Eierskap og styring i hyere utdanning Toril Johansson

Eierskap og styring i høyere utdanning Toril Johansson, ekspedisjonssjef Lars Vasbotten, avd. direktør

Eierskap og styring 2 • • Aktører i UH-sektoren Private institusjoners rolle og betydning Departementets rolle overfor private institusjoner Endringer i høyere utdanning • • Sektorstyring og etatsstyring Departementets eierstyring (etatsstyringen) Nærmere om utviklingen i privat sektor Endring i departementets rolle Kunnskapsdepartementet

Sentrale aktører • Universitets- og høyskoleavdelingen, KD – ca. 75 medarbeidere – Seksjon for budsjett og økonomi – Seksjon for eierskap og styring – Seksjon for utdanning og kvalitetssikring – Seksjon forskning og innovasjon • Norges forskningsråd • NOKUT • SIU • UHR forvalter enkelte samordnings- og forvaltningsoppgaver på vegne av KD 3 Kunnskapsdepartementet

Universitets- og høyskolesektoren • Statlige institusjoner – 7 universiteter – 5 vitenskapelige høyskoler – 2 kunsthøyskoler – 24 høyskoler – Forsvarets høyskoler og Politihøgskolen • Private institusjoner – 1 vitenskapelig høyskole – 24 høyskoler med statstilskudd – 9 høyskoler uten statstilskudd • 26 studentsamskipnader • 4 aksjeselskaper (UNIS, UNINETT, NSD, SIMULA) • Ca. 90 selskaper med statlige eierskap • (Fagskoleutdanning) 4 Kunnskapsdepartementet

Private institusjoners rolle i høyere utdanning • Utgangspunkt – Skal være et alternativ/supplement til statlig sektor • Privat autonomi… – Frihet til å fastsette eget faglig og verdimessig grunnlag – Uavhengighet og autonomi er avgjørende for å sikre at lovens intensjon oppfylles – Ulik finansiering gir ulikt samfunnsansvar • …. og ansvar – Statlige tilskudd gir særlige forpliktelser Offentlige interesser i regulering av rettigheter og plikter – Akademiske krav må følges 5 Kunnskapsdepartementet

Departementets rolle overfor private institusjoner • Sektorstyring – ikke instruksjonsmyndighet – målstruktur – regelverksutvikling – budsjettprioriteringer • Tilskuddsforvaltning og legalitetskontroll • Forsterket fokus på målstyring skal sikre: – bedre kontroll med måloppnåelse – bedre kunnskap om sektoren – bedre politikkutforming • Tettere oppfølging av privat uh-sektor – årlige dialogmøter med sektoren fra 2008 – sektoranalyser 6 Kunnskapsdepartementet

Høyere utdanning i endring – prosesser i gang • Evaluering av Kvalitetsreformen – St. meld. høsten 2007 • Stjernøutvalget – Innstilling desember 2007 • Rekruttering til høyere utdanning – St. meld. våren 2008 • Internasjonalisering – St. meld. høsten 2008 • Endringer i uh-loven – Ot. prp. i 2008 7 Kunnskapsdepartementet

Departementets styring • Sektorstyring (både statlige og private) – lovgivning – etablering av og endringer i målstruktur – incitamentsstyring (finansieringssystemet) – krav til bevilgningen (tildelingsbrev) – rapporteringskrav (indirekte styring) – tilsyn • Etatsstyring (kun de statlige institusjonene) – Formelle styringsmøter hvert år – Løpende oppfølging av institusjonene 8 Kunnskapsdepartementet

Departementets etatsstyring (statlige institusjoner) • Utgangspunkt og begrunnelse: – Samfunnets eierskap – Konstitusjonelt og politisk ansvar – Stortinget og Riksrevisjonen – Bevilgningsnivå – Økonomi- og bevilgningsreglement • Skjer gjennom: – Tildelingsbrev (utvidet målstruktur) – Etatsstyringsmøter – Regnskapsoppfølging (Riksrevisjonen) – Håndtering av enkeltsaker (instruksjon) 9 Kunnskapsdepartementet

Departementets etatsstyring etter Kvalitetsreformen • Mer overordnet styring • Større frihet – større ansvar og forventninger: – Ansvarliggjøring av styrene som strategiske organ – Forventninger om at det etableres robuste ledelses- og organisasjonsmodeller – Forventninger om bedre faglig styring – Krav om tydeligere prioriteringer – Resultatbasert omfordeling av ressurser – Forventninger og krav om økt kvalitet og aktivitet – Krav om økt relevans for samfunns- og næringsliv 10 Kunnskapsdepartementet

Departementets oppfølging av private institusjoner • Nye forventninger/krav – Ny universitets- og høyskolelov, fokus på økt kvalitet og relevans, og planmessig oppfølging av ny målstruktur • Mer direkte oppfølging fra departementets side – Økt kontroll/tilsynsbesøk – Nye rapporteringskrav – Tettere dialog/bedre informasjon • Større krav til oppfølging fra institusjonenes side – Mer rapportering – Behov for økt omstillingsevne? 11 Kunnskapsdepartementet

Utvikling i privat sektor • ”Frivillig” oppfølging av Kvalitetsreformen – Også gjennomført elementer som ikke er lovpålagt (omlegging av studieprogrammer, tettere oppfølging av studentene m. v. ) • Privat sektor er mer åpen og synligere enn tidligere – Tydeligere deltakere i de utviklingsprosesser som går nasjonalt (UHR m. m. ) – Lik budsjettmodell og overordnet målstruktur – Endringer i kategorisering i St. prp. nr. 1 – Stilles de samme lovmessige krav og forventninger – Akademisk anerkjennelse 12 Kunnskapsdepartementet

Utvikling i privat sektor II • Omorganisering og omstilling – Krever oppfølging i forhold til forutsetninger for tilskudd og akkreditering – Loven krever ryddigere organisatoriske forhold (krav til styre m. v. ) • Nye administrative utfordringer – Økonomi, regnskap, Personal (ny budsjettmodell) – Juridisk kompetanse (utarbeidelse av forskrifter, håndtering av klager etc) • De private institusjonene har fulgt opp Kvalitetsreformen og nye krav på en god måte 13 Kunnskapsdepartementet

Endringer i departementets rolle • Behov for tettere oppfølging: – Presisering og intensivering av departementets tilsyn (oppfølging av målstruktur, lovkontroll og økonomiforvaltning) – Bedre sektor- og institusjonskunnskap Bedre systematisert dialog med sektoren • Intern omorganisering i KD • Utfordring å ”rekke over alt” • Erfaring med sektoranalyser 14 Kunnskapsdepartementet