Sosial kognisjon Geir Overskeid Hva er det snakk

Sosial kognisjon Geir Overskeid

Hva er det snakk om? • Definisjon: Hvordan vi tenker om sosiale forhold og alt som styrer dem. • Det fins mange varianter av denne definisjonen • Husk antagelsen om sosial kognisjon som grunnlag for menneskers tenkeevne

To viktige begreper • Intuisjon (System 1) • Resonnering (System 2)

Et viktig begrep til • Tilgjengelighet (På engelsk: Accessibility, ikke å forveksle med availability. ) • Sider og elementer ved en situasjon, en ting, et menneske kan være tilgjengelig (accessible) for en observatør i ulik grad. Det som er lett tilgjengelig blir ofte grunnlag for intuitivt baserte beslutninger og bedømmelser.

Tilgjengelighet

Fundamentalfeilen i attribusjon • Vi overvurderer betydningen av personlige egenskaper og undervurderer betydningen av situasjonen når vi forklarer andres adferd • Fundamentalfeilen er påvist i alle undersøkte kulturer, men noe svakere i Øst. Asia • Unntak: Forklaring av egen adferd – her er mønsteret omvendt

Intuitive bedømmelser • Intuitive bedømmelser gir lite rom for usikkerhet: Ofte har man en klar opplevelse av at ”slik er det”. Ved intuitiv beslutningstagning er gjerne bare ett alternativ representert. • Basis for mange intuitive bedømmelser kalles ofte heuristikker, eller tommelfingerregler

Heuristikker • Heuristikker er ofte nyttige, men kan gi systematiske avvik fra rasjonell adferd • Rasjonell adferd er den som mest effektivt hjelper oss å nå våre mål • Vi overdriver ofte hvor mye vi resonnerer. Basis for svært mange valg er heuristikker og intuisjon.

Et eksempel: Representativitet • Heuristikken ”representativitet” (representative- ness) kan ofte beskrive hvordan vi bedømmer menneskers gruppetilhørighet, eller hvordan de ligner en stereotypi. Ta for eksempel Linda: • Linda is 31 years old, single, outspoken, and very bright. She majored in philosophy. As a student, she was deeply concerned with issues of discrimination and social justice, and also participated in anti-nuclear demonstrations. • Jobber Linda i bank? Er hun feminist og jobber i bank?

Priming - to eksempler John Bargh et al. (1996): • ”Gammel” primes ubevisst gjennom ordsammensetningsoppgave. Fp går saktere etterpå • Folk som subliminalt har sett ansiktet til ung svart mann blir mer aggressive enn de som har sett ansiktet til ung hvit mann

Kompensering • Hvis folk føler de bør kompensere for uønsket påvirkning, går kompenseringen ikke sjelden for langt. Det kan skje ved • Priming (kontrasteffekt) • Stemningsleie • Liking • Når der ikke var noe å kompensere for

Andre sider ved intuisjon • Foto er nok til å gi bemerkelsesverdig god personlighetsbedømmelse • Andres ansiktsuttrykk kan påvirke oss emosjonelt uten at vi vet det • Manglende intuisjon av denne typen kan bidra til sosiale problemer

Nosce te ipsum • Folk tar ofte feil når de vurderer årsaker til egen adferd • Mye taler for at vi ofte ikke har bedre grunnlag for å slutte om egen enn om andres adferd

Bevissthet som årsak • Bare ved det å tenke på en handling før den forekommer kan folk ledes til å tro de forårsaket den bevisst - selv når de ikke selv styrte den • Wegner & Wheatley -99: Selv “viljestyrte” prosesser styres ikke av bevisst vilje

Hva kan være ubevisst? • Det aller meste • Sosialpsykologen Bargh antyder at over 99 prosent av vår adferd er ubevisst kontrollert • Bevisstheten er kanskje primært for simulering og planlegging

Hva kan være ubevisst? Blant annet: • Årsaker • Hva påvirker humøret mitt? Hvorfor forelsket jeg meg i henne? Hvordan fikk jeg den idéen? • Prosesser • Hvordan løste jeg det problemet? Hvorfor ser en situasjon ut som den gjør for meg? • Sosial læring • Jeg trodde jeg lærte A, men isteden var det B, og i tillegg C.

På seg selv kjenner man andre • Vi overvurderer hvor mange som forstår eller mener det samme som oss (men tanken på døden gjør oss mindre ekstreme). • Unntak: Self-serving bias. Vi tror vi er unike på områder hvor vi har gode egenskaper, men at våre dårlige egenskaper er mer utbredt enn i virkeligheten.