Vi kan glede ved lykkes Storhamar skole 2007

Vi kan – glede ved å lykkes! Storhamar skole 2007 - 2009 Storhamar skole Bakgrunn for prosjektet Prosjektmodellen Foreldreskole Klikk på knappene og bildene i presentasjonen for å lese mer om prosjektet vårt.

Bakgrunn for prosjektet Storhamar skole har gjennom flere år hatt norsk som satsingsområde. Vi har utarbeidet våre norskstiger for elevene på 2. -7. trinn. Innholdet i disse stigene er delmål i norsk tilpasset hver elev. Delmålene dekker alle områdene innen norskfaget. Videre hadde vi prøvd å etablere en praksis med nivådelte læringsgrupper i en del av norskøktene. Til tross for dette syntes vi at vi hadde for dårlige resultater på våre kartlegginger. Det var for mange svake elever som vi ikke klarte å få over kritisk grense. Dessuten syntes vi at antall gode lesere var for få. Vi hadde lyst til å videreutvikle våre iverksatte tiltak. Da kunnskapsløftet kom, hadde den også et fokus på økt læringsutbytte og tilpasset opplæring for alle. Hvordan skulle vi innfri kravene i kunnskapsløftet? Hamar kommune hadde også tilpasset opplæring som en av sine satsingsområder. Vi gjennomførte en ståstedsanalyse. Den viste at til tross for at vi hadde vår norskstige med tilpassede mål for hver elev , visste ikke elevene hva de skulle lære. Videre viste den at vi ikke tok nok vare på de sterke elevene. Vi hadde stor fokus på de svake, men de sterke elevenes faglige utfordringer ble ikke ivaretatt. Ståstedsanalysen viste også at elevsamtalen ikke var praksis hos oss. Kunne elevsamtalen være et verktøy for å synliggjøre målene for elevene og samtidig bidra tilpasset opplæring? Høsten 2007 var rektor på studiebesøk til New Zealand. Her fikk hun oppleve veiledet lesing, stasjonsundervisning og ulike læringsstrategier i et skolesystem som hadde sterkt fokus på læring. Med bakgrunn i dette ble prosjektet utformet til • Felles skolesystematikk på lese- og skriveopplæring på 1 -3 tr gjennom metoden veiledet lesing og skriving. • Elevene på 4 - 7 tr skal lære minimum 2 læringsstrategier som metode i tilpasset undervisning. • Utvikle elevsamtalen som et viktig verktøy i tilpasset opplæring for 2 - 7 tr. • Gjennom foreldreskolen gi foreldrene økte muligheter for å delta i eget barns læring. Tilbake til forsiden

Foreldreskolen Storhamar skole har gitt foreldre tilbud om Foreldreskole siden høsten 2002. Tilbudet har hver høst blitt gitt til det nye 1. trinnets foreldre; Fire kvelder med oppstart ved skolestart. De fire første årene ble tilbudet kun gitt til denne foreldregruppa. Bakgrunnen var en forelesning professor Thomas Nordahl holdt på Storhamar skole i mai 2002 der han la fram en nasjonal evalueringsrapport som handlet om samarbeid hjem – skole. Etter at skolen i 2007 ble invitert inn i det nasjonale prosjektet ”Prosjekt leksehjelp” i regi av Utdanningsdirektoratet, prøvde noen lærere på ulike trinn å erfare egne ”foreldreskoler” på ordinære foreldremøter. Gjennom prosjektet fikk skolen ressurser til å lønne lærere for dette utviklingsarbeidet. Fra skoleåret 2008/09 gjennomfører alle på 2. - 7. trinn ett foreldremøte i løpet av skoleåret med ”foreldreskolerammer”. Lære om læring NRK Hedmark/Oppland lagde i august en reportasje om foreldreskolen vår. Veiledning Tilbake til forsiden

