Vldets psykologi om vldsutvare vldsutsatta och om hur
- Slides: 46
Våldets psykologi – om våldsutövare, våldsutsatta och om hur barnen påverkas av enuppväxt med våld i familjen Psykolog Per Isdal ”Alternativ til Vold”
Per Isdal - Alternativ til Vold
Per Isdal - Alternativ til Vold
Per Isdal - Alternativ til vold
Per Isdal - Alternativ til Vold
Å FORSTÅ BARN MED UTFORDRENDE ELLER DESTRUKTIV ATFERD • For å forhindre eller forebygge vold må vi forstå «voldsutøveren» . Hva ligger bak volden? Hvordan tenker og føler han/hun? Hvilken funksjon har volden? • DET MÅ VÆRE SAMMENHENG MELLOM ÅRSAK OG TILTAK! - eksempel: de sultne barna Psykolog Per Isdal
Per Isdal - Alternativ til Vold
MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år – ”DEN GODE MOR” • • • GRAVID VIL ADOPTERE BORT BARNET OG TA SITT LIV ”Ja. G ER OND” (selvbildet) Store beteendeproblemer siden 12 års alder TORTURERER OG mørdar SIN KANIN VANMAKTEN OVER Å VÆRE VITNE TIL FARS VOLD Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
VOLD ”vold er en hver handling forsøker å påvirke andre gjennom å skade, skremme, smerte eller krenke” • FYSISK • PSYKISK • SEKSUELL • MATERIELL • LATENT Psykolog Per Isdal - ATV
Psykisk vold • • Direkte hot Indirekte hot Degraderende og förödmjukande beteende Sykelig svartsjuka Kontroll Isolering Emosjonell vold Psykolog Per Isdal - ATV
ORDET VOLD Ordet vold er viktig Vold er et KLART ord – og vold er GALT - mer kreativ - mer sensitiv - klokere
Vold og Barn • Dr. Murray Strauss (University of New Hampshire, ”Violence in American Families” – SAGE, www. stophitting. com - 94% av amerikanske barn utsatt for voldelig oppdragelse (corporal punishment) - Toppunkt mellom 2 og 4 år (83% av barn på 24 mnd) - ½-parten mer enn 3 g. Pr uke - 27% med bruk av gjenstander - 23% fortsatt når 14 år Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
Hva opprettholder vold? Murray Strauss viser at det er to myter som opprettholder foreldres bruk av vold i oppdragelsen 1. Vold virker (bedre enn andre oppdragerformer) 2. Vold skader ikke barn Carl I. Hagen: ”jeg er glad for den volden jeg fikk, og den har ikke skadet meg” (fritt konstruert sitat) Per Isdal 14
Forskning: Vold virker ikke Murray Strauss gjør kontrollerte eksprimenter med oppdragelsesformer 1 gruppe oppragervold, 1 gruppe rolig verbal irettesettelse, 1 gruppe ikke-reagere Hva er best, mest effektivt jfr. Endring i barnets atferd Helt klart at vold ikke er mer effektivt/kortvarig virkning på kontroll – ikke generalisert læring Per Isdal 15
Forskning: Vold skader Følger opp barn: 4 grupper: null vold, litt vold, mer vold og mye vold. Studerer effekt. Klare resultater på gruppenivå 1. Sammenheng til mer aggressiv og problematisk beteendeutenfor hjemmet 2. Sammenheng til senere voldsbruk og kriminell beteende 3. Sammenheng med rusbruk/rusproblemer 4. Sammenheng med kognitiv utvikling: dårligere skoleprestasjoner og lavere intelligens (5 IQ-poeng) = 5 IQ-poeng lavere snitt Per Isdal 16
Per Isdal - ATV
Barns symptomer er et uttrykk • VOLD ODLAR VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN Vold inn vold ut UTFORDRINGEN ER Å KLARE Å SE SAMMENHENGEN Barn tar ut sine reaksjoner det ikke er farlig Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
