Sektorutfordringer i helseforskning Robert Bjerknes Det medisinskodontologiske fakultet

Sektorutfordringer i helseforskning Robert Bjerknes Det medisinsk-odontologiske fakultet, Ui. B

Helseforskning i vest • Svært mye fungerer svært godt! • Utstrakt samarbeid som inkluderer alle helseprofesjoner og en rekke institusjoner i regionen som bidrar til økende forskningskvalitet, volum av eksternfinansiering, samt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid. • Likevel, …. .

Noen utfordringer knyttet til helseforskning i vest • Begrenset helhetstenkning og potensial for større samordning av forskningsstrategier • Kunstig skille mellom basalforskning og «pasientnær klinisk forskning» - forsøk på «monopolisering» av forskning på pasienter, kliniske registerdata og biobanker • Konkurranse om forankring av eksternfinansierte prosjekter (særlig EU, men også Forskningsrådet, Kreftforeningen og stiftelser) – ingen dekningsbidrag på prosjekter som legges i helseforetakene – «budrunder» rundt egenandeler (stillinger, arealer, cash, subsidierte leieavtaler, ++).

Noen utfordringer knyttet til helseforskning i vest • Konkurranse om adressering på publikasjoner, kreditering av doktorgrader og kreditering ved tildeling av midler (konkurrerende incentivordninger) • Oppbygging av parallelle og konkurrerende strukturer knyttet til forskningsadministrasjon og forskningsrådgivning • Ikke tilgang for universitetsforskere til forskningsmidler lyst gjennom Samarbeidsorganet Vest uten forankringsavtale med helseforetak; universitetsmiljøene i stor grad satt på siden ved utlysning av HELSEFORSK-midlene

Noen utfordringer knyttet til helseforskning i vest • På tross av et godt fungerende samarbeid rundt store deler av forskningsinfrastrukturen, også enkelte eksempler på oppbygging av parallell infrastruktur og manglende vilje til samarbeid på andre vilkår enn forretningsmessig leie (f. eks. arealer) • Uhensiktsmessig nasjonalt lov- og regelverk for økonomi (bl. a. budsjettering, moms, innkjøp, avskrivning og investeringer i forskningsinfrastruktur og eierskap til arealer, utstyr, krav om regnskapsføring av Samarbeidsorgansmidler i helseforetak, ++) • Ulike arbeids- og lønnsvilkår for stipendiater og postdoktorer – lønn, lengde på stipend, arbeidsplikt/undervisning, driftsmidler

Sektorutfordringer i helseforskning – hva trengs? • Departementene: Vi ønsker at departementene (særlig KD og HOD) ser norsk helseforskning samlet, og • arbeider for å styrke kvalitet og internasjonal gjennomslagskraft • bremser tendensene til tematisk styring • går bort fra dagens kunstige deling i grunnforskning og anvendt forskning • sørger for samordning av økonomisk regelverk slik at dagens disinsentiver for samarbeid (f. eks. knyttet til investeringer og drift av infrastruktur; eierskap, ++) reduseres • bidrar til at det utvikles systemer for resultatvurdering og insentiver som hindrer konkurranse mellom sektorene og aller helst premierer samarbeid på helseforskningsområdet.

Sektorutfordringer i helseforskning – hva trengs? • Fakultetene: – bl. a. gjennom NSG, UHR, oppfølgingen av Helse. Omsorg 21 og politiske kontakter sette problemstillingen på dagorden og bidra til samhandling over sektorgrensene • Vi i vest: – må vi bli ennå bedre på å finne lokale løsninger – bruke de gode eksemplene (f. eks. fra infrastruktursamarbeidet med Helse Bergen) – tilby og forvente samarbeid fra helseforetakene og andre – bidra til å bygge en sterkere kultur for samarbeid