Ny skolepraksis erfares Målet er å gjennomføre foreldremøter med sterkere fokus på læring og stimulere foreldre til å tro på og bruke sin ”foreldrekraft” i eget barns læringsutvikling. Møtene har to forutsetninger: 1 – Lære om læring: 2 – Veiledning: Innholdet skal handle om ”lære om læring” og organiseres slik at foreldrene er aktive. Innholdet bestemmes av trinnets lærere og foreldrekontakter. De velger noe de mener er viktig. Vi vil at foreldrene skal oppleve at de er viktige i eget barns læring. I tillegg er det viktig å prate om og drøfte med foreldrene om hvordan de kan veilede eget barn i den enkeltes utvikling. Hvordan kan foreldre veilede når eget barn ikke bryr seg om bokstaver, eller akkurat har lært seg en stotrende lesing eller kanskje leser flytende? Kunnskap om tilpasset veiledning er viktig for å fremme utvikling. Foreldreskolemøtene skal være preget av aktiv læring, ikke bare høre på at læreren forteller om leseopplæringa. Foreldre skal bruke lesehefter /lesebøker som trinnet bruker, flytte seg rundt på de ulike stasjonene og få innsikt i eget barns læringsrammer. Tilbake til foreldreskolen

Tilbake til forsiden

Veiledet lesing og skriving På 1. - 3. trinn har vi i løpet av det første prosjektåret gjort noen erfaringer med veiledet lesing på Storhamar skole. Nå som vi er inne i det andre, er vi også i gang med veiledet skriving. Metoden skal erfares, for så å bli evaluert i mai. Veiledet lesing Veiledet skriving Å lese for livet Tilbake til prosjektmodellen

Veiledet lesing På 1. - 3. trinn har vi i løpet av det første prosjektåret gjort noen erfaringer med veiledet lesing på Storhamar skole. Vi ønsker å tilpasse leseopplæringa for å oppnå resultater i flere gode lesere og færre som strever med å lese. Alle elevene på 1. -3. trinn skal ha lesemappe med en tilpasset lesebok og et tilhørende lesekort som forteller hva som er fokus i boka og hva den enkelte skal trene på når de leser hjemme. Foreldrene kommenterer hvordan øvinga har gått hjemme. Dette fører til en god dialog med foreldrene om den enkeltes leseutvikling. Etter å ha prøvd ut og erfart det første prosjektåret, er alle elevene på trinn 1 -3 i gang med veiledet lesing og har sin egen lesemappe innen midten av september. Elevene på 1. trinn blir kartlagt allerede fra skolestart og får sin tilpassede lesebok i lesemappa! Alt fra bøker med mye tekst og bøker med bare bilder, tilpasset den enkelte. Vår veileder har vært Johanna Lervik - tidligere rektor på Hvalstad skole i Asker. Alle deltagere i prosjektet har vært på skolebesøk på Hvalstad skole. I tillegg til Johanna Lervik har 2 andre lærere fra Hvalstad veiledet og hjulpet oss i prosessen. Johanna Lervik har vært meget god til å veilede og motivere oss underveis. Hun har observert oss i praksis hvor vi har hatt økter med veiledet lesing. Forrige skoleårs erfaringer og evalueringer har munnet ut i en forpliktende plan for trinn 1 -3. Vi praktiserer også ”Lesefres” som er et tiltak for elever som trenger en andre sjanse for å komme videre i sin leseutvikling. Det er et tilbud som går til 2. og 3. trinn. Dette er en modell de praktiserer på Hvalstad skole, og som vi følger. Til plan for veiledet lesing på 1. -3. trinn Lesefresen Tilbake til Veiledet lesing og skriving

Plan for veiledet lesing på 1. -3 trinn Hyppighet Gruppesammensetning Trinn 1 og 2: 3 økter i uka a 1, 5 timer Trinn 3: 2 økter i uka a 1, 5 timer. Noen elever 3 g. pr. uke. I gang senest innen 15. september. Trinn 1: Kontaktlærerne lager tilpassede lesegrupper innad på sin basisgruppe i høsthalvåret. Fra januar lages tilpassede lesegrupper på tvers av hele trinnet. Trinn 2 og 3: Tilpassede læringsgrupper i norsk fra skolestart. Det settes sammen lesegrupper innad i disse læringsgruppene. Disse følger ikke kontaktlærerens basisgruppe. Kontaktlærer skal skifte gruppe slik at alle har vært innom alle læringsgruppene i løpet av året. Samarbeid om elevenes leseutvikling Samtale om alle elevenes leseutvikling 1 gang pr måned for lærerne på trinnet Aktiviteter parallelt med veiledet lesing Stasjoner eller arbeidsprogram med varierte oppgaver som skal være norskrelatert. Leseverk Simsalabim ”Vi leser” ”Vi leser mer” Damms leseunivers Kartlegging for å finne riktig leseboknivå Skolens utarbeidede kartlegging for å finne ut hvem som er klar for veiledet lesing på trinn 1 • Kartlegge med materiell fra Damm for å finne riktig lesebokgruppe 3 ganger pr. år høst/januar/mai Tilbake til Veiledet lesing

