Studieprogram i marin teknikk Stein Haugen Studieprogramleder Agenda

Studieprogram i marin teknikk Stein Haugen Studieprogramleder

Agenda • • Kort oversikt over studieprogrammene Sentrale utfordringer Hva fungerer bra Veivalg vi står foran 2

Studieprogrammene • Programmene er i sin helhet lagt til Institutt for marin teknikk • 5 -årig – Ca 90 studenter • 2 -årige: – Norsk: 15 -20 – Internasjonalt: 10 -15 – Nordic Five Tech: 5 3

Oppbygging • 1. -5. semester er felles for alle studenter • Studentene kan velge blant 8 fordypninger – Spesialisering starter fra 6. semester • De 2 -årige programmene fases i praksis inn i 4. klasse i det 5 -årige programmet når de tas opp • 80 -90% av studentene reiser utenlands, vanligst i 4. klasse (1 eller 2 semester) – Skaper utfordringer fordi det er få universitet som tilbyr fullgode erstatninger for våre fag – En del studenter må «ta etter» fag i 5. klasse 4

Utfordringer • Kraftig nedgang i søkningen til studieprogrammet – Perioden 2010 -2015: Typisk 250 primærsøkere pr år – 2017: 107 primærsøkere – Har klart å opprettholde akseptabel poenggrense (52, 8) • Samtidig: Havnæringer vil fortsatt være ekstremt viktig for Norge • Betydelige utskiftinger av personell • For rigid organisering av undervisning/veiledning – Gir til dels meget ujevn belastning på spesielt veiledere 5

Utfordringer • Kompendiekvalitet • Kravet om at alle fag skal være 7. 5 stp – Gir sammensatte fag, gjør det vanskelig med «bolkvis» undervisning, vanskeliggjør utveksling av undervisning med f. eks. Svalbard og Ålesund • Kvalitetssløyfen – Tungvint system for å hente ut informasjon om studiekvalitet – Automatiske spørreundersøkelser? – Hva brukes resultatene til? 6

Hva fungerer bra? • Rekruttering – Ocean Space Race • Beholde flest mulig av de studentene vi klarer å rekruttere – Årskurskoordinator – Ekstra stud. ass ressurser for å bistå marinstudenter med basisfagene (f. eks. matte) • Nytt tiltak: Mentorordning for nye studenter – Alle nye studenter vil få tildelt en mentor blant FVA – Hjelpe studentene til å «finne seg selv» faglig, øke tilknytningen til instituttet og fagområdet 7

Hva fungerer bra? • Egen campus gir tette relasjoner med og mellom studentene • Linjeforeningen bidrar veldig aktivt og positivt • Nytt tiltak: Faglærere følger hverandres forelesninger – Hva kan man lære av hverandre? • Nytt tiltak: Vise helheten i studiet helt fra første semester – «Kart» over veien til å bli siv. ing. i marin teknikk – Hvordan henger de ulike fagene sammen, hvorfor skal de lære det de lærer? – Kommunisere dette tydelig til studentene i hvert fag 8

Langsiktig utvikling av studiet? • Gjennomført to evalueringer av studieprogrammene i 2017: – 2 -årige program i regi av Nordic Five Tech – 5 -årig program i regi av fakultetet • De fleste forslagene fra evalueringene av studieprogrammet tar utgangspunkt i det vi har i dag og hvordan det kan videreutvikles – Hjelper lite å forbedre kompendiene hvis vi underviser feil fag… • Mindre fokus på det langsiktige – Hvordan bør studiet vårt se ut for å kunne levere gode kandidater til relevante næringer i fremtiden? 9

Spørsmål som skal vurderes • Hvilke fordypninger skal vi tilby? – Pr i dag har vi 8: Hydrodynamikk, Konstruksjoner, Kybernetikk, Sikkerhetsledelse og drift, Prosjektering, Havbruk, Undervannsteknikk – Sammensetning, antall og innhold – Organisering av instituttet vs organisering av studietilbud – Hva er samfunnets behov, hva tiltrekker seg studenter, hvilke ressurser har instituttet – Valg i to trinn? 10

Spørsmål som skal vurderes • Marin teknikk er et «breddestudium» hvor kandidatene skal ha en viss basiskunnskap om «alt» knyttet til marine tekniske systemer – Prosjektering, laster, styrke, fremdrift, maskineri, kontrollsystemer, sikkerhet, drift, …. – Stor bredde er krevende å kombinere med tilstrekkelig spesialisering Dybde ? Generisk ? Bredde Anvendelser 11

Spørsmål som skal vurderes • Opptakskrav til 2 -årig masterprogram – I dag rekrutterer vi i praksis nesten bare fra Ålesund og Bergen pga krav til marintekniske basiskunnskaper – Ønsker å utvide rekrutteringsgrunnlaget for å øke søkertallene – For noen fordypninger kan f. eks. maskin eller kybernetikk være minst like relevant bakgrunn – Skal vi endre kravene til fagbakgrunn? 12

13