Vedlegg mnedsrapport Covid19 Virkninger p Agder Utfyllende informasjon

Vedlegg månedsrapport Covid-19 – Virkninger på Agder Utfyllende informasjon

Bakgrunn og hensikt Relevant informasjon og statistikk som ikke oppdateres regelmessig vil bli lagt inn i denne rapporten. Dette er utfyllende informasjon som supplerer informasjonen i hovedrapporten. Alle kilder som er benyttet er listet opp på siste side.

Konkurser • Det var 20% færre konkurser i Norge i 2020 enn i 2019. • I Agder var det 22 % færre konkurser i 2020 enn i 2019, men ca. 35% flere berørte ansatte. • Det antas at støtteordninger har avverget konkurser som ellers ville kommet. Samtidig kan effekten komme til å inntreffe senere. Konkurser (Agder) F Byggje- og anleggsverksemd G Varehandel, reparasjon av motorvogner I Overnattings- og serveringsverksemd N Forretningsmessig tenesteyting Alle andre næringer Totalt U 12 -u 12 201920 Bedrifter Ansatte 60 154 66 172 34 151 13 79 77 67 250 632 U 13 -u 13 2020/21 Bedrifter Ansatte 37 150 44 93 24 131 14 306 76 126 186 810 • Tabellen til høyre sammenlikner uke 12 -12 2019/2020 med uke 13 -13 2020/2021. Konkurser og berørte ansatte 2019 -2021 20 19 20 U 0 19 8 20 U 1 19 0 20 U 1 19 2 20 U 1 19 4 20 U 1 19 6 20 U 1 19 8 20 U 2 19 0 20 U 2 19 2 20 U 2 19 4 20 U 2 19 6 20 U 2 19 8 20 U 3 19 0 20 U 3 19 2 20 U 3 19 4 20 U 3 19 6 20 U 3 19 8 20 U 4 19 0 20 U 4 19 2 20 U 4 19 4 20 U 4 19 6 20 U 4 19 8 20 U 5 19 0 20 U 5 20 2 20 U 0 20 4 20 U 0 20 6 20 U 0 20 8 20 U 1 20 0 20 U 1 20 2 20 U 1 20 4 20 U 1 20 6 20 U 1 20 8 20 U 2 20 0 20 U 2 20 4 20 U 2 20 6 20 U 2 20 8 20 U 3 20 0 20 U 3 20 2 20 U 3 20 4 20 U 3 20 6 20 U 3 20 8 20 U 4 20 0 20 U 4 20 2 20 U 4 20 6 20 U 4 20 8 20 U 5 20 0 20 U 5 21 2 20 U 0 21 1 20 U 0 21 3 20 U 0 21 5 20 U 0 21 7 20 U 0 21 9 20 U 1 21 1 U 13 140 120 100 80 60 40 20 0 Konkurser Ansatte Kilde: SSB

Undersøkelse om endring av reisevaner under korona Bakgrunn • Agder fylkeskommune har gjennomført en undersøkelse av reisevaner hos ansatte i kommuner, fylkeskommune og stat i Agder. Initiativ til undersøkelsen stammer fra koordineringsgruppe Agder, Agder kollektivtrafikk og Agder fylkeskommune. Formål • Belyse endringer i arbeidsreisevaner som følge av koronapandemien. • Kartlegge arbeidsreisevaner i før-situasjonen (sommer og vinter). • Kartlegge hvilke tiltak som respondentene vurderte å ha størst innflytelse på deres valg av reisemidlene buss, sykkel eller gange Videre arbeid • Agder fylkeskommune v/analyseavdelingen har stått for datafangst (questback), og vil i løpet av våren publisere funn. I denne rapporten er det kun tatt med hovedfunn om endrede vaner under korona.