Fokus på symptomet • Barns uttrykk blir det vi kaller symptomet • Symptomet skal ikke tas bort – det skal brukes som barnets røst • Hva er det symptomet forteller, hva er det barnet prøver å uttrykke? • Fra løsningsfokus til meningsfokus Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
Ligninger med en eller flere ukjent Barn + x = problemer Hva er x Hva er den ukjente (Det er lett når vi sitter med fasit: Patrick Sjøberg) Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN - Rammer det viktigste i barnets liv - Det er kanskje verre å bevitne vold enn å bli dirrekte utsatt for volden - Læringseffekten (voldelig og utagerende atferd) er større - Skole i relasjoner og kjærlighet Per Isdal - Alternativ til Vold
SAMMENHENG • 75% av gutter som ser fars vold får selv voldsproblemer i sine voksne forhold (latente voldsproblemer) • 3 x større risiko for skilsmisse • Langt sterkere risiko for rusproblemer • Jenter oppvokst i vold finner ikke oftere voldsmenn, menn når de treffer en så får de langt større problemer med å komme ut av forholdet Per Isdal - Alternativ til Vold
Barn som har vært vitne til familievold BARN HAR FÅTT MED SEG 4 GANGER MER AV VOLDEN ENN DET BEGGE FORELDRE TROR/RAPPORTERER Barna erfarte volden alene Volden ble sjelden snakket om med søsken Følelser av skam og et behov for å skjule virkeligheten Det vanlige livet ble ikke avbrutt. Forventninger om å fremstå for omverdenen som om alt var i orden • Ingen formell anerkjennelse av krigen. Holdt ut smerten i stillhet, isolert og alene. • 40% UTVIKLER ALVORLIGE OG VARIGE PROBLEMER • • Per Isdal - Alternativ til Vold
VOLD ER ET SYMPTOM PÅ ET BARN SOM IKKE HAR DET GODT SYMPTOMET FORTELLER EN HISTORIE VOLDSUTØVELSE ER EN RISIKO FOR BARNET SELV = dårlig prognose = negativt samspill = ensomhet, aggresjon og avvisning = vold blir en mulig identitet = depresjon Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
HVA ER DET SOM IKKE ER GODT ? AVMAKT: - GRUNNLEGGENDE BEHOV KROPP SANSER KOMMUNIKASJON SITUASJONER BETINGELSER TRAUMER SORG
Hva trenger et barn som ikke har det godt Hvis ditt barn for eksempel er aggressiv og «vanskelig» fordi det blir mobbet på skolen? - KLOKE VOKSNE - Forståelse - Tålmodighet - Rolig korreksjon Per Isdal 26
Barn er konstruert for overlevelse • Dvs. de er fantastiske til å tilpasse seg det miljø de vokser opp i • Hva hvis miljøet er vold, rus, avvisning, eller omsorgssvikt? • Kronisk i beredskap, hypersensitiv på tegn, stemninger eller følelser hos andre …. • Barn tar med seg denne tilpasningen ut i verden – de reagerer hele tiden som om … • Barn vokst opp i vold blir som elefanter i porselensbutikker i når de kommer ut i en trygg verden Psykolog Per Isdal
HENRIK 6 ÅR - ET VOLDELIG BARN 50 VOLDSEPISODER PR. DAG HVER GANG HAN SKAL SPISE MAT BARNETS SYMPTOM FORTELLER EN HISTORIE VOLD INN ET ANNET STED ENN VOLD UT DEN ”GODE FAR” OG DEN ”DÅRLIGE MOR” Per Isdal - Alternativ til Vold
DEN SÅRBARE HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG (USE-DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE MENNESKER (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare) BRUCE PERRY: Child Trauma Academy Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
