Modererende faktorer Sykepleier familieterapeut konsulent AnneGrete Aadland Stre

Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Når far eller mor misbruker rusmidler n n n Å vokse opp med foreldre som misbruker alkohol eller andre rusmidler, representerer en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig flere følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer enn andre. . . Men. . . det er stor variasjon i familiens måter å håndtere et rusproblem på, og store forskjeller på hvordan rusproblemet virker inn på barnas helse. Mange klarer seg bra.

n n n En regner med at mellom 75. 000 og 200. 000 barn i hjem preget av alvorlige rusproblemer. Hvert tredje barn hadde så store atferdsproblemer at de trengte profesjonell hjelp. 2/3 av barna i Hauglands undersøkelse hadde ikke behov for profesjonell hjelp.

Motstandsdyktighet/ resiliens Beskyttende faktorer kan være egenskaper ved barnet, n i familien n i barnets nettverk n Disse vil variere n

Modererende faktorer. n Barnets personlighet og temperament. n Intelligens – spesielt sosial intelligens. n Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter.

Modererende faktorer. . . n n At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket. At familien opprettholder normale ritualer og rutiner. At barnet opplever muligheten til å sette seg mål, legge planer, og gjennomføre disse. (

Modererende faktorer. . . n n n At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn. At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien.

Modererende faktorer. . . n n At barnet får informasjon og følelsesmessig støtte hos foreldre eller andre. At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat rusbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering. At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmisbruket. At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep. At mor ikke misbruker rusmidler. ( Eks. med bebreidelse. ) n n n

Modererende faktorer. . . n n At barnet kjenner på stolthet i forhold til de deler av familien som fungerer. At barn får bekreftelse på egen mestring og strev.

Biologisk familie n n n ”Familien som verdighetsprosjekt. ” Biologiske foreldre er betydningsfull for å greie å se positivt på egen verdi og historie. Behov for å belyse de positive minnene, for å kunne se mer positivt på eget liv. ( Eks. viktigste person i livet)

n De barna som klarer seg best kom fra familier med lavere konfliktnivå og et mer positivt følelsesmessig klima.

n Identifisere barna som er i høyrisikogruppen. (antall belastningsfaktorer. ) n Unngå å kategorisere og stigmatisere. n Unngå å bagatellisere. n Kartlegging av familien. (Eks. Andre forstyrrelser i fam. )

lav sosioøkonomisk status FAS mor ruser seg psykiatri og rus uforutsigbarhet Risiko dårlige boforhold dårlig kommunikasjon isolasjon overgrep utrygghet taushet søvnmangel dårlig ernæring manglende oppfølging frykt rollebytte aggresjon lite struktur ensomhet at begge foreldre åpenlys rusbruk ruser seg ansvar mistrivsel fravær av voksne mangel på bekreftelse høyt konfliktnivå

Rus er tabu n n n Rus er et tabuisert tema. Viktig at foreldrene vedgår rusproblemet slik at de kan ta det opp med barna. For mange kan det være godt å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten. ( Eks. eldre mann med voksne sønner. )

Hva trenger barn? betingelsesløs kjærlighet varme venner annerkjennelse aktivitet/ hvile en som lytter ansvar som står i forhold til alder oppfølging trygghet omsorg forutsigbarhet stimulering lekse hjelp utfordring grenser respons ro struktur søvn ernæring bekreftelse tillit oppmuntring tilhørighet

Ett liv i dine hender n n n Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg å sloss. Et barn som blir gjort til latter, utvikler sjenanse. Et barn som opplever skam, lærer skyldfølelse. Et barn som blir møtt med toleranse, lærer seg tålmodighet. Et barn som blir oppmuntret, lærer seg tillit. Et barn som får ros, lærer seg å påskjønne. Et barn som blir behandlet rettferdig, lærer seg rettferdighet. Et barn som får oppleve sikkerhet, lærer seg å føle tillit. Et barn som blir satt pris på, lærer seg å være fornøyd med seg selv. Et barn som blir akseptert og møter vennskap, lærer seg å føle kjærlighet til verden. Dorothy Law Holte

Å veilede foreldre til å snakke med sine barn om rusproblemet Å gi tillatelse til å snakke om rusproblemet. n Å vise barnet at en er svært glad i det fordi barnet har erfart noe annet. n Å frata barnet skyld og ansvar for rusproblemet. n Å annerkjenne barnets bestrebelser på å hjelpe til. n Å ”rydde opp” i hendelser som aldri er blitt snakket om. n

Støtte n n Bekreftelse på erfaringer, opplevelser og følelser. Viktig at barn får bekretet at de har opplevd er reelt, og at deres følelser er normale. Formidle at det ikke er barnets ansvar at foreldre ruser seg. At det ikke er barnets ansvar å sørge for at foreldre slutter å ruse seg. Planer for hva barnet kan gjøre dersom far eller mor begynner å ruse seg igjen.

Alvor n Unnlatelses synden ved å la være å tre inn når vi har mistanke om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen

Hvem ser disse barna? nærmiljøet barnehage/ førskolelærere skole/ lærere helsestasjon/ helsesøster PPT legevakt SFO naboer venner jordmor foreldres behandlere foreldre til medelever familie mor sosialtjenesten barnevernet far BUP partnere medelever fastlege frivillige idrett/kor

Nødvendig informasjon for å kunne gi hjelpen som trengs n n Lojalitet. Skjule. Beskytte og dekke over. Vi vet at mange av barna bærer på en hemmelighet. Lars) (Eks

It takes a villages to raise a child…

Tverrfaglig ansvar n Hjelp fra det offentlige er oftest rettet mot den voksne med rusavhengighet. Svært sammensatt problematikk. Viktig utfordring å se familien som helehet. Mange av barna beskriver at det å få nye omsorgspersoner har vært avgjørende for dem. (Eks enten eller) n n n

Hvem har ansvar for å handle? n n n Hvem gjør hva? Strutsepolitikk? Pulverisering av ansvar? Krever sammarbeid av flere instanser. Kommunikasjon og informasjon om rus.