Vitenskapsteori og samfunnsfaglig metode Hva er vitenskap G

Vitenskapsteori og samfunnsfaglig metode

Hva er vitenskap? • Gå sammen i gruppe på 3 og diskuter

To be or not to be……

Hva kan vi vite om virkeligheten? • Gjennom hele filosofihistorien har spørsmålet om hva som er og hva som ikke er vært den sentrale utfordringen. • Ontologi(gresk=væren) læren om virkeligheten • Hva er sannhet? • Stolen jeg sitter på eksisterer !? • Jeg har sett en UFO !?

Tro versus Viten

• • Diskusjonen om hva som bør legges i begrepet vitenskap har foregått helt siden oldtiden, og mange velger fortsatt å følge Platon og Aristoteles betraktninger omkring vitenskapsbegrepet. Platons syn kan best illustreres gjennom følgende enkle eksempel. Hva er viten ? Når har jeg rett til å si "Jeg vet ? La oss tenke oss følgende replikkveksling: - Hva er klokken ? - Den er over ti - Vet du det ? - Nei, men jeg antar det Replikkvekslingen viser at vi kan skille mellom å vite og å anta. Hva går skillet ut på, spør Platon. Er viten sannere enn antagelse? Ikke nødvendigvis. Klokken er over ti, viser det seg. Den som har en riktig antagelse, har sannheten like fullt som den som vet. Hva er så forskjellen på viten og riktig antagelse? Hva man vet, sier Platon, må man kunne begrunne. Den som hevder å ha viten, må kunne si hvordan han vet det. Dvs. at han må kunne legge frem grunnene sine. Den som derimot bare har riktig antagelse, kan ikke forklare hvorfor det han hevder er sant (Stigen -83). Å vite = Antagelser som man kan begrunne/dokumentere Å anta = Antagelser som man ikke kan begrunne.

Vitenskap er……. . • Systematisk og kontrollert utvikling av kunnskap (Aadland)

Hva er kunnskap?

Epistemologi – læren om kunnskap Til alle tider har mennesket vært opptatt av å søke etter kunnskap. Innen vestlig filosofi har man helt siden de gamle grekerne stilt spørsmål som: *Hva er kunnskap *Hva er kriteriene for å bestemme den? *Finnes det alltid plass til tvil? *Finnes det absolutt sikker kunnskap?

Kunnskapens mange ansikter: Forskjellige kunnskapsperspektiver • • • Objektiv kunnskap – om den fysiske tilstanden Absolutt kunnskap – som er tidløs og personuavhengig Subjektiv kunnskap – min egen opplevelse av situasjonen Relativ kunnskap – som er foranderlig Erfaringsbasert kunnskap – som er subjektiv om meg Taus kunnskap – vi vet mer enn vi kan gjøre rede for (intuitiv) Kroppslig kunnskap – kommer til uttrykk gjennom kroppsspråk Relasjonell kunnskap – om hvordan omgås andre Moralsk kunnskap – om hva som er etisk og moralsk rett Religiøs overbevisning – som hviler på trosstandpunkter

Reflekter litt over utsagnet: Kunnskap er makt • Hva betyr det for deg som fagperson? – tryggere i utøvelse av profesjonen, stoltere mer integritet som terapeut • Hva betyr det for klienten? – bedre kvalitet og sikker behandling • Hva betyr det for ditt fagområde – prestisje, refusjon

Hva skal vi terapeuter og helsearbeidere med vitenskap?

Målet med vitenskapen er tosidig: Å Skape god praksis Å avklare hva som er god praksis For bedre behandling (kvalitetssikring) Bedre faglig identitet (en profesjon) Utvikle nødvendig kritisk sans Utvikle faget Være profesjonell Krav om å kunne dokumentere at kunnskapen som anvendes virker (statens helsetilsyn 2001) • Krav til evidens • • •

• Vitenskapsteorien har utspring i forskning og drøfter hva som er gyldig sannhet om ulike fenomener. • Vitenskapens mål er å avklare og skape en god praksis gjennom å forklare og beskrive fenomenene. • Vitenskapen kan sies å være teorienes teori

Hva er en teori? Hva skal vi med teori? Enkelt sagt er en teori en forenkling av virkeligheten. Teori bygger på praksis og praksis bygger på teorien. Utbredt skepsis mot teoretisering. Teori og praksis er like verdifulle. Trenger teori for å utøve en god praksis.

Korrespondansekriteriet Teorier er gode når de beskriver hverdagen og våre valgmuligheter på en måte som svarer til våre erfaringer og virkelighetsoppfatninger, dvs er sanne og stemmer med det vi kan oppleve i virkeligheten. De korresponderer med våre erfaringer. (korrespondansekriteriet) Altså: når teorien stemmer overens med praksis.

