Hvordan skal vi innrette teknologi og klimapolitikken Modeller

Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 1

Politikkens rolle – hvorfor og hvordan • • • Teknologipolitikk – stimulere til Forskning og Utvikling (Fo. U) dersom det er eksternaliteter/imperfeksjoner i Fo. U-markedet Klimapolitikk - regulere utslipp av klimagasser – Direkte reguleringer/prisvirkemidler Klimapolitikk stimulerer klimateknologiutvikling Teknologipolitikk er komplementært til klimapolitikk, ikke substitutt • Først-best klima- og teknologipolitikk: • Innarbeide teknologiutvikling – Fo. U – i makroøkonomiske modeller (vekstmodeller) • – En forutsetning for utvikling av klimateknologier er at det er etterspørsel etter slike teknologier fordi klimautslipp reguleres – Pris på CO 2 -utslipp lik den optimale - internasjonal kvotepris/skatt – Fo. U-subsidie korrigerer for eksternaliteten/imperfeksjonene i teknologimarkedet – -> To eksternaliteter og to virkemidler 2

Hva er samfunnsøkonomisk riktig nivå på teknologiutviklingen? • Fo. U-politikk skal korrigere for eksternaliteten/imperfeksjonen i teknologimarkedet • Skal klimateknologiutvikling støttes mer/mindre enn annen teknologiutvikling? – Er eksternalitetene større for klimateknologier fordi de er umodne – eller er kunnskapsspilloverne større? (Dechelepretre et al, 2013) – Effekter av å vri Fo. U-støtten mot klimateknologier når klimautslipp er regulert (Bye og Jacobsen, 2011) • Hvordan skal teknologipolitikken utformes over tid? – Fallende subsidiesatser når klimapolitikken blir strengere over tid, (Heggedal og Jacobsen, 2011) 3

Generell likevektsmodell for norsk økonomi med endogen teknologiutvikling (ITC-modellen) • Forholdsvis aggregert (15 næringer totalt) • Modellerer Fo. U-produksjon og produksjon av Fo. U–intensiv kapital -> Teknologiutvikling • «Står på skuldrene til kjemper» -> Spillovereksternalitet fra akkumulert kunnskap i produksjon av Fo. U • Imperfekt konkurranse i produksjonen av Fo. U-intensiv kapital - Jo flere varianter jo bedre! – øker produktiviteten • To typer teknologiutvikling: Generell og klimateknologi (ccs) – To Fo. U-næringer som produserer patenter og nye teknologier basert på patentene • Liten åpen økonomi, priser og rente gitt på verdensmarked 4

Vri FOU-støtten (Bye og Jacobsen, 2011) I utgangssituasjonen: Lik subsidiesats til all type Fo. U Politikkalternativer: • Mer støtte til Fo. U i CCS-teknologi – Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av Fo. U-støtten fra generell Fo. U til Fo. U i CCS-teknologi. Uendret CO 2 -avgift • Mer støtte til Fo. U i generell teknologiutvikling – Reallokerer et gitt beløp (50 mill NOK) av Fo. U-støtten fra Fo. U i CCS-teknologi til generell Fo. U. Uendret CO 2 -avgift Antar: – Like kunnskapsspillover i generell Fo. U som i Fo. U i CCS-teknologi – Ingen kunnskapsspillover mellom generell Fo. U og Fo. U i CCS-teknologi 5

Velferdseffekter av å vri Fo. U-støtten • Vri mot generell Fo. U gir mer velferd, mens vri mot FOU i CCSteknologi gir mindre velferd. Hvorfor? • To kilder til produktivitetsvekst – gjelder for generell og CCS Fo. U: 1. Spillover i produksjonen av Fo. U, men avtagende skalaeffekt 2. Jo flere teknologier jo bedre – økt produktivitet av Fo. U-intensiv kapital • • Mer til generell Fo. U: w Økt generell Fo. U – samlet Fo. U øker -> Generell produktivitetsvekst øker -> Positivt for hele økonomien (alle sektorer bruker generell Fo. U-intensiv kapital) Mer til Fo. U i CCS-teknologi: w w w Gir relativt stort skift for Fo. U i CCS-teknologi. Avtakende utbytte både direkte i patentproduksjonen og av kunnskapsspilloverne blir mer fremtredende -> Den positive produktivitetsøkningen blir mindre – samlet Fo. U faller Produktivitetsøkningen går via lavere kostnader for produksjon av gasskraft med CCS -> Liten effekt på resten av økonomien Gir lavere pris på elektrisitet - økt produksjon i kraftintensiv industri som har en samfunnsøkonomisk kostnad pga lavere faktorpriser 6

Strengere klimapolitikk (økt CO 2 -avgift) • Verdien av investeringer i CCS-teknologi øker. Velferdstapet av å reallokere Fo. U-støtte til Fo. U i CCSteknologi reduseres. • Velferdsgevinsten ved å reallokere Fo. U-støtte til annen teknologiutvikling reduseres. • -> Velferdsgapet mellom de to politikkalternativene reduseres • Selv ved svært høy CO 2 -avgift vil generell Fo. U-støtte være marginalt bedre enn Fo. U-støtte til CCS-teknologi. – Stimulere generell teknologiutvikling er bedre for økonomisk velferd enn selektiv støtte til CCS-teknologi som har begrenset effekt på innenlandsk produktivitet 7

Figure 1. Welfare effects of R&D policy shifts, percentage change from respective baseline scenarios. Carbon tax in euro General = General R&D support scenario CCS = CCS R&D support scenario 8

Oppsummering, vri Fo. U-politikken • Fo. U-politikk som stimulerer generell produktivitetsutvikling bedre for økonomisk velferd • Høyere pris på CO 2 øker underinvesteringene i klimateknologi – Fo. U-politikk mot klimateknologi større velferdseffekt • Eksport av CCS-teknologi viktig drivkraft for positive velferdseffekter av Fo. U-støtte til CCS-teknologi uavhengig av global kvotepris – Vår analyse: Lik klimapolitikk hjemme og i utlandet. Kjøp/salg av kvoter for uendret nasjonalt utslipp – Ingen effekter av teknologigjennombrudd på global kvotepris 9

Utfordringer – teknologiutvikling og makroøk modeller • Bedre empirisk fundament for eksternaliteter og markedsimperfeksjoner knyttet til Fo. U og spredning av nye teknologier – Er det forskjeller mellom ulike typer teknologier? – Modne vs umodne teknologier? – Klimateknologier mer umodne? – Spredningseksternaliteter? 10