Nye initiativ og stagnasjon 1969 80 konomisk og

Nye initiativ og stagnasjon 1969 -80

Økonomisk og monetært samarbeid • Werner planen, 1970 – – – Fordypning av integrasjon Svar på internasjonal krise Tysklands Ostpolitik Fullstendig økonomisk og monetær union innen 1980 Uenighet om fremgangsmåte: ”konvergens” eller ikke. • Krise i internasjonal økonomi – Bretton Woods opphører. Smithsonian avtalen erstatter. – Oljekrise • ”Slangen” – Begrense store endringer i valutakurs – +/- 2, 25 % endring i kursen i forhold til øvrige eur. valutaer – Forvitrer fram til 74. Bare Vest-Tyskland og Be. Ne. Lux igjen • EMS (European Monetary System) - 1979 – Motvirke inflasjon, øke investeringer – Oppretter ECU (European Currency Unit) – Alle bortsett fra UK deltar

”Slangen i tunnelen” +2, 25% $ $ -2, 25% Europeiske valutakurser kan variere +/- 2, 25 % i forhold til $ +/- 2, 25 % i forhold til hverandre

Politisk samarbeid • Davignon rapporten, 1970 – Halvårlige møter, utenriksministre – Politisk komite, kvartalsvise møter – Delvis gjennomført • Det Europeiske Råd, 1974 – Vedtatt og gjennomført – 2 ganger i året: møter statssjefer og utenriksministre – Styrket mellomstatlig karakter • Tindemans rapporten, 1975 – – Plan for politiske union Basert på ØMU og felles utenriks og sikkerhetspolitikk Styrke parlamentet Flere hastigheter • Fransk-tysk akse – V. Giscard d’Estaing – H. Schmidt

Hovedtrekk i utviklingen • Ny-proteksjonisme – Resultat av krisen 1971, 1973– Non-tariff barriers • CAP dominerer EF. 72% av budsjettet • Svekket kommisjon – Søker nye kompetanseområder. Resultat av NP. • Styrking av domstolen - konstitusjonalisering – – Direkte effekt EF rett overordnet nasjonal rett EF rett har forrang Nasjonal lovgivning kompatibel med EF lovg.

• Ny-liberalisme • Storbritannia: Thatcher (1979) – Liberal motrevolusjon – Spredning av liberalisme til resten av Europa – Muliggjorde senere integrasjon? • Frankrike: Mitterrand (1981) – Nasjonalisering og statlig styring – Mislykkes, ny politikk fra 83

Oppsummering • Stagnasjon – Økonomisk – Politisk, ingen politisk eller monetær union • Institusjonel konsolidering – CAP – Domstoler – Nye kompetanseområder for kommisjonen • Institusjonelle nyvinninger – Det Europeiske Råd: Statssjefer – Direkte valg til Europaparlementet (1979)

Fra stagnasjon og krise via Enhetsakten til Maastricht

Fra krise til ny giv (79 -84) • Stagnasjon og økonomisk krise – Lave vekstrater og arbeidsledighet – Politisk ugunstig situasjon • Storbritannia og budsjettet (BBQ) – Thatchers misnøye med UK bidrag til EF-budsjett: ”I want my money back”. Utfordre fransk-tysk posisjon – Forsuring av samarbeidsklima, hinder for utvidelse – Løsning åpner for videreføring av integrasjon • Utvidelse – Hellas: Papandreou egentlig anti-EF – Portugal og Spania: Landbruk, fiske og regionale utviklingsfond – Middelhavsdimensjonen

• Parlamentets traktatutkast 1984 – Europeisk Union – Subsidiaritetsprinsippet • Mitterrand interessert i Europa – Ny øk. politikk fra 83 – Ønsker styrke politiske siden av EF: overnasjonalitet, flertallsvedtak, utenrikspolitikk, flere hastigheter? – Fransk-Tysk akse

Veien til Enhetsakten og indre marked • Problemene tidlig 80 -tall løses • Jacques Delors, President i Kommisjonen, 1985 • Dooge rapporten om EFs framtid (1985) – Opprette indre marked – Institusjonelle reformer: Rådet: flertallsbeslutninger. Parlamentet og Kommisjonen økt innflytelse • Kommisjonens Hvitbok – ”Completing the internal market” – Indre marked mål på veien til politisk enhet • Utgangspunkt for IGC, høsten 1985

Enhetsakten • Delors: målet er ØMU – Link mellom institusjonell reform og indre marked – Regioner og sosial dimensjon • Single European Act, 1986 – ”Tillegg” til Romatraktaten – Ikke direkte avvisning av Luxembourg kompr. – Kvalifisert flertall for å gjennomføre indre marked – Behov for utjevning mellom regioner – Koordinering av utenrikspolitikk (EPC)

Det indre marked • Fri bevegelse av: varer, arbeidskraft, kapital og tjenester • Kommisjonens hvitbok 1985: utgangpunkt i Romatraktaten – ”ever closer union” – Ca 300 tiltak gjennomføres innen 31. 12. 1992 • SEA var forutsetning for gjennomføring • Fjerne tekniske handelshindringer: virket både regulerende og de-regulerende – Anerkjennelse nasjonale standarder – Utvikle EF-standard • Det meste vedtatt innen fristen. – Kommisjonen la press på Ministerrådet

Politisk union (igjen…. ) • Ikke nytt tema: EPC, Fouchet, Davignon og Tindemans • Fokus på ØMU og Enhetsakten politiske spørsmål ny akutalitet – Institusjonenes legitimitet – Demokratisk underskudd • Delors rapporten (1989) – Tre stadier mot ØMU • Ytre faktorer – Ny Sovjetisk politikk: Gorbatsjov – Murens fall 1989 • Tysk gjenforening 1990 – Tysklandsspørsmålet tilbake • Behov for politisk overbygning til ØMU: 2 parallelle IGC

Maastricht (1991) • Traktat om den Europeiske Union • Økonomisk og Monetær Union – Hvordan løse problemer med overgangen? Konvergenskriterier og ”opt-out” klausuler. – Opprettelse av europeisk sentralbank. Strid om rolle • Politisk union: Tre pilarer – Innrømmelse til UK og Danmark • 1. Romatraktaten: Institusjonell reform og indre marked – Flertallsbeslutninger – Parlamentets betydning i lovgivning • 2. Utenriks og sikkerhetspolitikk – Begrenset: ”systematisk samarbeid” – Fremtidig felles politikk, men ikke på kort sikt • 3. Justis og indre anliggender – Fri flyt av personer – Innvandring og grensekontroll

Hvorfor ny giv på 80 -tallet? • Bortfall av problemer med BBQ og utvidelse • Den fransk-tyske akse – Vekslende betydning, men sentral i forsøk på å drive integrasjonsprosessen framover: Giscard-Schmidt, Mitterrand. Kohl • Økonomisk liberalisme – Sammenfall av interesser, UK, Fra, V-Ty. • Enkeltaktørers betydning: Delors, Mitterrand, Kohl – Samt en rekke ministere og diplomater på høyt nivå. • EF institusjoner som forslagstillere og påvirkere – Parlamentet og Kommisjonen i forhold til Ministerrådet og nasjonale regjeringer. Ulike rapporter og komiteer. • Den kalde krigen slutter