Nyttekriteriet • En god teori er nyttig. At den tilbyr en god og effektiv vei til å løse en oppgave. • Man finner først en årsakssammenheng som samsvarer med den erfarte virkeligheten (korrsespondansekriteriet) og deretter utarbeides nye og nyttige rutiner som forbedrer resultatet (nyttekriteriet) • Eks. elektrosjokk og lobotomi (nyttig for noen)

Verdikriteriet • En god teori kan være både sann og nyttig, og likevel bli forkastet. Dette skjer fordi teoriene er i utakt med ledende verdier og ideologier i samtiden. Og teorien vil i praksis bli prøvd opp mot det verdigrunnlaget som til enhver tid er rådende og må finne sin plass i rimelig nærhet til allmenne oppfatninger om hva som er rett og galt. (Etikk) • Eks. Genforskningen

Hva er hypotese? Hva er empiri? • En teori som er gjort om • Kunnskap eller til en påstand som det dyktighet ervervet er mulig å teste gjennom erfaring empirisk. • Data som er samlet inn.

Forskning og vitenskapelig metode • Forskning anses som den sentrale vitenskapelige aktivitet • Med vitenskap og forskning mener vi en systematisk og kontrollert søking etter, og utvikling av kunnskap ved bruk av vitenskapelige metoder – for å få en dypere, mer dekkende forståelse av virkeligheten (Halvorsen 1996) • I vitenskapelig forskning er man ute etter å finne generelle kunnskaper, lovmessigheter og teorier. Forskningen følger bestemte regler mht fremgangsmåte og prinsipper • Begrepet vitenskap har i hvert fall to hoved betydninger (Kvernbekk 2002) • På den ene siden er det snakk om de prosedyrer om metoder vi bruker for å utvikle vitenskapelig kunnskap. • På den andre siden er det snakk om nettopp den systematiske og ordnede kunnskapen som er et resultat av disse metodene. • Resultatene skal kunne bekreftes av andre forskere ved at de kan repetere de samme undersøkelsene med de samme metodene.

3 ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger • Naturvitenskapelig tilnærming – positivismen. Her er det snakk om mennesket som natur, biologi og som betinget av indre og ytre forhold. Andre betegnelser er naturalisme, empirisme, behaviorisme. • Humanistisk tilnærming. Her er hovedinteressen mennesket selv, som overordnet alle andre autoriteter, og der viktige begreper er ånd, vilje og valg. Andre betegnelser er hermeneutikk, åndsvitenskap og fenomenologi. • Samfunnskritisk tilnærming. Her dreier det seg om mennesket som samfunnsvesen og en kritisk holdning i betydningen undersøkende, avslørende, frigjørende og oppfatninger om alternative ordninger. Ulike tilnærminger er bl. a. kritisk teori.

Positivismen • Mest inflytelse i vårt århundre • Søker sikker kunnskap og erfaringsmessige kjensgjerninger • Bare det som kan bevises er sant • Det som er positivt gitt og gyldig og kan erfares gjennom sanser. • August Comte (1798 -1857) • Lanserte en modell for menneskehetens kunnskapsutvikling gjennom tre stadier.

Kvalitativ metode

Hermeneutikken • Fortolkningsvitenskap. «Naturen forklarer vi, sjelslivet forstår vi» (Dilthey 1833 -1911) • Subjektivt kunnskaps ideal og kan bare formidles gjennom egenforståelse. • Bygger på tolkning og forståelse. • Del, helhet og sammenheng er sentrale begreper • Stor betydning innenfor humanistiske fagretninger. Helse og sosial og humanistiske fagretninger

• Forskeren blir en del av det hun skal studere i hermeneutikken. • Engasjement og innlevelse vil være en god forutsetning forståelse. • Forskerens forståelse av seg selv, menneskesyn og tolkningsmåte er med på å styre og påvirke prosessen. • Åndsvitenskapen trengte en egen metode. • Innenfor psykoterapi og psykisk helse har hermeneutikken hatt stor betydning. • Når vi har med mennesker å gjøre forsøker vi å se hele mennesket, med all vår kompleksitet. • Den naturvitenskapelige tradisjonen har en begrenset forklaringskraft, noe den økte fokuseringen på hermeneutikken viser. • Kritikerne hevder at hermeneutikken kolliderer med tradisjonell vitenskap, og mener at den er en subjektivistisk retning som ser bort fra samfunnet mennesket lever i.

Hva er forforståelse? • Snakk sammen tre og tre

• Forforståelse – verdier og holdninger • Forutsetningene vi bringer med oss er avgjørende for om vi skal finne en mening i en tekst eller handling. • Forforståelsen utvikles og blir til gjennom erfaringer og inntrykk gjennom hele livet, og vi ser og oppfatter verden subjektivt gjennom våre egne ”briller”. Vi overfører forutsetningene i vår egen erfaringsverden til situasjoner/mennesker slik vi ser dem.