”Lesefresen” Lesefres er et tiltak for de elevene som trenger en andre sjanse for å komme videre i sin leseutvikling slik at de kan nå målet om en leseferdighet på nivå 7 i GAN forlag på slutten av det andre skoleåret. Tiltaket bygger på reading recovery som er utviklet av den newzealandske pedagogen Marie Clay. Hva er lesefresen? Mål: Å forbygge tapsopplevelser. Elever som ikke lykkes godt nok i den tidlige leseopplæringen får ofte sekundærvansker som dårlig selvbilde og usikkerhet. Dette fører igjen til svakere innsats og prestasjon videre i skolearbeidet. Gjennom å gripe fatt i problem ved et tidlig tidspunkt kan vi sørge for at et stort flertall elever opplever å lykkes i den første leseopplæringen. • Et individuelt, intens lesetreningsprogram for elever som trenger en andre sjanse for å oppnå et forventet lesenivå • det består av 25 -30 min økt 3 dager pr uke sammen med en lærer. • Økten inneholder noen faste aktiviteter og følger en oppsatt mal • Programmet varer mellom 12 – 15 uker • Det kan være aktuelt for noen elever å få et Leseverk: utvidet tilbud GAN FORLAG – LETTLESTBIBLIOTEKET • Lesekroken • Vår verden Tilbake til Veiledet lesing

Veiledet skriving Vi jobber nå med veiledet skriving og alle pedagogene skal prøve ut noe som skal evalueres i mai. Vår veileder her er Catharina Hahn fra Hvalstad skole. I tillegg til forelesninger har vi lest faglitteratur. Boka ”Å lese for livet” har vært obligatorisk for alle og vi har diskutert de fleste kapitlene i boka. Tilbake til Veiledet lesing og skriving

Å lese for livet Boka vil hjelpe alle som underviser i småskolen til å få bedre innsikt i hvordan barn lærer å lese. Den kan også brukes av lærere på høyere klassetrinn. Å lese for livet presenterer en interaktiv lesemodell utviklet i New Zealand. Det å lære å lese er en utrolig kompleks prosess. Elevenes livserfaring integreres med tillærte ferdigheter og strategier, samt deres språkkunnskaper som syntaks, ortografi og fonologi. I denne boka framheves det hvor viktig det er at tekstene er meningsfulle, og at undervisningen evalueres kontinuerlig. Det er behov for kritisk lesing av både skjønnlitterære og faglitterære tekster. Leseren har også behov for å sammenholde ulike informasjonskilder. God og tydelig klasseledelse er en forutsetning. http: //www. cappelendamm. no/main/katalog. aspx? f=51&ISBN=820222622 8 Tilbake til Veiledet lesing og skriving