Nervøs aktivering LIMBISK SYSTEM FRONTAL- + LAPP - Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
EFFEKT AV STERKE/GJENTATTE TRAUMER: • KRONISK FYRING OG OVERAKTIVITET I DET LIMBISKE SYSTEM • PÅVIRKER OG SENKER AKTIVITET I FRONTAL CORTEX • LIMBISK SYSTEM AKTIVERERIDEAKTIVERER OMRADER AV HJERNEN KNYTTET TIL FAREBEREDSKAP Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
Effekt på hjernen (forts. ) - VARIG UTSKILLELSE AV STRESSHORMONER SOM CORTISOL PÅVIRKER FUNKSJONSNIVÅ FOR EKSEMPEL I CORPUS CALLOSUM OG HIPPOCAMPUS - høy utskillelse av endogene opiater av betydning for funksjon og hjerneutvikling Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
VOLDSPREGEDE BARN • EN OPPVEKST I VOLD (OG OMSORGSSVIKT) PREGER BARNET OG BARNETS HJERNE • BARN FUNGERER UT FRA SINE HJERNER • VOLDSPREGEDE BARN VISER UTTRYKK (ATFERDSPROBLEMER, IMPULSIVITET, KONSETRASJONSPROBLEMER, LÆREVANSKER, URO, STRESSBARHET ETC. ) SOM ER SÅRBARE FOR EN VISS TYPE DIAGNOSTISERING – ADHD! • RITALIN HAR OGSÅ EFFEKT PÅ VOLDSPREGEDE BARN (sentralstimulerende medikament som bl. a. øker aktivisering i synapsene i frontallappen) PROZAC SENKER LIMBISK AKTIVERING • NÅR MEDISINEN VIRKER BEKREFTES DIAGNOSEN! Per Isdal - Alternativ til Vold
Konklusjonen farger ”blikket” 8 -årig gutt drept av sin stefar etter flere år med brutal fysisk vold - En ”urolig” gutt - ADHD som diagnose + medisinering - Alle senere ”tegn på vold” blir fortolket i forhold til diagnosen, når barnet får mer symptomer blir dette sett på som et resultat av feildosering av medisinen - Diagnosen skapte en BLINDHET for det som faktisk skjedde i barnets liv Per Isdal 34
Det store dilemmaet! • Vi kan forstå Henrik, men hva med alle de andre barna og det Henrik gjør med dem • Henrik blir dypt ulykkelig av å ikke fungere/miste kontroll. Hvis vi ikke klare å redusere symptomet vil også Henrik få det verre En «forstående tilnærming» er både utfordrende og vanskelig Psykolog Per Isdal
Hva trenger barn ? 1. AT VI TAR HENSYN TIL DEN VOLDSPREGEDE HJERNEN (hypersensitiv for aggresjon og utrygghet) = voksne med aggresjonskontroll 2. UTVIKLING AV DE STRUKTURER I HJERNEN SOM IKKE HAR BLITT STIMULERT = TANKER, SPRÅK OG KOMMUNIKASJON 3. DET MOTSATTE AV VOLD OVER TID = TRYGGHET OG KJÆRLIGHET Psykolog Per Isdal
HVORDAN MØTE BARN SOM ER PREGET AV VOLD FORSTÅ AT BARNET ER PREGET TYDELIGHET, INFORMASJON, STRUKTUR OG RUTINER PÅLITELIGHET OG FORUTSIGBARHET AT VI STYRER SINNE (AGGRESIV ATFERD, HØYE STEMMER, BANNING, TRUENDE ATFERD ETC. ) • HVIS SINNE – ALLTID SNAKK OM DET ETTERPÅ, TA ANSVAR • VÆR MODELLER FOR EMPATI, SYMPATI MED ANDRE, KJÆRLIGHET OG ROLIG KONFLIKTLØSNING • ………(deres erfaringer? ) • • Psykolog Per Isdal
Fear Inhibits Exploration • The threatened child rarely explore • Children living in chronically threatening situations will be less likely to explore, discover, master or find pleasure in play • SAFE environments and living groups facilitate cognitive growth and creativity Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD
BASIS • BASIS FOR UTVIKLING ER TRYGGHET Per Isdal - Alternativ til Vold
