Den politiske styringskjeden Folket velger representanter til Stortinget

Den politiske styringskjeden • Folket velger representanter til Stortinget. • Stortinget delegerer makt til regjeringen. Regjeringen blir kontrollert og kan bli felt av de folkevalgte i Stortinget (parlamentarisme). • Regjeringen arbeider tett med statsforvaltningen. Her sitter det fast ansatte fagpersoner, ikke politikere. Regjeringen delegerer makt, oppgaver, ansvar til de ansatte i statsforvaltningen. Regjeringen utgjør den politiske ledelsen i departementene. • De ansatte i forvaltningen utøver myndigheten de har fått fra de politiske organene når de setter i verk politiske vedtak overfor folket. • Folkets oppfatning av den politikken som blir satt ut i livet, kommer fram neste gang det er stortingsvalg. Velgerne kan ønske å gi fortsatt tillit til de sittende politikerne dersom de er fornøyde, eller velge nye politikere til Stortinget dersom de er misfornøyde.

Beslutningsprosessen • Regjeringen utarbeider forslag i nær kontakt med statsforvaltningen. • Stortinget gjør endelige vedtak. • Regjeringen får ansvaret med å sette i verk vedtakene. I praksis er det statsforvaltningen som setter nye vedtak ut i livet overfor folket, utgangspunktet for styringskjeden. • Men dette er beslutningsprosessen i teorien. I praksis vil mange andre aktører forsøke å påvirke en beslutning.

Kanalene • Velgermakt: Hvordan velgerne påvirker gjennom å utpeke representanter til folkevalgte organer. • Organisasjonsmakt: De formelle mulighetene ulike organisasjoner har til å påvirke beslutningsprosessen. • Mediemakt: Hvordan mediene direkte og indirekte påvirker offentlig politiske vedtak. • Kampanjemakt: Forsøk på påvirkning ved å sette i verk målrettede kampanjer og aksjoner, ofte med råd fra påvirkningseksperter i PR-byråene. • Internasjonalt press: Internasjonale avtaler, rettsregler og press fra andre stater, internasjonale organisasjoner og bedrifter.

Maktfordelingen • I Norge har vi et konstitusjonelt monarki. • Kongen har utsettende veto, hen kan utsette iverksetting av nye lover som Stortinget har vedtatt. • Domstolene kan avvise nye lover de mener er i strid med Grunnloven, den såkalte prøvingsretten. • Stortinget kan stille regjeringen for riksrett, en spesiell form for domstol, dersom det mener at regjeringen har gått på tvers av lover og forfatning

Statsforfatningen • Bygger på to kilder: Grunnloven og sedvane (= skikk og bruk, det som er vanlig å gjøre)