Korona og arbeidssted Undersøkelsen viser at koronaråd og smitteverntiltak har slått svært ulikt ut forskjellige grupper i utvalget. Andelen hjemmekontor har vært vesentlig større for den delen av utvalget som oppgir at de har kontor/fast arbeidssted (32%) enn for de som arbeider på skole eller har annet/varierende oppmøtested. I sistnevnte gruppe finnes tannhelsetjenesten, omsorg og personer innenfor ulike driftsenheter. Av hensyn til mobilitetsarbeidet er det viktig å følge med på om endringer i reisevaner vil få varighet utover korona. Andel reiser med ulike transportmiddel under korona Reisemiddel /arbeidssted Kontor/adm Skole Annet / varierende 23, 0 % 45, 8 % 50, 6 % Bilfører (elbil) 9, 3 % 16, 8 % 12, 4 % Bilpassasjer 3, 2 % 2, 0 % 2, 1 % Buss 9, 8 % 4, 8 % 5, 8 % MC/moped, tog, ferje etc. 1, 8 % 1, 5 % 1, 9 % Sykkel, EL-sykkel, spark 13, 5 % 12, 9 % 12, 2 % 7, 3 % 7, 4 % 6, 1 % 32, 1 % 8, 7 % 8, 9 % Bilfører (bensin/diesel) Gå Ingen reise/hjemmekontor

Endring av vaner under korona (endring vs sommer) «Koronaeffekten» 2 500 Endringene i reisevaner og valg av reisemiddel under koronapandemien har kommet som en konsekvens av smittevernråd og tiltak. 12, 4 % 2 000 10, 0 % 5, 0 % 1 000 1, 2 % 500 -1, 4 % Figuren viser endringer for hele utvalget, og en ser at den store økningen har vært knyttet til hjemmekontor, og at andelene i hovedsak har vært «hentet» fra bil og buss. 2, 1 % 0, 0 % -0, 8 % -1, 8 % 0 -4, 5 % -500 Andelen hjemmekontor har vært særlig stor for den delen av utvalget som oppgir at de har arbeidsreisevei 20 km+ (23, 5%). -5, 0 % -7, 3 % r ek on to å hj em m G rk l, sp a re is e/ In ge n , E , t Sy kk el op ed /m C M L- og , f sy kk e er je ss Bu ss as j l) lp a Bi Bi lfø re r( el bi ) es el di in / be ns r( lfø re Bi et c. -10, 0 % er -1 000 Andel av reiser 1 500 Antall reiser Råd og tiltak har vært skiftende, og det har nok også reisevanene vært. Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2020 og tidlig januar 2021, og funnene må tolkes i lys av dette. 15, 0 %

FHI med ny coronaundersøkelse - flere sliter med ensomhet og psykiske plager Unge og aleneboende sliter mest. En av tre studenter er ensomme. Men framtidsoptimismen er likevel høy, viser en spørreundersøkelse fra Agder og tre andre fylker i november-desember i år. I perioden 18. november– 4. desember ble i overkant av 58 000 nordmenn invitert til en omfattende spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Undersøkelsen ble gjennomført i Oslo, Agder, Nordland og Vestland. Over 26 000 har svart på undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarprosent på 44 prosent.

Resultatene viser at: • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest. • Blant studenter er én av tre ensomme. • Én av fire er ikke fornøyd med livet. • Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. • Tross økning i psykiske belastninger, kommer Agder best ut i undersøkelsen • Framtidsoptimismen er likevel høy, særlig blant unge.

Ensomheten øker, men minst i Agder For de fire fylkene som deltok i undersøkelsen, var andelen ensomme betydelig høyere i november-desember enn det FHI har målt tidligere. Andelen ensomme er høyest i Oslo og lavest i Agder med henholdsvis 23 og 17 prosent. Det er rimelig å anta at variasjon mellom fylker og byer henger sammen med variasjon i smittetrykk og påfølgende lokale smittevernstiltak. Tross at noen kommuner, og deler av Agders befolkning er hardt rammet av epidemien, har store deler av Agder vært forskånet for de mest inngripende smittevernstiltakene.

Ensomheten blant studenter og skoleelever er høy. I denne gruppen er andelen nå i november-desember på 33 prosent. Se figur 2. Andelen er også høyere blant de som ikke er i arbeid – arbeidsledige, uføre eller permitterte. Å være i arbeid enten heltid eller deltid er for de fleste en beskyttende faktor for ensomhet. Andel ensomme etter om man er i arbeid, er skoleelev/student, uten arbeid, permittert, sykemeldt eller ufør eller på sosial stønad. Ganges estimatene i figuren med 100, får man prosent. For eksempel vil 0, 2 tilsvare 20 %. Heltrukne streker for hver søyle angir usikkerhet i estimatet. Diagram: FHI.