HVORDAN SKAL BARN BLI TRYGGE? • Henrik er et utrygt barn, han spør ofte: ”Er du sint nå? ” • Lærer svarer for å roe Henrik: ”Nei” • Problemet er at Henrik er svært sensitiv og at han som oftest har rett når han spør! • Henrik trenger en lærer som hjelper han til å skjønne: 1. At Henriks følelser (ofte) er riktige 2. At mennesker kan være sinte uten at de skader andre (at sinne ikke alltid er farlig) ”Ja nå er jeg sint Henrik, det har du rett i, men jeg kommer ikke til å eksplodere eller skade deg for det. ” Psykolog Per Isdal
SAMSPILL barn med volds- og aggresjonsproblemer kan komme inn i et kronisk og ensidig samspill med omgivelsene AGGRESJON STRAFF samspillet øker både barnets og omgivelsenes avmakt og øker risiko for ny vold HVORDAN KOMME UT AV FASTLÅSTE SAMSPILL? Psykolog Per Isdal
Voldens sosiale konsekvenser – om å komme inn før volden blir en ressurs • • • Samfunn Utstøting Fordømmelse Straff Skam og skyld Distanse Begrensning Eksklusjon • • • Subgruppe Tilhørighet Respekt Status Stolthet / rettferdighet Nærhet Mulighet Inklusjon Psykolog Per Isdal
Å lære selvkontroll Pottetreningsmodellen: 1. 2. 3. 4. 5. Vent til barnet er modent nok (før det skadereduksjon) VÆR GODE MODELLER Legg situasjoner til rette og foreslå prøving ROS ALLE TEGN PÅ MESTRING ”OVERSE” FEIL
Volden er utøverens problem I begynnelsen er frykten – en redd mann En mann kan ikke være redd Hun er problemet Omfattende kontroll Stemplingsklokken Han skaper bekreftelse av sin usikkerhet ”Før var jeg en skogens mann” (gråter) Han ser ikke seg selv – bare henne. Han ser ikke at det han gjør er vold og at det er han og hans følelser er problemet. Han tar ikke ansvar for sine handlinger og for sine følelser Psykolog Per Isdal - ATV
HVA ER EN GOD VOLDELIG FAR ? Per Isdal - Alternativ til Vold
Hva trenger barn • AT VOLDEN STOPPER • AT VOLDEN OMTALES/SETTES ORD PÅ SOM ET PROBLEM I FAMILIEN • BESKYTTELSE OG SIKKERHET I. F. T NY VOLD • AT MOR FÅR HJELP OG STØTTE • AT FAR TAR ANSVAR • NOEN BARN TRENGER BEHANDLING SELV Per Isdal - Alternativ til Vold
- Likheter och skillnader mellan hinduism och buddhism
- Konkretia
- Carl rogers terapi
- Visuel agnosi
- Psy1002
- Kognitiva psykologin
- Positiv psykologi og livskvalitet
- Erik h erikson åtta faser
- Psykologisk problemstilling eksempel
- Psykologisk fakultet
- Oacceptans
- Studievejledning au jura
- Habituering psykologi
- Sekundære leveregler
- Arbiträr inferens
- Vad betyder ordet psykologi
- Tillämpningsområden psykologi
- Psykologi salpaus
- Lokus psykologi 1
- Vad är behavioristiska perspektivet
- Assosiasjonisme
- Tanke känsla handling schema
- Habituering
- Jacob alsted
- Abc metoden psykologi
- Kommunikation tove phillips
- Srp psykologi og engelsk
- Psykologi au kandidat
- Redogör för vad psykologi är
- Exempel på kognitiva scheman
- Vad är medelvärde
- Hur hjärtat är uppbyggt
- Hur många elektroner får plats i m skalet
- Räkna ut varukostnad
- Hur är ett argumenterande tal uppbyggt
- Vitala parametrar värden
- Sekundär socialisation exempel
- Vad är utredande text
- Hur räknar man ut pålägg i procent
- Hur många utvandrade från sverige under 1800-talet
- Variansen formel
- Hur stor del av synfältet utgörs av periferiseendet?
- Vad är joner
- Krnika
- Hur påverkar media våra värderingar
- Se hur vinden plockar alla rödgula löv ackord
- Begränsningsarea rätblock