KOSYSTEMER NATUR i ENDRING Hva er et kosystem

ØKOSYSTEMER NATUR i ENDRING

Hva er et økosystem? n n Et økosystem er en bestemt naturtype i et bestemt område. Eks. Blåbærskog og myr

Et økosystem er en avgrenset del av naturen - individ, art, populasjon, samfunn og miljø ART Individer som ligner hverandre og som kan få forplantningsdyktig avkom

Vi deler økosystemet inn i to: De levende organismene n Dyr, planter og alle andre levende organismer. n Den levende delen består av populasjoner: En populasjon er alle individer av en art som finnes i et bestemt område. n Eks: Revepopulasjon, furutrepopulasjon osv. De ikke-levende organismene n Klima n Årstider n Jordsmonn n Landskap n Berggrunn

Næringskjeder i økosystemet Alle de levende organismene i et økosystem kan deles inn i tre hovedgrupper: n n n PRODUSENTER: Plantene kalles produsenter fordi de kan produsere sin egen næring. (fotosyntesen) FORBRUKERE: Dyr som lever av planter eller andre dyr. NEDBRYTERE: Sørger for at byggestoffene i døde planter og dyr kan brukes om igjen. (bakterier, sopp, mark, insekt)

Økosystemer inneholder: Grønne planter Biotiske faktorer (levende) • Produsenter Dyr (planteetere og rovdyr) • Forbrukere • Nedbrytere Abiotiske faktorer (ikke levende) – oksygen, karbondioksid, vann, næringsalter, temperatur, lys Sopp og bakterier

Produsentene har fotosyntese Stivelse og cellulose

Næringskjeder – oversikt over hvem som spiser hva Gress Mus Rev (produsent) En næringskjede starter alltid med en produsent

Næringskjede

Næringskjeder

Næringsnett – flere næringskjeder koblet sammen Andre- og tredje forbruker Førsteforbruker Produsenter Andre-, tredje og fjerdeforbruker

Næringsnett: For å gi et mer riktig bilde av hvem som spiser hvem i skogen, må vi sette opp et næringsnett. Det er en sammenkobling av flere næringskjeder.

Næringsnett i havet Et forenklet næringsnett for Borrevannet. Vi ser at lys, CO 2 og næringssalter bygger opp planteplankton og andre vannplanter. Dette utnyttes av dyreplankton og ulike grupper bunndyr. De enkelte fiskeartene spiser ulike dyregrupper. På toppen står rovfiskene, gjedde, gjørs og abbor.

1. Ugle 2. Rose 3. Gress 4. Hare

Abiotiske faktorer Det som ikke lever • • • Lufta. CO 2, H 2 O, O 2 Vann. I mange prosesser. eks. fotosyntese Jorda. Innholder vann, salter (humus) Sollys. Nødvendig i alle økosystemer Vind og temperatur. Påvirker organismer

Stoff og energi i et økosystem Stoffene brukes om og om igjen n n Alle stoffer går i kretsløp. Når døde planter og dyr råtner ved hjelp av nedbryterne i naturen, skiller byggestoffene lag og blir en del av jorda og lufta. Når stoffene i lufta og i jorda tas opp av plantene igjen, starter stoffene på et nytt kretsløp. Resirkulering og gjenbruk er naturens egen oppfinnelse.

Stoffkretsløpet i naturen 1. 2. 3. 4. Døde blader faller av trærne. Bladene brytes ned til enkle forbindelser. Plantene tar opp de enkle forbindelsene. (næringssaltene) Næringssaltene er med på å bygge opp nytt plantemateriale.

Næringspyramide n n n Viser Hvordan energien ”forsvinner” fra ledd til ledd. 90 % av energien som når et bestemt ledd i næringskjeden ”forsvinner” Næringskjeden blir sjelden lengre enn 4 – 5 ledd.