Ensomheten øker i Agder og Nordland Deltakerne i Agder og Nordland deltok også i folkehelseundersøkelser i 2019 før koronapandemien. FHI har således hatt muligheter til å følge endringer i livskvalitet og psykisk helse for de samme personene ved tre måletidspunkter; - før korona, i juni og november-desember For gruppen som har deltatt på alle tre måletidspunkter ser vi en økning fra juni for begge kjønn og i alle aldersgrupper. Økningen som observeres fra juni, kan ha sammenheng med varigheten av smittevernrestriksjonene. Resultatene tyder på at ensomheten er situasjonsbetinget. FHI antar derfor ensomhetsnivået igjen vil synke med retur til mer «normale» forhold. Skår ensomhet på skala fra 0 -10, 0 ikke ensom, 10 svært ensom. Figuren viser resultater for personer som har besvart spørsmålet på alle tre måletidspunkter. Diagram: FHI.

Psykiske plager øker i Agder og Nordland Psykiske plager (Agder og Nordland) • Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) er benyttet som mål på psykiske plager. • Flere sliter med psykiske plager, og unge og aleneboende sliter mest. • Én av fire er ikke fornøyd med livet. • For gruppen som har deltatt i alle de tre undersøkelsene i Agder og Nordland, ses en oppgang i forekomsten av betydelige psykiske plager fra 7, 7 % i juni til 11, 3 % i november/desember. • Tross økning i psykiske belastninger, kommer Agder best ut i undersøkelsen. • Framtidsoptimismen er også høy, særlig blant unge. Andel med skårer på HSCL >2 (Hopkins Symptom Checklist - 5) over kuttpunkt. Figuren viser resultater for personer som har besvart spørsmålet på alle tre måletidspunkter. Skår over 2 regnes som betydelige plager med angst og depresjon. Diagram: FHI.

Oppsummering Livskvaliteten var bedre og ensomheten lavere i juni-undersøkelsen. Det skyldes delvis et noe selektert utvalg, men sannsynligvis også sommer, optimisme og lettelse i smitteverntiltak etter en lang periode med strenge tiltak. I lys av høy fremtidsoptimisme og gjennomgående stabile tall for befolkningen som helhet de siste årene - både i livstilfredshet, psykiske helse og ensomhet - antar FHI at bildet avspeiler smittevernsituasjonen fremfor mer varige endringer. For mer utfyllende omtale av resultatene fra undersøkelsene se: https: //www. fhi. no/nyheter/2020/flere-sliter-med-ensomhet-o-psykiske-plager-menframtidsoptimismen-er-hoy/

Livskvalitet og Covid 19 • Høsten 2019 og vinteren 2020 ble det gjennomført folkehelseundersøkelser i Nordland og Agder fylker. Nå er livskvalitetsspørsmålene gjentatt i en ny undersøkelse i de samme fylkene og fra det samme utvalget som deltok i folkehelseundersøkelsen. Undersøkelsen pågikk i første halvdel av juni. Målet har vært å finne ut om epidemien har påvirket folks livskvalitet • De første analyser av undersøkelsen er nå gjort, og viser små forskjeller mellom tiden før og under koronaepidemien. Noe som kanskje er overraskende, er at færre i yrkesaktiv alder føler seg ensomme. Endringen er imidlertid liten. Den kan ha sammenheng med at flere opplever at de har noen å støtte seg til etter at tiltakene ble satt i verk, slik det er vist i tidligere undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

Livskvalitet og Covid 19 • I alt ble det sendt ut 20 196 invitasjoner ved hjelp av e-post og sms. Til sammen besvarte 11 953 spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 59, 2 %. Undersøkelsen ble gjennomført på internett med smarttelefon eller pc i perioden 4. juni til 18 juni 2020. • For å måle livskvalitet ble deltakerne stilt fire spørsmål: Ø er du fornøyd med livet? Ø opplever du mening i det daglige? Ø er du ensom? Ø har du tillit til dine medmennesker? • Resultatene viste mest endring på tillit, meningsfylte aktiviteter og ensomhet. For «fornøydhet med livet» var det i praksis ingen endring på gjennomsnittsverdiene.

