MILJTERAPI SOM DIALOGISK SAMHANDLING Leif Jonny Mandelid SEPREP

MILJØTERAPI SOM DIALOGISK SAMHANDLING Leif Jonny Mandelid SEPREP Innlegg på ISPS Hamar 2017

Historisk bakteppe • Vekslende holdning til «avvikere» • Side om side: «Lev og la leve» (Geel) • Katastrofen: Ufornuft absolutt skilt fra fornuft: «Oss versus dem» • Utestenging • Innesperring • Moralsk behandling (Pinel): Begynnende miljøterapi: Vokteren blir pleier

Moralsk behandlingsskjebne: 1850 - 1950 • Kloke prinsipper: Den gale som potensielt rasjonelt medmenneske, men: • Institusjonaliserte absolutte prinsipper (monologisk ekspertvelde og atferdskontroll) • Overfylte avdelinger: Håpløshet og apati • «One size fits all» : Individet utslettes • Samfunn på siden av samfunnet

Differensiering og individualisering: 1950 • Unngå institusjonalisering og sykeliggjøring • Differansiere behandlingen til ulike pasientgrupper • Therapeutic Community (Psykodynamisk) • WAS (Empirisk) • Relasjonsarbeid (Thorgaards LTH 5: Empati gjennom kjennskap til den enkelte) • Kognitiv miljøterapi

Miljøterapeuten som bevisst og aktiv relasjonsarbeider • Som omgivelse for brukeren: Trygghet, kontinuitet, god atmosfære, romming • Som speilende annen: Respekt og positiv bekreftelse i dagligdagse møter og gjøremål: «Mikrohendelser» • Som hjelpe-ego/selv-forlenger • Som modell for common sense

Miljøterapeuten som myndiggjørende recoverypartner Snakker med, ikke om eller til brukeren Avstår fra/deler makt Opprettholder håp Lytter åpent Praktiserer heling: Speiler personen, ikke bare symptomer og funksjonssvikt • Tilgjengelig og praktisk støttespiller • Både elev og lærer i gjensidig læring • • •

Fremtiden • Praktisere dialog: «Jeg og du» , ikke «Oss i motsetning til dem» • Bringe dialogen ut i lokal – og storsamfunn: Bygge ned den «veggløse institusjonen» • Utvide common sense = Felles forståelse • Fra integrering til inklusjon • Mennesker med krevende psykiske tilstander lever bestandig i et miljø – som alle andre! # Fin #