Refleksjon i profesjonsfelleskapet Lrerne reflekterer p tvers av

  • Slides: 10
Download presentation
Refleksjon i profesjonsfelleskapet Lærerne reflekterer på tvers av trinn, lærer av hverandre, ser kritisk

Refleksjon i profesjonsfelleskapet Lærerne reflekterer på tvers av trinn, lærer av hverandre, ser kritisk på sin egen praksis, og tenker helhetlig på elevenes skoleløp

Kunnskapsløftet 2020 – Profesjonsfellesskap og skoleutvikling • Alle ansatte i skolen må ta aktivt

Kunnskapsløftet 2020 – Profesjonsfellesskap og skoleutvikling • Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak • Terje Cato Stangeland fra udir om Profesjonsfelleskap- og skoleutvikling: https: //www. udir. no/laring-ogtrivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/filmprofesjonsfellesskap-og-skoleutvikling/mer

Reflekterende dialoger – Tydelige forventninger • En av School-Ins studier ser forskjell på skolene

Reflekterende dialoger – Tydelige forventninger • En av School-Ins studier ser forskjell på skolene i sør og vest: (Sæbø & Midtsundstad, 2018) • I sør unngår lærerne å sette ord på hvilke forventninger de har til seg selv om det å ta ansvar og å handle • I vest har lærerne tydelig uttalte forventninger til seg selv og hverandre, og er åpne om hvordan de tar ansvar og handler • Lærerne i sør har i mindre grad felles reflekterende dialoger. Dette hindrer dem i å utvikle sitt repertoar av handlinger og dele sin kunnskap og sine erfaringer med hverandre? • Hva hindrer dere i å ha felles reflekterende dialoger på tvers av trinn?

Tidligere forsking om profesjonsfellesskap • Fra en studie i School-In: (Sæbø & Midtsundstad, under

Tidligere forsking om profesjonsfellesskap • Fra en studie i School-In: (Sæbø & Midtsundstad, under publisering) • Et kjernekjennetegn på profesjonell læring er samarbeidende undersøkelser av egen praksis (Katz & Dack, 2014, s. 36) • Refleksjon anses for å være essensielt i sterke profesjonelle læringsfellesskap (Vanblaere & Devos, 2016) • Kjennetegn ved sterke profesjonelle læringsfellesskap: Lærere som jevnlig deltar i reflektert dialog, og utdypende samtaler om skoleutvikling, undervisning , læreplanarbeid og elevers utvikling (Hargreaves, 2002; Seashore Louis, Dretzke, & Wahlstrom, 2010)

Fra 1. orden til 2. orden refleksjon • Funn fra en av prosjekt School-Ins

Fra 1. orden til 2. orden refleksjon • Funn fra en av prosjekt School-Ins studier viser at personalet endrer sin refleksjon gjennom prosjektet: • I begynnelsen av prosjektet er refleksjonene fokusert på hvordan ting er eller skulle ha vært (1. ordens refleksjon) • I slutten av prosjektet er refleksjonene preget av kritisk blikk på egen praksis (2. ordens refleksjon) • Endringen i refleksjonen er utløst av arbeidsformer som har fokus på at personalet reflekterer i grupper på tvers av trinn og fag, bruk av ulike reflekterende arbeidsformer, og ved sammen å utarbeide felles tiltak for en inkluderende praksis

 • Det profesjonelle læringsfellesskapet blir styrket gjennom følgende: (Ingebrigtsvold Sæbø & Midtsundstad, under

• Det profesjonelle læringsfellesskapet blir styrket gjennom følgende: (Ingebrigtsvold Sæbø & Midtsundstad, under publisering) • • • Personalet reflekterer i grupper på tvers av trinn og fag De blir de kjent med hverandre De deler de sin kunnskap og sine erfaringer med hverandre De blir i stand til å reflektere kritisk over sin personlige praksis De blir i stand til å analysere skolens praksis

Refleksjon over konsekvenser • Utdrag fra en dialogcafé om konsekvenser: • A: Vi forventer

Refleksjon over konsekvenser • Utdrag fra en dialogcafé om konsekvenser: • A: Vi forventer at de følger klassereglene og at det får konsekvenser hvis de ikke følger dem • B: Jeg tenker at det kanskje er der vi bommer litt • C: Ja, det å ha felles konsekvenser, at vi reagerer på forskjellige måter? • A: Ja, vi snakker mye om regler, men lite om hvordan vi reagerer når de ikke blir fulgt • B: Og det er der vi får problemer, - når vi reagerer forskjellig Hvordan er dette hos dere? Hvilke felles konsekvenser på regelbrudd har dere?

Refleksjon over utfordrende atferd • Utdrag fra en dialogcafé om utfordrende atferd: • A:

Refleksjon over utfordrende atferd • Utdrag fra en dialogcafé om utfordrende atferd: • A: Jeg synes det er et kjempeproblem med utfordrende elever • B: Vi trenger tid til samarbeid om de utfordrende elevene • C: Skal vi bare godta all utfordrende atferd, eller handler det om hva vi kan gjøre for å endre atferden? • A: Slik at de ikke lenger er utfordrende? • C: Kanskje vi som kollegium trenger å diskutere hva vi kan gjøre for å korrigere atferd for den og den • D: Kanskje vi trenger en person som kan veilede oss? • C: Jeg har ikke kompetansen til å korrigere atferd • A: Jeg tror du har kompetansen langt på vei • C: Jeg prøver de samme tingene igjen og igjen, og det fungerer ikke. Og da må jeg innrømme at jeg trenger en som kommer og gir meg råd Hvordan kan dere diskutere temaet ‘utfordrende elever’ med bruk av 2. ordens refleksjon?

Felles refleksjoner styrker fellesskapet • Ved å drøfte ulike spørsmål av faglig eller sosial

Felles refleksjoner styrker fellesskapet • Ved å drøfte ulike spørsmål av faglig eller sosial art i fellesskap, får en - lufte sin bekymring, frustrasjon og usikkerhet - dele sine erfaringer og kunnskaper om ulike tema - ha en felles dialog om hvordan en kan løse felles utfordringer

Videre arbeid med utviklingsområdet • Se forslag til spørsmål for dialogcafé-spørsmål, velg noen av

Videre arbeid med utviklingsområdet • Se forslag til spørsmål for dialogcafé-spørsmål, velg noen av disse, eller utarbeid egne spørsmål tilknyttet utviklingsområdet