Fakultetsoppgave JUS 4211 sivilprosess innlevering 18 april 2013

Fakultetsoppgave – JUS 4211 sivilprosess (innlevering 18. april 2013) Gjennomgang, 13. mai 2013 v/Jon Gauslaa Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Oppgavens ordlyd ”Materiell prosessledelse i sivile saker” – Oppgavens tema er sentralt. – Temaet er neppe mer omfattende enn at oppgaven vil utgjøre en deloppgave ved eksamen (anslagsvis 2 timer). – Som fakultetsoppgave forutsettes oppgaven besvart så fullstendig som mulig ut fra læringskravene og innholdet i hovedlitteraturen. • Se Robberstad, Sivilprosess, 2. utg. (2012) s. 180 -183 (tilsvarer 1. utg. s. 167170), jf. også s. 16 og 295, Hov, Innføring i prosess, 2009, s. 745 -748, Hov, Rettergang II, 2010, s. 1061 -1065, Skoghøy, Tvisteløsning, 2010, s. 506 -507 og 516 -520 og Schei m. fl. , Tvisteloven, Kommentarutgave bind I, 2007, s. 525 -540. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Litt om opplegget for besvarelsen – Oppgaven knytter an til den generelle problemstillingen om rettens forhold til parenes prosesshandlinger. – Viktig at besvarelsen blir noe mer enn en regelgjengivelse. – Den bør illustreres med eksempler. • "egenproduserte" og/eller fra rettspraksis). – Ikke noe krav om at alt som nevnes i fortsettelsen er med, men mangler mye vil besvarelsen neppe passere. • I det følgende: Fokuserer på hovedlinjer. For det nærmere innholdet i reglene vises det til litteraturen. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Begrepet "materiell prosessledelse" • Veiledning om materielle spørsmål, jf. tvisteloven § 11 -5 (2) til (7). • Noe annet enn formell prosessledelse, jf. § 11 -5 (1), som det med fordel kan avgrenses uttrykkelig mot. • Begrepet "materiell prosessledelse" kan også holdes opp mot "aktiv saksstyring", jf. § 11 -6, som det også uttrykkelig bør avgrenses mot. – Materiell (og formell) prosessledelse kan anses som et ledd i aktiv saksstyring, men det er mer treffende å anse dette som atskilte begreper. – Reaksjonene mot manglende (aktiv) saksstyring i § 11 -7 gjelder ikke ved brudd på reglene/prinsippene om materiell prosessledelse. • Derimot bør det ikke avgrenses mot saker uten fri rådighet. – Også dette er sivile saker. Det gir fremstillingen større bredde om det også sies noe om skillet mellom saker med og uten fri rådighet i relasjon til oppgavens tema. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Sentrale hensyn • Tradisjonelt har materiell prosessledelse vært ansett å gå på tvers av disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet. • Disse prinsippene er nå nedfelt i tvil § 11 -2 og innebærer at: – partene avgjør om de skal reise sak og de avgrenser sakens tema ved sine prosesshandlinger. – partene har hovedansvaret for sakens opplysning og retten kan ikke gå utenfor de grunnlagene og innsigelsene partene har anført. • Et generelt og tungtveiende hensyn mot en (for omfattende) materiell prosessledelse er hensynet til rettens nøytralitet. • Effektivitetshensyn kan trekke i begge retninger (flere materielt riktige avgjørelser gir færre ankesaker, men fare for tregere saksavvikling). Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Sentrale hensyn • Civilproceskommissionen som forberedte tvistemålsloven av 1915 var negativ til at domstolene skulle drive materiell prosessledelse. • Tvistemålsloven hadde i liten grad regler som direkte åpnet for dette. • Materiell prosessledelse fikk likevel etter hvert en viss aksept i rettspraksis og teori (se f. eks. Rt. 1963 s. 996). • Tvisteloven lovfester (i motsetning til tvistemålsloven) en rett/adgang og plikt til materiell prosessledelse. • Et grunnleggende hensyn bak utviklingen er en betraktning om at materiell prosessledelse vil bidra til materielt riktige resultater. (kommer tydelig frem i