pdf Copyright Rune Fardal 2011 50

For et barn å vokse opp med en narsissistisk mor, er hverdagen en eneste lang kamp mot forventninger Jennifer Aniston Nancy Dow I 2001, fortalte Jennifer Aniston til London Telegraph: “I really think my mother was doing the best she could, but she didn’t know where she ended and I began. ” Copyright Rune Fardal 2011 51