Fakultetsoppgave i rettskildelre H16 Professor OleAndreas Rognstad Oppgaven

Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16 Professor Ole-Andreas Rognstad,

Oppgaven 1. Angi hva vi mener med "lovens forarbeider", og nevn de viktigste forarbeidstypene. 2. Hva taler for og i mot å bruke forarbeidene, generelt eller enkelte av dem, som rettskilde ved tolkning av lov? 3. Angi en avgjørelse av Høyesterett, hentet fra ett av fagene under Privatrett I eller II, der lovens forarbeider tydelig brukes som rettskilde, og si noe om bruken i forhold til argumentene under spm 2 ovenfor 3

Oppbygging av oppgaven • Gir seg selv. Følg spørsmålene

Spørsmål 1: Hva menes med “lovens forarbeider “ og nevn de viktigste forarbeidstypene • Hva mener vi med lovens "forarbeider «? – "lov"? - Formell lov, Grl § 75 a, jfr §§ 76 -79 - Avgrense mot andre lover: Grunnlov, forskrifter osv – Lovens "forarbeider"? - Generelt: Dokumenter under lovens tilblivelse. - Formelle og uformelle. - Ett eller flere. - I vid forstand: Evt også bakgrunn – Eventuelt noe foreløpig om forarbeiders innhold og bruk 5

Forarbeidstyper; gangen i lovarbeidet • Utvalgsutredninger (NOU); 10 -15 % av lovene • (Høringsnotater (interne utredninger)) • Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot. prp. )) • Stortingskomiteens innstilling (Innst. L. , tidligere Innst. O. ) • Forhandlingene i Stortinget: Forh. St, tidligere Forh. Ot. /Lt. ) • Lovvedtak (tidl. : Besl. Ot. )

Forarbeiders innhold og bruk (eventuelt) - Forarbeiders typiske innhold. Generelle og spesielle motiver - Bakgrunn og formål: Eldre rett, bakgrunn, foranledning, fremmed rett, faktum/statistikk, premisser og formål - Gjengivelse av høringsuttalelser - Sentrale reguleringsvalg - Enkeltregler – begrunnelse og tolkning - Lovforslag 7

Spørsmål 2: Hva taler for og imot å bruke forarbeidene som rettskilde, generelt eller enkelte av dem, ved tolkning av lov? • Generelt: Rettskilde vs rettskildefaktor • Spørsmålet omfatter både ‘relevans’ og ‘vekt’ • Spørsmålet omfatter både bruk av forarbeider generelt og enkelte av dem 8

Hensyn som taler for å bruke forarbeidene som rettskilde ved lovtolkning (generelt) • (i) Hensynet til ‘lovgiverviljen’. Lojalitet mot lovgiver. Demokratihensyn • (ii) Hensynet til å lette rettsanvenderes arbeidsbyrde • (iii) Fremme objektivitet og likhet i rettsanvendelsen • (iv) Lovteksten kan gjøres enklere; kan slå begge veier • (v) Tradisjon 9

Hensyn som taler mot å bruke forarbeidene som rettskilde ved lovtolkning (generelt) • (i) Lovforarbeidene er ikke underlagt noen demokratisk kontroll på samme måte som lovteksten. «Vedtas» ikke. • (ii) Ikke lovgiveren i egentlig forstand som skriver forarbeidene. Stortinget i plenum • • (iii) Ikke lett tilgjengelige. – I to betydninger; fysisk og språklig • Det fysiske er ikke så reelt lenger pga Internett. Men ikke lett for vanlige folk å lese sin rettsstilling ut av forarbeidene. Taler mot lovgivning i motivene. 10

Særlig om hensynene ved bruk av enkelte forarbeider • (i) Hensynet til lovgiverviljen kan tilsi at man legger mer vekt på forarbeidstyper som ligger nær vedtaket enn de som ligger lengre unna. Altså Innst. før Prop. , Prop. før NOU osv. • (ii) Ikke ubetinget. Ofte er begrunnelsene langt mer inngående på et tidligere stadium. • (iii) Kvaliteten kan også ha betydning 11

Særlig om hensynenes forhold til hvilke deler av forarbeidene som tillegges vekt • Hensynet til lovgiverviljen: I første rekke uttalelser om bakgrunn, formål og forhold som kaster lys over tolkningen av de foreslåtte lovbestemmelsene • Redegjørelse for gjeldende rett: Mer «etterarbeid» . Andre hensyn 12

Spørsmål 3: Angi en avgjørelse av Høyesterett, fra ett av fagene under Privatrett I, der lovens forarbeider tydelig brukes som rettskilde, og si noe om bruken i forhold til argumentene under spm. 2 … Her: Rt 1975 s. 220 (Husmor), og Rt 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) 13

Eksempel I: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Hvilket problem/rettsspørsmål? - Skiftelov 1930 § 50 første ledd: ”… har hver av ektefellene rett til å få utlagt på sin lodd eiendeler som han fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet” - + tredje ledd: ”rett til å få utlagt eiendeler i felleseiet på sin lodd, dersom sterke grunner taler for det, og det ikke er rimelig grunn for den annen ektefelle til å motsette seg det” 14

Eksempel I: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Hvilke forarbeider? (til endringslov 22/51970) • Innst. II fra ekteskapslovutvalget • Ot. Prp. 66 (1968 -69) • Innst. O. XI (1969 -70) • Forh. Ot. (1970) 15

Eksempel I: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Forarbeidene står helt sentralt ved utviklingen av regelen om ‘brakt’ inn i fellesskapet • «Lovgiverviljen» : «Forarbeidene kaster … atskillig lys over lovgiverens intensjoner» • Trekker inn hele «spekteret» fra utvalgsinnstilling via Ot. prp. til komiteinnstilling og forhandlinger i odelstinget • Viser at man legger avgjørende vekt på stortingsbehandlingen ved motstridende uttalelser (demokratihensynet) 16

Eksempel II: Rt 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) • Tolkning av … “ment å vare vesentlig lengre” (enn 2 år)”, jf. fkjl. § 27 annet ledd • Ot. prp. 44 (2001 -02), Innst. O. 69 (2001 -02) • Ulik forståelse. Åpenbar misforståelse i komiteinnstillingen • Legger avgjørende vekt på departementets uttalelse. Fraviker «demokratihensynet» til fordel for hensynet til grundighet og kvalitet • Generelt stor vekt 17

Evt avslutning • Oppsummerende om forarbeidenes rolle. Relativt stor betydning i norsk rett. Noe om vekten ift andre rettskilder 18