Elevsamtaler Et av våre hovedmål i prosjektet er at elevene skal få innsikt i hvordan de skal nå sine mål og få vite hva som skal til for å nå dem gjennom systematisk veiledning. Her har vi valgt å bruke elevsamtalen som et verktøy for å veilede elevene. Vi har siden skoleåret 2006/07 gjennomført elevsamtaler ved skolen. Fokus i samtalen har siden da vært norsk og sosial kompetanse. Ved skolen har vi tidligere utarbeidet tilpassede planer for alle elever i norsk og det kaller vi elevens ”Norskstige” med konkrete mål for hva den enkelte skal oppnå innen de ulike områdene i faget. Mål fra norskstigen blir vurdert og gått gjennom sammen med eleven i samtalen. Vi har også utarbeidet planer for sosial kompetanse med mål for hvert enkelt trinn innen ulike områder her. I prosjektperioden har vi prøvd ut og erfart dette. imtec Siden vi startet opp med elevsamtaler har organiseringen for å gjennomføre det på 2. – 7. Trinn vært noe ulik. Inneværende skoleår har vi prøvd ut en organisering hvor hvert trinn har brukt 1, 5 t pr. uke til elevsamtaler. Noe er tatt fra rammetimetallet og noe fra lærernes bundne tid. I tillegg har vi p. g. a. forlenget skoledag frigjort timer til assistenter i SFO som også er brukt til gjennomføring av elevsamtalene. Vår skolesystematikk fungerer på denne måten bra, men det er selvfølgelig ønskelig å ha enda hyppigere samtaler. Gjennom prosjektet har vi jobbet både med organiseringen og innholdet /gjennomføringen av selve samtalen. Vi ønsker å utvikle innholdet i og kommunikasjonen under samtalen. Vårt kompetansemiljø her er IMTEC. Knut Stranden har veiledet oss i forhold til organisering og rammer. Vibeke Mostad i forhold til kommunikasjon. Dette er vi i en prosess for å videreutvikle. Tilbake til prosjektmodellen

Læringsstrategier 4. - 7. trinn har hatt sitt hovedprosjekt rundt læringsstrategier. Dette har i hovedsak dreid seg om Howard Gardners Multiple intelligenser, Benjamin Blooms taksonomi og Edward de Bonos tankehatter. Arbeidet startet med at alle pedagogene på 4. -7. trinn leste boken ”Alle kan lære! – men ikke på samme måte, og ikke på samme dag” av Marie Sandell. Dette ga oss en enkel og grunnleggende innføring av de ulike læringsstrategiene og en innsikt i hvordan disse kan brukes i praksis. Vi er så heldige at vi har knyttet til oss Marie Sandell som vår veileder i prosjektet. Alle lærerne på skolen var derfor med på vårt aller første møte med henne slik at det skulle være en felles oppfatning av hva læringsstrategier går ut på. Måten vi har jobbet på har vært etter ”en av gangen –prinsippet”. Vi startet med Howard Gardners Multiple Intelligenser. Deretter gikk vi over på Blooms taksonomi for så å kombinere strategiene i våre opplegg. De Bonos tankehatter har vi gradvis tatt i bruk. De er nå en fast del av blant annet elevenes ukentlige evaluering. Gardners multiple intelligenser Blooms taksonomi De Bonos tankehatter Marie Sandell har både forelest og vært veileder når vi har jobbet med konkrete opplegg til bruk med elevene. Etter hvert gjennomført opplegg har vi vist for hverandre hva vi har gjort, diskutert og evaluert sammen med Marie før vi har startet på noe nytt. Alle oppleggene har vært knyttet til emner på de ulike trinnene og har vært planlagt og gjennomført der. Tilbake til prosjektmodellen

Gardners multiple intelligenser Howard Gardner er professor i utviklingspsykologi ved Harvard University i Boston. Sammen med filosofen Nelson Goodman grunnla han i 1967 Project Zero, som hadde som formål å forstå og forbedre læring, tenking og kreativitet innen både kunst og humanistiske og vitenskaplige disipliner både på individuelt og institusjonelt nivå. Ut fra dette arbeidet kom teorien om de mange intelligensene. Boka ”Frames of minds: The theory of multiple intelligences” (1983) regnes på mange måter som de sju intelligensenes ”fødsel”. Med begrepet intelligens mener ikke Gardner noe som kan ses eller beregnes. Det handler mer om potensialer mennesket har i seg, og som kan aktiviseres: 1. Verbal/lingvistisk intelligens 2. Logisk/matematisk intelligens Gardner mener at skolen tradisjonelt sett har fokusert på og verdsatt kun to av disse intelligensene, nemlig den verbal/lingvistiske og den logisk/matematiske intelligensen. Men ved å bruke teorien om de multiple intelligensene, kan man tilby elevene et mer mangfoldig utvalg av oppgaver og aktiviteter innenfor det som skal læres. Elevene får dermed lettere brukt sine sterke sider, og sjansen for å lykkes øker. 3. Visuell/spatial intelligens 4. kroppslig/kinestetisk intelligens 5. musikalsk/rytmisk intelligens 6. intrapersonlig intelligens /selvinnsikt 7. interpersonlig intelligens / sosial intelligens I boka ”Intelligence reframed” (1999) fører han også bevis for at det finnes en åttende intelligens: 8. Naturintelligens Tilbake til Læringsstrategier

