Design Eksperimentelle design Ikkeeksperimentelle design Ekte eksperimentelle design

Design Eksperimentelle design Ikke-eksperimentelle design Ekte eksperimentelle design Longitudinelle design Kvasi-eksperimentelle design Tverrsnittsdesign

Ikke-eksperimentelle design Hovedfokus: Sammenhenger mellom variabler Fellestrekk: Ingen manipulasjon av uavhengig variabel. Det gjøres altså ikke forsøk på endring gjennom noen form for påvirkning som for eksempel undervisning eller behandling. Uavhengig variabel Prediktor variabel Avhengig variabel Kriterievariabel

Ikke-eksperimentelle design Ikke eksperimentelle design har svakere indre validitet enn ekte eksperimentelle design. Manipulering av uavhengig variabel er en forutsetning for randomisering, som igjen er en forutsetning for full eksperimentell kontroll. MEN: Manipulering av uavhengig variabel uten randomisering gir ikke kontroll på andre påvirkningsfaktorer. Et svakt kvasi eksperimentelt design vil derfor ikke nødvendigvis være bedre med hensyn på indre validitet enn et ikkeeksperimentelt design. I tillegg har nye og bedre statistiske analyse metoder også bidratt til å styrke indre validitet gjennom å kompensere for manglende design kontroll ved hjelp av statistisk kontroll i ikke-eksperimentelle design.

Ikke-eksperimentelle design Vanlige ikke eksperimentelle design: Korrelasjonsdesign (concurrent): Målinger av sammenhengen mellom ulike variabler for et utvalg på ett gitt tidspunkt. Ulemper: Ikke egnet til å belyse kausalitet Kausal komparativt design: Forskjeller på avhengige variabler (eller variabel) undersøkes gjennom at utvalget deles inn i grupper basert på egenskaper knyttet til en uavhengig variabel (for eksempel uavhengig variabel leseferdigheter, der barna deles inn i dyslektikere- ikke dyslektikere). Varianter: Matchede grupper, ekstreme grupper. Ulemper: Vanskelig å trekke kausale slutninger, fordi vi ikke kjenner til om den uavhengige variabelen gruppene er inndelt etter, er årsaksvariabelen.

Ikke-eksperimentelle design Kryss seksjonalt design: Data er innsamlet på ett gitt tidspunkt, men hos grupper med ulik alder eller utviklingsnivå (for eksempel elever med store lesevansker i 3 klasse og elever med store lesevansker i 7. klasse). Ulempe: Ikke kontroll på endring over tid Longitudinelt design: Data fra et utvalg målt på ulike tidspunkter der man har til hensikt å studere endringer eller kontinuitet i karakteristika ved sampelet. Ulempe: ressurskrevende Akselerert longitudinelt design: Data fra to eller flere grupper målt på ulike tidspunkter, der det siste måletidspunktet for den første gruppen overlapper det første måletidspunktet hos den andre gruppen (eks. 2 -4 år, 4 – 6 år).

Ikke-eksperimentelle design Forskningsprosjekt: I hvilken grad er det sammenheng mellom fonologisk bevissthet og leseferdigheter hos barn i 2. klasse? Forsker bestemmer seg for å måle leseferdigheter og fonologisk bevissthet hos en gruppe 2 klassinger på en skole.

Statistisk validitet Korrelasjon og signifikanstesting Statistisk validitet: Er styrken på sammenhengen mellom to variabler rimelig sterk og signifikant?

Statistisk validitet Korrelasjon og signifikanstesting Pearsons r = 0. 50, Hvor stor er denne sammenhengen? Kan uttrykkes på to måter. 1) Signifikanstesting av korrelasjon Scenario 1, gitt H 0 Pop. Utvalg Scenario 2, gitt H 1 Lesing PA Pop. Utvalg PA Lesing

Statistisk validitet Korrelasjon og signifikanstesting

Statistisk validitet Korrelasjon og signifikanstesting H 0 samplingsfordeling -1 r = 0. 50, p <. 05 0 Korrelasjon leseferdigheter -PA 1

Statistisk validitet Korrelasjon og signifikanstesting Lesing 0. 50* PA Sammenhengen mellom lesing og verbalt korttidsminne er signifikant forskjellig fra 0

Statistisk validitet Forklart varians og prediksjon 2. Prosentvis forklart varians • r = 0. 50, • r² = 0. 25 Dvs. fonologisk bevissthet kan forklare 25% av variasjonen i leseferdigheter. Derfor, å vite hva et barn skårer på en fonologisk bevissthets test, gir 25% større sjanse for å gjette riktig (predikere) hva barnet skårer på lesetesten, enn hvis vi ikke hadde hatt denne informasjonen.

Statistisk validitet Regresjon Fra Heiman (1996),

Statistisk validitet Regresjon Fra Heiman (1996),

Statistisk validitet Regresjon Fra Heiman (1996), s. 227

Statistisk validitet Regresjon y = a + bx

Statistisk validitet Multippel Regresjon Flere prediktorvariabler (x) for å predikere kriterievariabel (y) For eksempel: leseferdigheter er avhengig av en rekke andre ferdigheter enn bare fonologisk bevissthet. Gjennom multippel regresjon kan vi bruke flere variabler samtidig til å predikere variasjon i leseferdigheter. y = a + bx 1 + bx 2 + bx 3…………. .