Ot. prp. nr. 51 (2004 -05), går lenger enn NOU 2001: 32) Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Innholdet i reglene om materiell prosessledelse • Reglene om materiell prosessledelse er gitt i tvl § 11 -5 (2) til (7). • Det bør poengteres at det er større rom for materiell prosessledelse i saker uten fri rådighet, jf. tvl § 11 -4, enn i saker med fri rådighet. – Dette er blant annet et utslag av at hensynet til materielt riktige avgjørelser er viktigere i saker uten fri rådighet enn i saker med. – I praksis overskygges plikten til materiell prosessledelse i saker uten fri rådighet av de særlige reglene som gjelder for slike saker (rettens ansvar for saksopplysningen mv. ). • Det må skilles mellom plikt og adgang til materiell prosessledelse, jf. § 11 -5 (3) - sammenholdt med § 11 -5 (4) og (5). – Pliktens omfang vil bero på om det gjelder materiell veiledning om prosessueller materielle spørsmål. Grensene kan illustreres ved at tilkjenning av sakskostnader forutsetter en oppgave fra prosessfullmektigen, jf. Rt. 1974 s. 695. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Innholdet i reglene om materiell prosessledelse • Plikten og adgangen til materiell prosessledelse bør konkretiseres opp mot krav, påstandsgrunnlag og bevis. – Etter § 11 -5 (3) plikter retten å bidra til at tvistetemaet blir klarlagt og til at partens påstander og standpunkter til faktiske og rettslige spørsmål blir klargjort ("skal"). – Etter § 11 -5 (4) og (5) har retten adgang til å oppfordre partene til å ta standpunkt til rettslige og faktiske spørsmål som kan ha betydning for saken, og til å oppfordre partene om å tilby (nye) bevis ("kan"). • Prosessledelsen kan altså bestå i bidrag til klargjøring av påstander/ anførsler, og i å påpeke nye mulige påstander/anførsler. – Det første kan retten etter forholdene også ha en plikt til. • Har partene fri rådighet, er disse ikke bundet av rettens materielle prosessledelse. Retten kan ikke overstyre, jf. eks. § 11 -2 (2) 2. pkt. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Innholdet i reglene om materiell prosessledelse • Det må også sies noe om hvordan retten bør utøve sin plikt/adgang til materiell prosessledelse, jf. § 11 -5 (6) og (7). • Dette kan med fordel knyttes til ulike overordnete mål og hensyn: – Hensynet til kontradiksjon. Rettens prosessledelse må utøves må en måte som sikrer partens rett til en kontradiktorisk rettergang. – Hensynet til reell likebehandling av partene må ivaretas. Se bl. a. § 11 -5 (6) om hensyntagen til veiledningsbehovet av parter uten prosessfullmektig. – Hensynet tilliten til domstolene gjennom en upartisk rettergang, jf. § 11 -5 (7). Skillet mellom tillatt veiledning og direkte råd om standpunkter og prosesshandlinger kan med fordel konkretiseres med eksempler. • Grensen mellom direkte råd, utillatelige ledende spørsmål og tillatte spørsmål. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Virkningene av at reglene er overtrådt • Overtredelse kan skje ved på flere måter: – Plikten til materiell prosessledelse kan bli ignorert eller oversett (retten unnlater å bidra til konkretisering av uklare påstander eller anførsler). – Det kan bli foretatt materiell prosessledelse i større grad eller på en annen måte enn loven tillater (f. eks. at retten gir direkte råd til en av partene). – Retten kan gi direkte uriktig eller villedende veiledning. • Overtredelse er en saksbehandlingsfeil som kan føre til at dommen blir opphevet, jf. tvl. §§ 29 -21 og 30 -3. Eksempler fra rettspraksis er bl. a. Rt. 1963 s. 996 (monteringsfeil) og Rt. 1990 s. 8. • Unntaksvis kan staten også bli erstatningsansvarlig for merkostnader, jf. § 20 -12 (1) bokstav b. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen! Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo