Sprkhistorie Endringar i morfologi og syntaks kap 4

Språkhistorie: Endringar i morfologi og syntaks, kap. 4. 6— 4. 9 i Torp og Vikør Ivar Utne NOSP 103 -F (Fjernord) april 2016 (sist endra 9. 4. 2016 kl. 15) april 2016 NOSP 103 -F (Fjernord), v 16, Språkhist. ; endringar i morfologi og synttaks, Ivar Utne 1

4. 6 og 4. 6. 1 Høgfrekvente ord Trykklett posisjon: • (jf. Vokalreduksjon i trykklette endingar) • konsonantreduksjon, dvs. frå ustemt til stemt; jf. p, t, k > b, d, g • Þú > du, Þá > då • (ulikt Þak > tak) • ok > og, ek > eg, mik > meg (reduksjon av vokalen òg) • bortfall (sterk reduksjon) av ending/del: • hafa [hava] > ha • ganga > gå (runding framfor nasal) • taka > ta • standa > stå april 2016 NOSP 103 -F (Fjernord), v 16, Språkhist. ; endringar i morfologi og synttaks, Ivar Utne 2

4. 6. 2 Morfologisk «irregularisering» i frekvente ord Høgfrekvente ord, dvs. vanlege substantiv, verb, adjektiv og pronomen • Bøyingsformer som har endra rot (dvs. ikkje berre ending), held seg; eksempel: • vokalskifte i rota: sterke verb, ev. substantiv; krype – kraup – krope; bere – bar – bore; ku – kyr/kuer; barn – born/barn. . land -- land • former med heilt ulik rot, suppletiv bøying: pronomen, adjektiv • god – betre – best; liten – mindre – minst; bli -- vart • Dvs. uregelrette: dei er korte og har former som skil seg tydelegare ut (s. 91) Lågfrekvente ord (og normalfrekvente) • Utjamning, analogi • flá, fló > flå, flådde; jf. Slå – slo • Dvs. regelrette: enkel bøying april 2016 NOSP 103 -F (Fjernord), v 16, Språkhist. ; endringar i morfologi og synttaks, Ivar Utne 3

4. 7 Morfologiske endringar • Substantiv: kasus forsvinn, analoge/like fleirtalsendingar, vokalreduksjon • Adjektiv: kasus forsvinn, analogi, (reduksjon), suppletivbøying held seg eller analogi i rota • Personlege pronomen: total forsvinn; totals- eller fleirtalsformene går vidare som fleirtal (BM: kasusskilje i 3. p. flt. ; NN: kasusskilje eller ikkje i 2. p. flt. ; mange dialektar: ikkje skilje i 3. p. flt. , dels ikkje i 2. p. flt. heller (meir om overgangen i ein annan presentasjon om bøying) • Verb: konjunktiv (ønskje, tenkte), personbøying og talbøying forsvinn april 2016 NOSP 103 -F (Fjernord), v 16, Språkhist. ; endringar i morfologi og synttaks, Ivar Utne 4

4. 8 Syntaktiske endringar • Fastare leddstilling; SVO-stillinga, eller V 2 blir vanlegare og vinn • Preposisjonsfrasar tek over for kasusformer: • Hann leitar hennar -> han leitar etter henne • Hann greip sverdit báðum hǫndum -> han greip sverdet med begge hendene • Modale verb og tempus forskyving (presens til preteritum) tek over for konjunktiv • KØmi hon nú, þá yrða ek feginn -> hadde ho komme no, då hadde eg vorte glad • Ek hygg at hun komi -> Eg trur at ho kjem • Det-konstruksjonar kjem inn i subjektlause setningar; • Mik væntir þess (akk. + vb. + gen. ) > Eg ventar det • Rignir (vb. ) > Det regnar • Presentering: • Maðr kom inn > Det (der, her) kom inn ein mann • Utbryting • Det var Gunnar han heitte april 2016 NOSP 103 -F (Fjernord), v 16, Språkhist. ; endringar i morfologi og synttaks, Ivar Utne 5

4. 9 Samanheng mellom alle språklege forandringar? Samspel • Vokalreduksjon i bøyingsendingar • SVO-leddstillinga breier seg • Kontakt mellom folk med ulike språk fører til endring, ofte forenkling april 2016 NOSP 103 -F (Fjernord), v 16, Språkhist. ; endringar i morfologi og synttaks, Ivar Utne 6