Kapittel 11 Den store krigen Elevane skal kunne

  • Slides: 10
Download presentation
Kapittel 11: Den store krigen Elevane skal kunne - drøfte korleis nasjonalstaten har skapt

Kapittel 11: Den store krigen Elevane skal kunne - drøfte korleis nasjonalstaten har skapt nasjonalt og kulturelt samhør, men også konfliktar og undertrykking - vurdere kva ulike ideologiar hatt å seie for menneske, politiske rørsler og statsutvikling på 1900 -talet – gjere greie for bakgrunnen for dei to verdskrigane og drøfte verknader dei fekk for Norden og det internasjonale samfunnet NYNORSK

Den store krigen Tida etter Wienkongressen var prega av fred mellom stormaktene i Europa.

Den store krigen Tida etter Wienkongressen var prega av fred mellom stormaktene i Europa. Berre to gonger hadde nokre av stormaktene vore i væpna konflikt med kvarandre: – Krimkrigen – samlinga av Tyskland

Forholdet mellom stormaktene – Tradisjonelt hadde stormaktssystemet vore basert på maktbalanse. – Storbritannia med

Forholdet mellom stormaktene – Tradisjonelt hadde stormaktssystemet vore basert på maktbalanse. – Storbritannia med flåten sin hadde alliert seg med dei svakaste. – Ved usemje skulle stormaktene møtast i kongressar. – Tyskland allierte seg med Austerrike-Ungarn og Italia for å isolere Frankrike: Trippelalliansen. – Storbritannia frykta den tyske flåtebygginga og skipa allianse med Frankrike og Russland: Trippelententen.

Frå krise til krig – 28. juni 1914 blei den austerriksk-ungarske tronarvingen skoten. –

Frå krise til krig – 28. juni 1914 blei den austerriksk-ungarske tronarvingen skoten. – Krise mellom Austerrike-Ungarn og Serbia. – Russland støtta Serbia, Tyskland støtta Austerrike-Ungarn. – På grunn av Schlieffen-planen gjekk Tyskland til angrep på både Frankrike og Russland. – Storbritannia erklærte Tyskland krig 4. august.

Korleis kunne det skje? – Stormaktsambisjonar og imperialisme. – Frykta for å miste posisjon.

Korleis kunne det skje? – Stormaktsambisjonar og imperialisme. – Frykta for å miste posisjon. – Alliansesystemet. – Kapprusting og gjensidig frykt.

Korleis kunne det skje? – Invitasjon til krig i staden for oppmuntring til fred.

Korleis kunne det skje? – Invitasjon til krig i staden for oppmuntring til fred. – Offensive angrepsplanar. – Statsleiarar var ikkje opptekne av fred. – Ingen kunne tenkje seg til dei enorme konsekvensane av ein verdskrig.

Krigshandlingane og gangen i krigen – Krigen blei ikkje så kortvarig som alle trudde.

Krigshandlingane og gangen i krigen – Krigen blei ikkje så kortvarig som alle trudde. – Hærstyrkane låg nærmast fastlåste i skyttargraver i fire år på vestfronten. – Millionar døydde på grunn av dårleg krigføring. – Tyskland dominerte på austfronten. – Russland drog seg ut av krigen i 1917.

Krigshandlingane og gangen i krigen – USA kom inn i krigen i 1917, provosert

Krigshandlingane og gangen i krigen – USA kom inn i krigen i 1917, provosert av tysk torpedering. – Våpna blei lagde ned. – Den tyske offensiven mislykkast – USA blei kontakta med tanke på våpenkvile. – 11. november 1918 godtok det nye tyske regimet våpenkvile på dei vilkåra dei allierte sette.

Urkatastrofen – 8 millionar soldatar døydde, 7 millionar fekk nedsett funksjonsevne, 15 millionar hardt

Urkatastrofen – 8 millionar soldatar døydde, 7 millionar fekk nedsett funksjonsevne, 15 millionar hardt såra. – Skyttargravskrigen endra mentaliteten hos menneska. - Moralsk tomleik. - Kynisk syn på individet. – Tyrkia og drapet på armenarane – det første folkemordet i historia?

Freden i Versailles – Frankrike og Storbritannia ville knuse Tyskland. - USA og president

Freden i Versailles – Frankrike og Storbritannia ville knuse Tyskland. - USA og president Woodrow Wilson ville ha ei rettferdig verdsordning. – Tyskland blei tvinga til å skrive under. – Tyskland godtok skuld. Høg krigsskadeerstatning. – Tyskland mista store landområde, dei tyske militærstyrkane blei reduserte, Tyskland mista alle koloniar.