Vurdering av muntlige ferdigheter spor 1 lesund 23

Vurdering av muntlige ferdigheter, spor 1 Ålesund 23. 10. 19 Sissel R Rong og Lisbeth S von Mehren

Plan • Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? • Hvordan bør man måle spor 1 -eres muntlige språk? • Hvordan tar norskprøven hensyn til spor 1 -gruppen? • Hvordan går det med spor 1 -erne på prøven? • Vurdering av kandidatklipp • Utveksling av erfaringer • Generelt om norskprøven

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? • Det å lære å lese og skrive samtidig med å tilegne seg et nytt språk, er svært utfordrende. • De lærer det nye språket uten (særlig) støtte i skrift. • Forholdet mellom litterasitet, kognisjon og andrespråkslæring hos innlærere med lav eller ingen skolebakgrunn: • Er det slik at litterasitet tydelig endrer måten mennesker tenker på?

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? Er det slik at litterasitet tydelig endrer måten mennesker tenker på? • 1976: Luria: eksempel med sag, øks, tre, hammer • 1960 -70 -tallet: JA! • 1980 -90 -tallet: NEI! • Skriftkyndighet er ikke en forutsetning for å kunne resonnere på høyt nivå (Scribner & Cole 1981) • Greenfield(1983) Refererer til boken over og mener det er etnosentrisk og arrogant å tro at litterasitet kan føre til helt spesielle, for ikke å si overlegne, kognitive prosesser.

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? • Erfaring i mange europeiske land gjennom flere tiår har vist at andrespråksinnlærere uten lese- og skriveferdigheter lærer det nye språket svært sakte og oppnår lavere nivå enn dem med (litt) lese- og skriveferdigheter. Men hvorfor er det sånn? • Kan ikke være at de mangler læringspotensiale. Mange har jo bare ikke hatt sjansen til å lære.

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? • Holm og Dodd (1996): Manglende læringsutvikling pga manglende metalingvistiske ferdigheter (manglende fonemisk bevissthet)

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? • Reis og Castro-Caldas (1997): • Litterasitet gir signifikant forskjell når det gjelder å repetere nonsense-ord eller å memorere fonologisk beslektede ord. • Litterasitet gir ingen signifikant forskjell når det gjaldt å repetere eksisterende ord eller memorere semantisk relaterte ord.

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? Tarone (2010): “[…] forskning i kognitiv og eksperimentell psykologi har vist at tilegnelsen av grafem-fonemkorrespondanse – evnen til å assosisere et fonem med et visuelt symbol – forandrer måten muntlig språk prosesseres”

Hva vet vi om spor 1 -ere og tilegnelse av et nytt muntlig språk? https: //www. leslla. org/

Hvordan bør man måle spor 1 -eres muntlige språk? • Oppgavene bør • være meningsfulle • fokusere på mening, og ikke form • være innholdsmessig gjenkjennelige • være selvforklarende, testteknisk lette og kjente for kandidatene

Hvordan bør man måle spor 1 -eres muntlige språk? • “For voksne med liten skriftkyndighet kan det se ut til at selve prøvesituasjonen representerer en hindring”. Allemano, 2013: 67 • Manglende/begrenset generell litterasitet OG testlitterasitet må tas hensyn til.

Hvordan tar norskprøven hensyn til spor 1 -gruppen? • Vi prøver å unngå at manglende lese- og skriveferdigheter påvirker resultatet på muntlig prøve og lytteprøven • «Kan du fortelle litt om deg selv? » – Det nære og personlige. • Bruk av bilder – konkret, gjenkjennelig kontekst • Korte distraktorer på lytteprøven – så lite tekst som mulig • Samtale – utfordrende, begrunnet bl. a. med pedagogiske konsekvenser • Det gis separate resultater i de fire ferdighetene og man kan ta opp igjen en eller flere delprøver • Jobber for å få ut informasjon om dette

Hvordan tar norskprøven hensyn til spor 1 -gruppen? • Vi prøver å unngå at manglende test wiseness og -erfaring påvirker resultatet på prøven • Kandidatene må skjønne hva de skal gjøre • Eksempelmateriell • Testteknisk enkle oppgaveformater • Oppgavene skal være meningsfulle • Oppgavene skal ikke være hypotetiske • Situasjonen skal være minst mulig stressende, f. eks. muntlig prøve: • • Oppfordrer til vennlighet Pareksamen Lærer kan være eksaminator (ikke sensor) Unngå kontroversielle emner

• Gradert skala heller enn bestått/ikke bestått • Alle kandidater skal få et resultat • Viktig å inkludere A 1 og under/pre-A 1

Hvordan går det med spor 1 -erne på prøven? Må ta slike prøvedata med en klype salt fordi • vi vet ikke når informasjon om spor er lagt inn (kan være gammel opplysning) • det mangler opplysninger om spor for mange kandidater • kandidater kan ha skiftet spor uten at dette er registrert hos oss

Hvordan går det med spor 1 -erne på prøven? Muntlig prøve 2014 – 2018, alle kandidater på alle spor (deres beste resultat)

Hvordan går det med spor 1 -erne på prøven? Fra sommerprøven 2019 • Av 11484 kandidater som tok prøven, er 1001 registrert som Spor 1 kandidater: Muntlig Lytt Les Skriftlig Antall kand. 780 582 578 530 B 2 7 2 0 0 B 1 89 29 16 9 A 2 404 246 119 213 A 1 269 294 396 245 Under A 1 13 12 74 33 IGFV - - - 30

Vurdering av kandidatklipp • Vurder kandidatenes nivå • Vurder hvordan prøven/oppgavene og eksamineringen fungerer for disse kandidatene

Kontaktinformasjon