Hva er kriminologi Heidi Mork Lomell IKRS 22

Hva er kriminologi? Heidi Mork Lomell IKRS, 22. 08. 05 h. m. lomell@jus. uio. no

Fra det daglige til det faglige

Om kriminalitetens omfang (Klipp fra politikkens verden I) n n n […] er bekymret over den stadig omseggripende kriminaliteten i samfunnet. […] er særlig bekymret for veksten i organisert kriminalitet, men ser også med uro på økningen i fysisk vold, familievold og seksuelle overgrep. Terskelen for bruk av vold synes stadig lavere, og i tillegg blir volden stadig grovere. Det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten er økende. Rå voldsbruk og bruk av våpen skjer oftere, og forbryterne blir stadig mer profesjonelle. Både anmeldelsesstatistikk og levekårsundersøkelser viser at mange typer kriminalitet er redusert. Kriminelle nettverk på tvers av landegrensene har fått større utbredelse og tar i bruk ny teknologi. Blind vold, ran og andre former for kriminalitet begått av barn og ungdom har økt kraftig de siste årene, spesielt i storbyene. Voldskriminaliteten er blitt grovere de siste årene, og ofte er gjerningsmannen påvirket av alkohol eller narkotika. Kriminalitetsbildet er i endring, og vi ser mer grov organisert kriminalitet med internasjonale forgreininger. Den har sitt utspring i miljøer som er stadig vanskeligere for politiet å trenge inn i.

Kriminalitetens omfang – ”De alt for store spørsmål” (N. Christie) n n n Har vi mye kriminalitet? Øker den? Kan vi vente mer – eller en nedgang? Svar: n Det vi ikke n Det har vi aldri visst n Det vil vi aldri få vite

Om kriminalitetens årsaker (Klipp fra politikkens verden II) n n n n Vi vet at dårlige levekår skaper økt kriminalitet. […] jobber for gode oppvekstforhold for barn og unge, og en trygg velferdsstat uten store forskjeller mellom fattige og rike. Dagens avgiftspolitikk gir i mange tilfeller grobunn for en vekst av organisert kriminalitet gjennom smugling. Den enkelte er ansvarlig for sine handlinger. Den som begår lovbrudd kan ikke bare skylde på samfunn og oppvekstmiljø. Enkelte miljøer av innvandrerungdom bidrar sterkt til denne økningen. Dette henger sammen med at disse ungdommene er overrepresentert på fattigdomsstatistikken. […] mener det ikke er noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Arbeidsløshet, mangel på utdanningsplasser, sentralisering, økonomiske og sosiale problem, spredning av porno og annen kvinneundertrykkende ideologi er viktige årsaker til kriminaliteten. Barn som utsettes for eller opplever vold blir ofte selv voldelige.

Kriminalitetens årsaker årsaksforklaringer n Individnivå, gruppenivå, samfunnsnivå n Men hva er det som skal forklares? n n n Handlingen? Lovbestemmelsen? Kontrollen?

Om løsninger på kriminalitetsproblemet (Klipp fra politikkens verden III) n n n n n Samfunnsstraff, ungdomskontrakter, promilleprogram og konfliktråd må benyttes i større grad. Hurtig reaksjon på lovbrudd har både individual- og allmennpreventiv virkning. Unge som bryter loven må møtes med raske og målrettede reaksjoner for å hindre utvikling av en lengre kriminell løpebane. Å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester bidrar til at volden i disse miljøene øker og at den prostituerte blir tvunget til å selge seksuelle tjenester andre steder enn i det offentlige rom. Det vil øke hallikenes makt over kvinnene og gjøre politiets arbeid med å beskytte kvinnene mot vold og overgrep enda mer vanskelig. For å bekjempe kriminalitet, vil […] ha mer nærpoliti og økt bruk av DNA som bevis. Ungdomsklubber, musikkskoler, idrettslag, motorklubber og andre frivillige foreninger er viktige i forebyggende arbeid. Folk må arbeide for samhold, tette sosiale nettverk og gjensidig ansvar og solidaritet. Dette er det beste middelet mot at mennesker blir kriminelle. Kriminalitet må forebygges gjennom et bredt tilbud til barn og unge, en god skole, gode familierelasjoner og gjennom behandlingstilbud. Rask reaksjon og nulltoleranse overfor førstegangskriminelle er viktig for å stoppe en kriminell løpebane.

Sammenheng beskrivelse, årsaksforklaring og tiltak n Sosiale problemer - sosiale tiltak n Individuelle problemer - individuelle tiltak n Straff fordi det virker eller fordi de fortjener det?

Kriminalitetens omfang, årsaker og kontroll – tilnærmingsmåter i kriminologien n ”et hovedanliggende er å vise at kriminalitet og straff ikke er naturgitte kategorier, men en av mange måter å kategorisere og reagere på handlinger på” (Høigård, s. 13) n ”Definisjonen av hva som er kriminelt, er et produkt av en lang meningsdannende prosess” (s. 16) q Hvilke konsekvenser får dette på hvordan vi studerer kriminalitet og straff?

To hovedtemaer i kriminologien Årsaker til avvik og kriminalitet: 1. q Beskrive og forstå (de registrerte) lovovertredelser og lovovertrederne Analyser av sosial kontroll: 2. q Beskrive og forstå kontrollsystemet

Hva er kriminologi? Fremmedordboka: n Kriminologi er den gren av strafferettsvitenskapen som søker å utforske forbrytelsene og deres årsaker Høigård i Kriminologi, s. 13 -14: n Kriminologi kan defineres som (…) studiet av hva som styrer måten samfunnet kategoriserer avvik og sosial kontroll på.

Når vi velger spørsmål velger vi også svar. Valg av metode og måleapparater bestemmer hva vi fanger inn og hva vi fanges inn av, hva som blir gjenstand for våre videre refleksjoner. (H. Giertsen) n n n Hvilket utgangspunkt og ståsted har forfatteren? Hvilke perspektiver har forfatteren valgt, bevisst eller ubevisst? Hvilke ”briller” har forfatteren?