YET yets ulike deler og deres funksjoner Laget

ØYET Øyets ulike deler og deres funksjoner Laget av Svein Olav Aarvik, Hammartun skole

Øyets anatomi Laget av Svein Olav Aarvik

Hornhinnen (Cornea) Ø Hornhinnen er øyets vindu mot omverdenen. Ø Hornhinnen er fem millimeter tykk og består av fem lag. Ø Det ytterste laget kalles epitelet. Det gir hornhinnen en glatt, blank overflate som beskytter øyet mot ytre skader. Ø Hornhinnen bryter lysstrålene som treffer den. Laget av Svein Olav Aarvik

Pupillen Ø Pupillen er den sorte sirkelen i øyet. Ø Ø Det meste av lyset som treffer pupillen absorberes av vev på innsiden av øyet. Ø Pupillen regulerer lysmengden inn i øyet. Den bli liten i sterkt lys og stor når det er mørkt. Ø Pupillen reguleres av muskler som ikke er viljestyrte. Laget av Svein Olav Aarvik

Linsen Ø Linsen hjelper oss å fokusere. Ø Linsen er konveks, den krummer utover. Den samler lysstrålene til bilde bak i øyet, på netthinnen. Ø Vi kan ikke regulere linsen frem og tilbake som i et kamera for å få et skarpt bilde. Det gjøres i stedet ved at linsa strammes eller slakkes ved hjelp av muskler. Laget av Svein Olav Aarvik

Netthinnen Ø Netthinnen består av tusenvis av sanseceller som fanger opp lys. Bildet vi får er opp/ned. Ø Sansecellene er forbundet med nerveceller som samles bakerst i øyet og danner synsnerven. Det opp/ned bildet vi får bearbeides av hjernen, slik at det kommer riktig vei. Ø Stedet i netthinnen som synsnerven går ut fra, kalles den blinde flekken. Laget av Svein Olav Aarvik

Senehinnen og årehinnen Ø Senehinnen er den ytterste hinnen i øyet. Det er et seigt beskyttende bindevev. (Det hvite i øyet. ) Ø Senehinnen l bevarer øyeeplets form l gir feste for muskler l er hvit med et nettverk av blodårer. Ø Årehinnen er mørkebrun eller svart. Den består av kapillærårer som transporterer oksygenrikt blod, næringsstoffer, karbondioksid og avfallsstoffer ut eller inn i øyet.

Synsnerven Ø Synsnerven er nervetråder som forbinder øyet med hjernen. Ø Synsnerven er ca. 4, 5 cm lang. Ø Synsnerven ”transporterer” impulsene som formes på netthinna til hjernen. Ø I hjernens synssenter tolkes så disse impulsene, og blir til det vi ser. Ø Synssentret ligger lengst bak i hjernen. Ø Vi kan godt si at vi ”ser” med hjernen. Vi kan jo ikke oppleve noe bilde før hjernen har tolket impulsene som netthinnen har sendt fra seg. Laget av Svein Olav Aarvik

Staver og tapper Ø Tapper og staver er sanseceller på netthinnen som oppfatter lys og farger. Ø Stavene oppfatter gråtoner, svart og hvitt. De er følsomme for lys og brukes når det er mørkt. Ø Tappene oppfatter farger og brukes når det er lyst. Ø Stavene ligger i netthinnens ytterkanter. Tappene finnes i den gule flekken, i midten av netthinnen. Ø Det finnes ca. 6 millioner tapper i øyet. Laget av Svein Olav Aarvik

Nærsynthet Ø Nærsynthet betyr at bildet blir skarpt før det kommer til netthinna. Ø Nærsynthet vil si at bildet man ser, blir skarpt og tydelig på nært hold. Bildet blir uklart og dårlig på lengre avstand. Laget av Svein Olav Aarvik

Når man er nærsynt trenger man briller/linser med konkav linse Ø En konkav linse er en spredelinse. Ø Lysstrålene spres slik at det dannes et klart bilde på netthinna. Ø Slike briller kalles minusbriller. Laget av Svein Olav Aarvik

Langsynthet Ø Langsynthet betyr at bildet blir skarpt etter at det kommer til netthinna. Ø Langsynthet vil si at bildet man ser, blir skarpt og tydelig på langt hold. Bildet blir uklart og dårlig på kort avstand. Laget av Svein Olav Aarvik

Når man er nærsynt trenger man briller/linser med konveks linse Ø En konveks linse er en samlelinse. Ø Lysstrålene samles slik at bildet flyttes lenger framover i øyet. Da dannes det et klart bilde på netthinna. Ø Slike briller kalles plussbriller. Laget av Svein Olav Aarvik

KILDER Ø Tellus 10 Ø ”Den forunderlige kroppen” Ø Trondheim øyelege-senter Ø Wikipedia Ø eyeguide. no Ø brillehuset. com Laget av Svein Olav Aarvik