Observasjon vs. Tolkning • Noe av det viktigste vi kan lære av positivismen eller naturvitenskapens strenge metode er å skille mellom observasjon og tolkning. • Her møter vi et av de mest utfordrende problemer for enhver som forsker og utvikler: å skille klart mellom observasjon og tolkning. • Empiriske fakta er en ting, mens forståelse forklaring og meningsutveksling er en annen

Fenomenologi • Er et viktig premiss for moderne hermeneutikk. • Fenomen = det som viser seg(Husserl) • Påstand: - Vi ser ikke fenomenet slik det er - vi forveksler det vi ser med vår oppfatning/tolkning • Bevisstheten forlenger øyet og vi ”ser” mer enn vi faktisk ser. • Mottar begrensede inntrykk av verden og av andre. • Vi legger til tolkninger og inntrykk og fyller ut for å gi oss selv mening i situasjonen. • Vi ser verden i helheter, mangler det noe fyller vi hullene. • Vi må strebe etter å se den andre som subjektivt vesen.

• Gjennom observasjon og den andres tolkning av seg selv kan jeg forske. • Viktig å være seg bevisst egen forforståelse • Er det mulig å forstå den andre?

Den hermeneutiske sirkel(spiral • Veksler mellom å studere deler og helheter • Veksler mellom teser – antiteser – synteser, en pendling mellom ytterligheter. • Delene forstås ut fra et helhetlig syn • Ved å undersøke delene kan modifisere helhetsoppfatningen, som igjen gir nytt syn på delene • Fortolker helhet og deler ut fra en subjektiv utgangsposisjon • Hensikten er å forstå, finne mening og sammenheng

Kvantitativ metode • Tar sikte på å omforme informasjon til målbare enheter som gir oss mulighet til å foreta regneoperasjoner og statistiske analyser • Eks. Hvor mange som svarer ja, nei eller vet ikke på spørsmål. • Avdekker så sikker og eksakt gyldig kunnskap som mulig om det som kan telles veies og måles.

Kvalitativ Metode • Brukes for å undersøke menneskelige egenskaper som erfaringer, opplevelser, tanker, forventninger, motiver etc. • Vi kan spørre etter mening betydning og nyanser av hendelser og atferd, og vi kan oppnå større forståelse av hvorfor mennesker gjør som de gjør. • Vi ser på ting som ikke lar seg tallfeste og måle • Etablerer nærhet til forskningsobjektet over tid for å studere fenomenet innenfra, og for å oppnå dypere og mer fullstendig forståelse og få tak i aktørens subjektive mening om situasjonen.

Validitet – Gyldighet Reliabilitet – Pålitelighet (nøyaktighet og stabilitet) • Et grunnleggende krav til data i metoden er at de må være gyldige og relevante i forhold til problemstilling • Gyldigheten er avhengig av hva som er målt og om dette er de egenskapene man ønsker at problemstillingen skal avklare. • Pålitelighet handler om hvorvidt jeg kan stole på materialet. • Har respondentene forstått spørsmålet. • Har jeg forstått svaret • Unngå tolkningsproblemer og misforståelser • Bestemt av hvordan målingen er gjort og hvor nøyaktig man forholder seg til dem videre i prosessen.

Hva er vitenskap…nå? • Gå sammen i gruppe på 3 og diskuter

Hva finnes av forskning i vårt fagfelt?

Forskningsprosessen • • • Bakgrunn Problemstilling Hypotese Innsamling Analyse

Å arbeide vitenskapelig • Innebærer evnen til kritisk tenkning. • Når vi søker kunnskap må vi utvise kritisk tenkning og vitenskapelig metode. • Dette innebærer at vi vurderer verdien av det vi leser og det vi gjør, samt etterprøver og systematiserer våre egne erfaringer.

Hva er forskning? • Forskning er systematisk søken etter kunnskap basert på strenge vitenskapelige kriterier. • Utviklingsarbeid er systematisk arbeid, basert på anvendelse av viten som er oppnådd ved hjelp av forskning og eller praktisk erfaring, hvis mål er å frembringe nye eller vesentlige forbedrede materialer, mekanismer, prosesser, systemer eller tjenester. Arbeidet er ofte mindre systematisk og kritisk enn ved forskning.

Utviklingsarbeid – del av større hele • Gestaltterapiens forskningstradisjon-Fra skepsis til nye muligheter • Lewintradisjonen-aksjonsforskning • Greenberg et al: Prosesstudier • Hva med Norge? • Forskning på psykoterapi generelt

Forforståelse og utviklingsarbeid • • Dobbelt rolle Terapeut og forsker Deltager og observatør Nærhet og avstand • I oppgaven • Motivasjon for valg av tema • Metodiske betraktninger • Refleksjon og klargjøring

Innsamling av data i kvalitative studier • • • Intervju Fokusgruppeintervju Observasjon Video-observasjon Litteraturstudier Annet

Verbatim • Leksikalsk definisjon: «Å gjengi noe nøyaktig - ord for ord» • Bruk av verbatim i gestaltterapi -Historikk -Funksjon -Utfordringer

Utvikling av problemstilling • Hva vil jeg vite mer om? • Hva er jeg interessert i? • Er det mulig/realistisk å belyse tema? • Hva finnes av kunnskap på området • Er det etiske aspekter som hindrer meg • Hvordan avgrense • Egen motivasjon