De seks viktigste organene i EU Det europeiske

De seks viktigste organene i EU • • • Det europeiske råd Ministerrådet (Unionsrådet) EU-kommisjonen Europaparlamentet EF-domstolen Den europeiske sentralbanken

Andre institusjoner • Formannskapet. Medlemslandet er i en periode på seks måneder ansvarlig for å lede møtene i Det europeiske råd i Brussel og Luxemburg. • Den økonomiske og sosiale komité består av representanter for ulike organisasjoner i EU (blant annet fagbevegelsene) og uttaler seg særlig om saker som har å gjøre med arbeidsliv og sosialpolitikk. • Regionskomitéen består av representanter for lokale og regionale myndigheter og uttaler seg blant annet i kommunal- og regionalpolitiske spørsmål. • Revisjonsretten kontrollerer bruken av EUs budsjettmidler. • Ombudsmannen tar i mot klager fra EU-borgere som føler seg urettmessig behandlet av administrasjonen i EUs institusjoner.

EU har fire typer beslutninger • Forordninger: Rettsakter som gjelder umiddelbart i medlemslandene. De kan sammenlignes med et lands egne lover. • Direktiver: Rettes til medlemslandene og er bindende ved at målsettingen må innfris, mens det er opp til hvert medlemsland å avgjøre hvordan. • Vanlige beslutninger: Gjelder i enkeltsaker og er bindende for dem de er rettet mot. • Henstillinger og uttalelser: Er ikke bindende, men kun en oppfordring til den eller dem de er rettet mot.

EU – tre samarbeidsområder • det økonomiske og monetære samarbeidet – Fire friheter: varer, tjenester, kapital og personer • det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet • det retts- og innenrikspolitiske samarbeidet Schengen-samarbeidet

Utviklingen av EU-samarbeidet er en integrasjonsprosess med tre klare trekk: • stadig flere samarbeidsområ der • stadig tettere samarbeide • stadig flere medlemmer

Lisboatraktaten har til hensikt å gjøre EU både mer effektiv og mer legitim og demokratisk. Samtidig ønsker en å styrke det utenrikspolitiske samarbeidet. Traktaten må godkjennes av alle EUs medlemsland innen 2009 før den kan tre i kraft. • EU-parlamentet får økt makt: Forslag til nye EU-lover må i økende grad vedtas både i Ministerrådet og Parlamentet. • Mer innflytelse for nasjonalforsamlingene i medlemslandene • Åpning for borgerinitiativ: En million EU-borgere har mulighet til å oppfordre Kommisjonen til å sette fram nye politiske forslag.

Lisboatraktaten – veien videre • Mer effektive beslutningsprosesser: Avstemninger med kvalifisert flertall (overnasjonalitet) i Ministerrådet utvides til nye områder. • «President» : Det europeiske råd skal være representert ved en leder som skal sitte i to og et halvt år. I praksis blir dette en slags president for EU. • «Utenriksminister» : Nestlederen i Kommisjonen blir en koordinator for EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hensikten er å gjøre EU mer tydelig og enhetlig på den internasjonale arenaen. • Rettigheter: EUs menneskerettighetscharter blir juridisk bindende.

Norge og EU • Folkeavstemninger i 1972 og 1994 • EØS – avtalen i 1994 • Schengensamarbeidet • Utenfor EØS-avtalen: – Landbruk – Fiskeripolitikk – Skatte- og avgiftspolitikken – Valuta og sentralbank

Hvor går EU? • • Tyrkia og Ukraina – nye medlemsland? EUs demokratiske underskudd Flertallsavgjørelser og føderasjon? Hvorfor ikke all makt til Parlamentet?