Sørlendinger blide uansett, korona eller ikke • Andelen som opplever at livet er meningsfylt er noe mindre i alle aldersgrupper for kvinner. • For eldre kvinner over 75 år er nedgangen markant, og sterkere for Agder sammenlignet totalmaterialet. • For menn er det ingen merkbare endringer

Litt lavere tillit til andre • Tilliten til andre har sunket i alle aldersgrupper og for både kvinner og menn. • Økt forsiktighet i forhold til andre kan muligens være en naturlig reaksjon når en opplever en pandemi og kan også være hensiktsmessig med tanke på smittevern, sier Bang Nes.

Ensomhet • Litt færre voksne følte seg ensomme. Dette gjaldt aldersgruppa under 75 år. • Blant eldre var det imidlertid en liten økning, særlig blant kvinner.

Oppsummering rapport fra Frisch senteret, SSB og NAV. 27. 03. 20 Arbeidslivet • Alle deler av befolkningen blir utsatt for oppsigelser eller permitteringer • Lav inntekt og lav utdanning øker sannsynlighet for oppsigelse eller permittering • Kvinner, unge arbeidstakere og innvandrere mest utsatt for å bli oppsagt eller permittert. Familie • Flere fattige familier og familier med lav husholdningsinntekt er utsatt for tapt arbeid • Familier med barn er relativt utsatt • Dersom en ektefelle er permittert eller oppsagt øker sannsynlighet for jobbtap hos den andre Bedrift • Små bedrifter mest utsatt • Bedrifter med lav verdiskaping per arbeidstaker er mest påvirket • Bedrifter med høy gjeld og lav egenkapital er mest utsatt

Noen funn fra Frisch om ledighet etter 10 uker med koronatiltak. 16. 06. 20 Arbeidslivet • Mange Koronaledige er nå delvis permitterte eller har gått over i nye jobber. • Per 17. mai hadde halvparten av dagpengesøkerne forlatt NAV eller arbeidet mer enn 80% av tidligere arbeidstid. • Målt i tapte arbeidstimer ser vi tegn til en V-formet utvikling med en reduksjon i timer på ca 8% i privat sektor i dag, mot 15% i midten av april der vi nådde bunnen Menneskene • Koronakrisen har rammet bredt, men lønnstakere med kort utdanning, lav inntekt, kort arbeidserfaring og født utenfor Norge er særlig utsatt. • Mens Koronaledigheten er noe høyere for menn kvinner totalt sett er ledigheten noe høyere for kvinner enn menn i privat sektor. • Innvandrere utgjør en økende andel av de ledige, og særlig de langtids Koronaledige. Bedrift • Det er store forskjeller mellom næringer, både i form på krisa og i hvilken utstrekning tapte arbeidstimer henger sammen med bedriftenes soliditet og lønnsomhet.

Kilder: • FHI om ensomhet og psykiske plager: https: //www. fhi. no/nyheter/2020/flere-sliter-med-ensomhet-o-psykiske-plager-menframtidsoptimismen-er-hoy/ • FHI: Livskvalitet og korona: https: //www. fhi. no/nyheter/2020/sma-endringer-i-livskvaliteten-under-koronaepidemien/ • Rapport: «Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under Korona-krisen» (Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Nav): https: //www. ssb. no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/416435? _ts=1711 ab 33788 • En oppdatert analyse av permitteringer og oppsigelser i Norge til slutten av mai 2020 (Frischsenteret m. fl. ): https: //www. frisch. uio. no/om-oss/Nyheter/2020_korona/raaum_m_fler_webinar_korona_200616. html • Agder fylkeskommune, analyseavdelingen: Undersøkelse av arbeidsreisevaner før og under korona (ikke publisert)