Frste verdenskrig Inngangen til det 20 rhundret Inngangen

Første verdenskrig Inngangen til det 20. århundret

Inngangen til hva? • I mellomkrigstiden: Hva var årsakene til krigen? • 1950 -1980 -årene: Den russiske revolusjonen var den viktigste konsekvensen av krigen. • Etter 1990: Grensene i Midt-Østen var den viktigste arven. • Med økende Holocaust-bevissthet: Den første totale krigen: Folkemord og industrielt massedrap.

1814 -1914 -2014 Hvor gikk demokratiseringen? • Perspektivet fra mars 1914: Hundre år med demokratisering av det konstitusjonelle monarkiet, selv i Russland. • Perspektivet fra mars 2014: 25 år med demokratiske revolusjoner, i Latin-Amerika, i Øst-Europa, i Afrika, Asia og nå i Midt-Østen.

1919 -1939 -1949 Hvor gikk demokratiseringen? • Sommeren 1919: En demokratiseringsbølge ruller over Sentral-Europa. • Sommeren 1939: Parlamentarisk demokrati bare rundt Nordsjøen (og i Sveits). To år senere er det fem igjen, Englands skjebne avgjør demokratiets. • Sommeren 1949: Blokkdannelser. Halve Europa er i Stalins hånd, og forblir kommunistisk i 40 år.

Demokratisering og statens makt • Definisjon: Økt folkelig deltakelse i statens anliggender (gjennom valg, opinionen, interesseorganisasjoner, verneplikt). • Demokratisering og nasjonalisme hører tett sammen. Nasjonen utøver sin suverenitet gjennom staten. Målsettingene er: selvstendighet, homogenisering, ekspansjon. • Økt folkelig deltakelse gir økt innflytelse over staten og gir staten økt makt over borgerne.

Demokratiseringen og årsakene til krigen • Demokratisering gjennom integrasjon i nasjonalstaten: Allmenn verneplikt, allmenn stemmerett, allmenn statlig skolegang. • Nasjonalstatene er maktgeneratorer, som konkurrerer med hverandre: Kolonikappløp, rustningskappløp, alliansefortetting. • Nasjonalismen driver konkurransen og destabiliserer statssystemet

Demokratiseringen og den totale krigen • 74 millioner menn mobiliseres over hele verden. • I de første to årene er samfunnets egenmobilisering viktigere enn statens. • Krigen utsetter samfunnspakten for en «demokratisk prøve» (Furet). • Russlands tsarisme, Østerrike-Ungarns multinasjonale imperium og Tysklands militaristiske monarki består ikke prøven.

Total krig • • Totale metoder Totale målsettinger Total mobilisering Total kontroll – Stig Förster

Totale metoder Russlands deportasjoner våren 1915 Fordrivelsen av armenerne våren 1915 Materialschlachten: Verdun og Somme 1916 Britisk blokade og tysk ubåtkrig 1914 -1918 = • Folkemord, industrielt massedrap, krig mot sivile • •

Totale målsettinger • Anneksjonisme, ekstreme krigsmålsettinger • Nasjonalister krever en seier som rettferdiggjør ofrene. • Kompromissfred ikke mulig • Radikal nasjonalisme blir en massebevegelse. • Det tyske imperiet i øst, etter Brest-Litovsk, i 1918.

Total mobilisering, total kontroll • Fra 1916: Statens tvangsmobilisering viktigere enn samfunnets egenmobilisering. • Statsutgiftenes andel av BNP når opp i 50 -70% (langt under 20% før 1914). • Kommandoøkonomi: Markedet leverer ikke nok krigsmateriell, staten må allokere ressurser, dirigere arbeidskraft. • Sensur, propaganda, ideologiserte fiendebilder for å opprettholde befolkningens offervilje.

Russlands vei til kommunistisk diktatur • Tsarismen består ikke den demokratiske prøven og styrtes i 1917. • Mulige fremtider i 1917: sovjetstyre, parlamentarisk demokrati, bolsjevikenes diktatur. • Bolsjevikene kupper statsmakten, oppløser nasjonalforsamlingen, tar kontroll over sovjetene, utløser borgerkrig (1918 -1921).

Krig, borgerkrig, ettpartistat • Bolsjevikene lover bøndene jorda og sanker tilstrekkelig støtte til å vinne borgerkrigen. • Totale metoder gir en totalitær stat: – Deportasjoner, terror, rekvisisjoner (plyndring), et hierarkisk, militarisert partiapparat. – 7 -9 millioner døde, omfattende sultedød • Lenins tilbaketog fra krigskommunismen (NEP) ledsages av politisk innstramming (1921): – Arbeideroppstander slås ned – Andre partier forbys – Makten konsentreres i politbyrået

Fascismens fødsel av krigens ånd • I motsetning til den radikale nasjonalismen før 1914 er fascismen en massebevegelse: – En kamp mot nasjonens nedgang – En kamp mot alt som splitter nasjonen: sosialisme, parlamentarisme, klassekamp, fremmede raser • Best grobunn i tapernasjonene: Tyskland, Østerrike, Ungarn – og det misfornøyde Italia.

De totalitære statene • Har felles «institusjoner» : Fører, partiet med dets ideologi (dvs. bevegelse) og konsentrasjonsleirer. • Militarisert beslutningsstruktur: – «Førerprinsippet» i NS-staten – Partiet som maktpyramide og erstatnings-stat i Sovjetunionen.

Totalitarismen som en avart av demokratiet? • NS-staten som konsensusdiktatur. • Kommunismen som voldelig utjevning. • Demokratisering som økt folkelig deltakelse i staten, tvang og egenmobilisering: – De totalitære bevegelsene mobiliserer for en total transformasjon av samfunnet. – Kommandoøkonomi gir staten total kontroll – Total målsetting om å skape det nye mennesket – Totale metoder: Terror, konsentrasjonsleirer, massedød gjennom menneskeskapt sult, folkemord

Demokratisering og total krig • Den totale krigen kanaliserte demokratiseringen inn i totalitære bevegelser og regimer.