Marie Sandell Rektor ved Qvarnholmens skole i Nacka, konsulent og forfatter. Marie har arbeidet i skolen i over 30 år og har lang erfaring med å drive skoleutvikling med sterkt fokus på å utvikle elevenes læring og tenking og individtilpasse undervisningen i tråd med skolens styringsdokument. Etter et antall år som forfatter og konsulent på heltid, har Marie siden 2006 vært tilbake i skolen som rektor. Marie har hentet mye kompetanse og inspirasjon på sine 12 studiereiser til New Zealand og Australia. Marie er en av få ”Associate Trainer in de Bono Thinking” i Norden, og i tillegg ”Regional Director “ for Habits of Mind i Skandinavia. I 2003 ble Marie tildelt den Nordiske Skolelederprisen for sin innsats når det gjelder å framgangsrikt drive skoleutvikling på den skolen hun da var assisterende rektor. ”Alle kan lære ! – men ikke på samme måte, og ikke på samme dag” av Marie Sandell I boken presenteres forskjellige modeller for tenkning og læring, og forfatteren gir mange eksempler på hvordan modellene kan integreres i det praktiske klasseromsarbeidet, med eller uten porteføljer /mapper. Boken viser at det går an å lære og utvikle seg i sitt eget tempo innenfor rammen av klassens arbeid og felles arbeidsområde. http: //katalog. kommuneforlaget. no/katprod. asp? id=2755 Tilbake til Læringsstrategier

Blooms taksonomi I 1956 ledet Professor Benjamin Bloom en gruppe psykologer med å klassifisere intellektuell atferd ved læring. Under Blooms ledelse identifiserte de 6 ulike kunnskapsnivåer som angir økende dybde i læringen. Fra gjengivelse av fakta og informasjon, til mer og mer komplekse og abstrakte mentale nivåer og med evaluering som det høyeste nivået. Det teoretiske grunnlaget for taksonomien, kan leses i Taxonomy of Educational Objectives (Bloom, 1956). Vi brukte Marie Sandells tilnærming til Blooms taksonomi i Alle kan lære – men ikke på samme måte, og ikke på samme dag (2006) i vårt arbeid med Blooms taksonomi. Nettsteder som omhandler Blooms taksonomi: http: //www. officeport. com/edu/blooms. htm http: //www. coun. uvic. ca/learning/exams/bloomstaxonomy. html Tilbake til Læringsstrategier

De Bonos tankehatter Edward de Bono er en ledende autoritet internasjonalt når det gjelder kreativ tenking. Han mener at vi i en verden i forandring må rette søkelyset mot ”det som kan bli ” istedenfor – som tidligere- ”det som er”. Videre sier han at tenkingen er en evne det går an å utvikle og stadig forbedre, og at man derfor bør undervise i tenking som et fag, koblet til læreplanen. På begynnelsen av 1980 -årene formulerte Edward de Bono modellen Six Thinking Hats – seks tenkehatter. Disse er basert på erfaringer og undersøkelser de Bono har gjort innenfor det området som handler om å undervise og å lede tankene. Hensikten med hattene er å forenkle og gjøre tenkingen lettere ved å dele opp og lede tankene i for eksempel positiv, negativ/kritisk eller følelsesmessig retning. Det handler om å lære og håndtere forskjellige aspekter ved tenkingen og ta én ting av gangen. Vi har seks hatter, seks farger, seks typer tenking. Gul hatt – hjelper oss til å tenke positivt Hvit hatt – fokuserer på fakta Rød hatt – følelser Svart hatt – negativt / kritisk Grønn hatt – kreativ / tenke nytt Blå hatt – kontrollerer prossessen. Ordstyrer – eller samordnerhatten. (fra boka ”Alle kan lære! Av M. Sandell) Link: www. edwarddebono. com Tilbake til Læringsstrategier