OPPLRINGSLOVEN KAPITTEL 9 A ELEVANE SITT SKOLEMILJ 9

OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9 A. ELEVANE SITT SKOLEMILJØ • § 9 a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9 A. ELEVANE SITT SKOLEMILJØ § 9 a-3. Det psykososiale miljøet (første ledd) • Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Hva gjør Åsgård skole for å fremme et godt psykososialt miljø?

HVA GJØR VI FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ? • Plan for positivt skolemiljø med miljørettede tiltak som for eksempel • • • Struktur og rutiner på trinn Fellesaktiviteter for hele skolen Inspeksjonsrutiner Felles holdninger til krenkende atferd Elevundersøkelse 5. -7. trinn 2 ganger pr. år Elevsamtaler Fadderordning (nye elever/1. trinn) Kartlegging av sosiale mønstre på trinn Rutiner for oppfølging av mobbesaker

FELLESAKTIVITETER Fargerik fotballcup Grilling Trivselsdag

FELLESAKTIVITETER Ut på tur på miljødager Saftutdeling etter Skolejoggen

ELEVUNDERSØKELSEN • Obligatorisk for 7. trinn • 5. -7. trinn • 2 ganger pr. år

TRIVSELSLEDERE • Har ulike aktiviteter i storefri elevene kan være med på. • Elever på 4. -7. trinn kan være trivselsledere

Vi vet likevel ikke alt! Foreldre må varsle skolen med en gang de har mistanke om at noe ikke er som det burde.

OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9 A. ELEVANE SITT SKOLEMILJØ • § 9 a-3. Det psykososiale miljøet (andre ledd) • Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

§ 9 A-3. DET PSYKOSOSIALE MILJØET (ANDRE LEDD) • Elevenes opplevelse av det psykososiale miljøet avgjør om det er godt nok • Individuell rett basert på subjektiv opplevelse • Ikke koblet mot en gjennomsnittselev eller observasjoner/målinger • To elever kan ha ulik oppfattelse av utsagn/hendelser

RETTSLIGE KRAV § 9 A-3 ANDRE LEDD Når skolen selv får kunnskap, eller har mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende atferd, inntrer det en handlingsplikt • Undersøke • Varsle skoleledelse/rektor • Gripe inn når det er nødvendig og mulig

HANDLINGSPLIKTEN • Innebærer en individuell plikt for alle ansatte • Gjelder alle: lærere, assistenter, ledere, kontorfolk, vaktmester, renholdere. .

OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9 A. ELEVANE SITT SKOLEMILJØ • § 9 a-3 (tredje ledd) • Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

RETTSLIGE KRAV § 9 A-3 (TREDJE LEDD) Når elever og foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, skal det alltid fattes enkeltvedtak. • Skolen skal gi informasjon om retten til enkeltvedtak og klageadgang til elev/foreldre. • Selv om skolen mener det ikke er brudd på elevens rett etter § 9 a-1, skal det fattes enkeltvedtak. • En henstilling skal aldri stoppes på klassenivå. • Enkeltvedtakene gir elev/foresatt klageadgang, og ivaretar dermed elevens rettssikkerhet.

HVA ER MOBBING OG KRENKENDE ATFERD? • I Elevundersøkelsen er mobbing definert slik: . . . gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Mobbing Krenkelser • Stikkordene her er ondsinnet, ulikt styrkeforhold og gjentatt. • Dette er en relativt avgrenset definisjon. • Ord og handlinger som ikke er regelmessige eller ondsinnede, men som likevel oppleves sterkt krenkende for eleven som blir utsatt for det.

HVA VIL DERE DEFINERE SOM KRENKENDE ATFERD? • Snakk med sidemannen.

VÅR FORELØPIGE DEFINISJON AV KRENKENDE ATFERD • • • Vold; sparke, dytte, lugge, spytte. . Kommentarer om; hud, kjønn, utseende o. l. Negative kallenavn Negativt kroppsspråk Negativ bruk av blikk Bruk av ironi/sarkasme Latterliggjøring Kommentere det andre sier Baksnakking Ikke respektere andres kropp/grenser Bare tulla….

EKSEMPLER PÅ POSITIV FORELDREMEDVIRKNING OG INVOLVERING I LÆRINGSMILJØET • • • familiegrupper hjemmebesøk foreldrenettverk foreldrebesøk i klasserommet foredrag/aktivitet fra foreldre i klasserommet besøk på foreldres arbeidsplass besteforeldres foredrag/bidrag/aktivitet i klasserommet felles utflukter foreldre, elever og lærere/assistenter foreldre organiserer felles (overnattings)turer turkomité med foreldre, lærer og elevrepresentanter

FILM: VOKSNE SKAPER VENNSKAP

GJENSIDIGE FORVENTNINGER • Hva slags forventninger har foreldrene til hverandre, i forhold til hvordan foreldrene skal møte og snakke med hverandre om barna? • Er det akseptabelt at foreldrene tar kontakt med hverandre dersom de ser at enkeltbarn blir ekskludert og/eller mobbet?

DISKUTER HVORDAN DERE SOM VOKSNE KAN LEGGE TIL RETTE FOR FELLESKAP: • Foreldre kan bidra til å skape et godt fellesskap mellom barna. Hvordan fellesskapet mellom de voksne er, har også stor betydning for barnas miljø på skolen. • • Bursdagsinvitasjoner – bli enige om hvordan dere gjør det, slik at ikke noen blir ekskludert. Hvordan sørge for at ingen blir holdt utenfor et bursdagsselskap. Er det mulig å låne lokaler på skolen om man ikke har plass hjemme? • • Skoleveien - kan dere lage gå-grupper til skolen, slik at alle barna har noen å gå sammen med og noen voksne som følger dem? • • Foreldre som rollemodeller - foreldre med barn som har mange venner, må oppfordre egne barn til å inkludere og selv bidra til at barn uten venner blir inkludert.