Indre validitet Prediksjon versus forklaring: (Pedhazur, 1997) Prediksjon: Hovedhensikt med prediksjonsstudier er å finne prediktorvariabler som kan forklare variasjon i kriterievariabel (avhengig variabel). Hensikten med slike studier er ofte av praktisk art, eller som en innledende, eksplorerende studie innenfor et felt. Teori og empiri kan i slike studier brukes som en guide når man velger prediktorvariabler, men hovedhensikten med studien er ikke å utvikle ny teori. Eks: Hva kan predikere hvem som vil fullføre videregående skole? Valget av prediktorer er primært baser på hvor mye av variasjonen i kriterievariabel de evner å forklare. Cook & Campbell (1979): For purely forecasting purposes it does not matter whether a predictor works because it is a symptom or a cause

Indre validitet Prediksjon versus forklaring: Prediksjon Eksempel på prediktiv studie: Coleman, Report & Armor (1972): En indeks om hvorvidt en husholdning var i besittelse av ni ulike gjenstander (for eks tv, telefon, kjøleskap, ordbok) viste seg å være gode prediktorer som kunne forklare variasjon i vokabular for barna i husholdningen Ren prediksjon, ikke fokus på årsaker eller forklaring! v 1 v 2 v 3 C v 4

Indre validitet Prediksjon versus forklaring: Forklaring: Hovedhensikt er å utvikle en bedre forståelse av et fenomen. Det er interessant både hvilke prediktorvariabler som evner å forklare variasjon, og også hvilke variabler som ikke gjør det. I tillegg er det unike bidrag i forklaring interessant, dvs hvilke variabler som kan forklare variasjon når bidraget fra andre variabler er fjernet. Pedhazur, (1997): explanation is… identifying variables, and determine their relative importance in order to understand the process by which they lead to. Men: Selv om det er viktig å skille mellom prediksjon og forklaring, er disse relatert til hverandre.

Indre validitet Forklaring • Dersom man er interessert i kausalitet og forklaring, vil en korrelasjonskoeffisient gi lite informasjon. • En korrelasjon mellom variabler kan skjule ulike typer kausalrelasjoner.

Indre validitet Forklaring v 1 * v 2 V 1 forårsaker V 2 v 1 * v 2 * V 2 og v 1 påvirker hverandre v 1 * V 2 forårsaker V 1 v 2

Indre validitet Forklaring v 1 * v 3 * v 2 V 2 medierer sammenhengen mellom v 1 og v 3 v 2 * v 3 * * v 1 * v 2 * v 3 V 1 forårsaker v 2 og v 3 (v 1 er ”confounding variable”) v 1 V 1 og V 2 forårsaker v 3, v 1 og v 2 korrelerer

Indre validitet Forklaring v 1 * v 3 * v 2 * * Resiprokt kausalt forhold mellom v 2 og v 3 v 2 * v 1 * * v 3 V 1 påvirker v 3 både direkte og indirekte

Indre validitet Forklaring Trusler mot indre validitet: -Retning -3. variabel problemet -seleksjon

Indre validitet Forklaring Kontroll muligheter i ikke-eksperimentelle design: Designmessig kontroll For eksempel. Homogene gruppe, matching, flere måletidspunkter. Statistisk kontroll Kontrollere statistisk for mulige bakenforliggende variabler.

Indre validitet Forklaring Forrige eksempel viste en klar sammenheng mellom lesing og fonologisk bevissthet. Imidlertid er det også mange studier som viser at det er en sammenheng mellom VKTM og lesing. Hva kan best forklare variasjon i leseferdigheter; fonologisk bevissthet eller verbalt korttidsminne?

Indre validitet Forklaring Y d Lesing a c b VKTM X 1 PA X 2

Indre validitet Forklaring Lesing Fonologisk bevissthet Lesing 1 Fonologisk bevissthet 0. 50** 1 Verbalt korttidsminne 0. 30** ** = p <. 01 Verbalt korttidsminne 1

Indre validitet Forklaring Resultat multippel regresjon (hierarkisk): Ordavkodingsferdigheter

Indre validitet Forklaring ? V 1 og V 2 forårsaker v 3, v 1 og v 2 korrelerer v 1 * ? v 3 * v 2 * v 3 * * Resiprokt kausalt forhold mellom v 2 og v 3 ? v 1 v 2 * v 1 * * v 3 V 1 påvirker v 3 både direkte og indirekte

Indre validitet Indre. Forklaring validitet • Longitudinelle studier • Eksperiment

Begrepsvaliditet • Operasjonaliseringer: – Leseferdigheter – Verbalt korttidsminne – Fonologisk bevissthet – Barn 2. klasse Hvilke variabler skal måles? Hvor mange kan delta?

Referanser • Forfatter: Nybakken, Gunn. Tittel: Andrespråklig leseforståelse Årstall: 2007 høst. Språk: Norsk Bokmål. BIBSYS: BIBSYS. • Statistisk analyse: Knut-Andreas Christophersen (2004). Databehandling og statistisk analyse med SPSS. Unipub

Forskningsprosessen (Lund, 2001) Valg av Forskningsdesign Validitetskriterier q. Teoretisk ramme q. Generelt formål q. Forskningsproblem -Begreper -individer -Situasjoner -Tider Valg av operasjonelle variabler/faktorer Individvalg Situasjonsvalg Pilotstudier Konkret måling og data Analyse Resultater Konklusjoner Sammen fattende konklusjon og diskusjon