Samspill i naturen • Bytte og forbruker – Byttedyr og rovdyr – Planter og planteetere • Konkurranse – om mat, lys eller yngleplasser • Symbiose – Parasittisme. Samspill på bekostning av den ene – Kommensalisme. Når samspillet er likegyldig for den ene – Mutualisme. Når samspillet gagner begge

Parasittisme -samspillet går på bekostning av den ene Snylteveps legger et egg i en sommerfuglerpuppe Cimex lectularius lever parasittisk på menneske

Kommensalisme - Den ene parten drar fordel av samlivet mens den andre blir ikke påvirket

Mutualisme – sameksistens eller samarbeid mellom to arter der begge arter drar nytte av det. Kolibri Pollinerer blomstene Eremittkreps skifte sneglehus

Suksesjon – når økosystemene forandrer seg Suksesjon er en gradvis forandring av et økosystem over tid Utviklingsforløpet og endepunktet forandringen er i hovedsak kjent Endepunktet kalles et klimakssamfunn (i Norge: granskog eller fjellbjørkeskog)

Suksesjonsfaser

Primær suksesjon – når utviklingen starter det ikke er vegetasjon fra før (på nakent fjell etter vulkanutbrudd eller etter at en isbre har trukket seg tilbake) Sekundær suksesjon – utvikling og forandring starter det er planter og dyr fra før (hogstfelt, etter skogbrann, åker som legges brakk)

Sekundær suksesjon på hogstfelt • Snauhogst - Alle trær i et område blir hugget. Jorda blir utsatt for erosjon. • Plukkhogst - Velger ut spesielle trær og lar resten stå. Skogen fornyer seg ved frøsetting. • Frøstillingshogst - Lar noen utvalgte trær stå igjen som leverer frø, og man slipper å plante ny skog.

Først kommer pionerfasen. Rasktvoksende og lyselskende planter som smyle (gras), geitrams, brennesle og bringebær vokser opp. Dyr som grashopper, edderkopper og mus trives her.

Smyle Geitrams Bringebær Brennesle

Flere pionerarter: • • Hårfrytle Mjødurt Mange løvtreslag Einstape Se bilde av artene her

Løvtrærne vokser - pionerskog Etter hvert gror området til med busker og løvskog: • Bjørk • Gråor • Osp • Rogn • Rødhyll • Selje Se løvtrærne her

Granplantene er små, men vokser sakte men sikkert også der det er lite lys

Grana vokser til • Etter noen år tar granplantene igjen løvtrærne og skygger for løvtrærne. • Løvtrærne tynnes ut. • Granskogen vi får kalles en klimaksskog. • Urskog er gammel skog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet.

Etter skogplanting vil det være tett med grantrær og pionerskogen er fjernet ved hjelp av hogst eller sprøyting.

Suksesjonsfaser • Pionerfasen ; to typer 1. -Primær suksesjon • I en denne fasen starter med organismer av gruppa lav, som tar næring fra regnvannet og som klarer seg på berg, stein eller regn mineraljord uten innhold av humus.

Suksesjonsfaser 2. -Sekundær suksesjon • I denne fasen starter ikke "på bar bakke”. Finnes det ofte jordsmonn til stedes, og det er røter og frø i jorda. Det er og dyr og mikroorganismer til stede. Hogstflate i pionerfase

Suksesjonsfaser • Konsolideringsfasen Pionerartene er i tilbakegang. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.

Suksesjonsfaser • Klimaksfasen er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Dette styres hovedsaklig av klimaet i området, med påvirking av andre abiotiske faktorer som jordas p. H, næringsstatus og fuktgrad.

Suksesjonsfaser

Populasjonsøkologi n. Ingen populasjoner kan vokse uendelig n. Reproduksjon: Overproduksjon gir konkurranse n. Naturlig utvalg av de individene som klarer seg best nØkologisk bæreevne: Den øvre grense for antall individer av en art som kan leve i et område over lengre tid (animasjon)

Populasjonsøkologi • Tetthetsavhengige faktorer – Konkurranse – Avfall – Stress – Sykdommer • Ikke-tetthetsavhengige faktorer – Temperatur – Giftstoffer

Populasjonsendringer

Populasjonsendringer

Faktorer som bremser populasjonsvekst

Vekst i populasjoner • Populasjonsvekst – S-kurver (kontrollert vekst) – J-kurver (ukontrollert vekst) – Sykliske svingninger

S-kurver (kontrollert vekst)

J-kurver (ukontrollert vekst)

Sykliske svingninger

Lemen Video

Vekst i verdens folketall