Verdensarvsenter NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM Verdensarvsenter Forvaltningsplanen for RjukanNotodden har

Verdensarvsenter NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM

Verdensarvsenter Forvaltningsplanen for Rjukan-Notodden har som mål 6. 4 at «det er etablert et verdensarvsenter med aktive besøks- og formidlingsarenaer både på Notodden og Rjukan» . Verdensarvrådet for Rjukan-Notodden har vedtatt at de ønsker at Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) skal ha denne rollen. Autorisasjon kan gis på grunnlag av søknad til Klima- og miljødepartementet. Sentre som blir autorisert, får bruke felles merkevare og grafisk profil når dette er utviklet, og blir autorisert for en periode på fem år. Autorisasjonsprosessen har startet! Budsjettsøknad er sendt!

Status med arbeid/planer for verdensarvsenter • Busjettsøknad sent Riksantikvaren etter oppfordring i oktober 2015 • Søknaden er forankret i Verdensarvrådet • Ambisjon om autorisasjon i 2016 • NIA starter autorisasjonen så snart vi får klarsignal fra departementet • Etablering av verdensarvsenteret i 2017 • Etableres som egen avdeling i NIA • Synergi med eksisterende virksomhet må vektlegges • Finansieringsplan • Det arbeides med lokal og regional forankring (ref budsjett)

Verdensarvsenteret som drivkraft for å skape lokalt engasjement for verdensarven • Etablering av Birkeland-Eyde Akademiet våren 2015 • Visjon; Gjennom kunnskap skal vi skape begeistring • • Gjennomført folkemøter på Rjukan og Notodden Gjennomført to guidekurs i samarbeide med NAV og IDEA • Utgitt bok om Rjukan-Notodden industriarv • Publisert i desember • Norsk, engelsk og Tysk • Solgt i 1200 eks • Foredrag om verdensarv • Gjennomført ca 40 foredrag/kåseri om verdensarv de siste 12 mndr • Bedrifter, foreninger etc • Den kulturelle skolesekken • Fokus på verdensarv i barnehage og grunnskole (Notodden og Tinn) • Videregående er også koblet på via Telemark fylkeskommune • Fagdag Verdensarv • Avholdes torsdag 12. mai i samarbeid med Telemark fylkeskommune og Høyskolen i Sørøst Norge. • Senteret skal formidle verdensarvhistorien gjennom etablerte utstillinger og gjennom verbal og digital formidling «ute» i verdensarvområdet. • Vår verdensarv må oppleves!

Oppgaver Den overordnete målsettingen med sentrene er å: A. inspirere til å ville lære mer om verdensarv generelt og spesielt gjennom å tilrettelegge informasjon og gi gode opplevelser, B. legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter i verdensarvområder og buffersone/randsone. Videre skal verdensarvsentrene tilby verdensarvopplevelser som gir forståelse og innsikt i betydningen av nærliggende verdensarvsted. . Til nå er har KLD autorisert og bevilget midler til verdensarvsentre for Vega, Alta og Geirangerfjorden.

Aktive besøks- og formidlingsarenaer både på Notodden og Rjukan RJUKAN - VEMORK NOTODDEN – TELEMARKSGALLERIET

Organisering Direktør Runar Lia Administrasjon Hilde Aarnes Publikumsavdelingen Gunhild Lurås Arkiv- og samlingsavdelingen Kjetil Djuve Bygningsvern og bydetun Lisa Elle Drift Arild Mathisen Rjukanbanen Einar Gabrielsen Telemarksgalleriet/ Lysbuen Helene Brekke Verdensarvsenter Rjukan/Notodden Avd. leder

Museene i Øst-Telemark Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork Tinn Museum Rjukanbanen Heddal Bygdetun Telemarksgalleriet/Lysbuen

Foreløpig budsjett - 2015

Finansieringsplan og prosess: På Vemork vil verdensarvsenteret være en del av kraftstasjonsbygningen med dagens museumslokaler. Når det gjelder etableringen på Notodden ser museet for seg følgende fremdriftsplan for etablering av et permanent verdensarvsenter ved Lysbuen/Tinfos I: Trinn 1 – 2017: Sliperihallen etableres som midlertidig verdensarvsenter, avdelingen Notodden. Trinn 2 – 2017/18: Investeringskostnadene for en permanent utstilling i kraftstasjonen Tinfos I sikres gjennom offentlige og private tilskuddsordninger. Trinn 3 – 2019: Tilrettelegging og etablering av utstillingslokaler i Tinfos I. Klima og Miljødepartementets basisutstilling om verdensarven har sin høytidelige åpning.

Budsjett 2016

Mulighetsstudie Det er gjennomført et mulighetsstudie av arkitektkontoret Søndergaard/Rickfeld ◦ Alternativer som er vurdert: ◦ Tinfos I ◦ Notodden første kraftverk med umiddelbar nærhet til eksisterende virksomhet på Notodden. ◦ To forskjellige adkomstmuligheter er vurdert for å knytte kraftstasjonen til eksisterende virksomhet ◦ Vemork ◦ Det er behov for noen endringer på Vemork for å kunne huse den fremtidige verdensarvutstillingen.

Inngang via gavlvegen på Tinfos 1

Inngang via rørgate

Vemork

Kostnader VEMORK: Grov kostnadskisse for klargjort bygg til installering av utstilling ca 1, 5 mnok. Kostnadsoverslag er 10. 000 kr pr m 2 ved totalrenovering, og et areal i overkant av 150 m 2 med randsone mot foajeområde. Dette kan kontrolleres mot teknisk stand og ønsket og nødvendig rehabiliteringsomfang, for mer eksakt kalkyle. Utstilling og utstillingsteknikk er ikke medregnet. TINFOS 1: Grov kostandsskisse: 1) TINFOS 1 generell tilpasning av bygget/maskinhallen anslås til 1, 6 mnok 2) Tillegg for alternativ A inngang i gavlvegg = 1, 2 mnok 3) Tillegg for alternativ B inngang via rørgate ……. Min 2 mnok (stor usikkerhet!)

Verdensarvutstillingen 3 TEMAER…… 3 LAG AV KOMMUNIKASJON o UNESCO, VERDENSARVIDÈEN o VERDEN, 1007 STEDER o NORGE, 8 STEDER

Utendørs utstilling o FELEKSIBILITET/SKALERBARHET o ROBUST o BELYSNING o GRAFIK/FORMIDLIG

Innendørs utstilling o UTSTILLING PÅ 70 M 2 o OPPLEVELSER o MATERIALER o FLAKSIBILITET o ABSTAKSJON o LANDSKAPSBORD

Er vi klare? BETYDNINGEN AV VERDENSARVEN AVGJØR VI!

1.

Tinfos I

Tinfos 1

Tinfos møter Hydro Kraftavtalen (april 1904) ga rett til å utnytte Tinfos’ lektere på gunstige vilkår (varetransport til Skien/Porsgrunn) Eyde, Wallenberg og Tillberg kjøper Svelgfossen, påtar seg å bygge den ut og får tilgang til mer enn 35. 000 hestekrefter. Kraftavtalen gjør det mulig å bygge ”den store fabrikk” og etablere Norsk Hydro 02. 1905. Tinfos-avtalene satte salpeterprosjektet i bevegelse. Utbygging på Notodden ble et fullgodt og nødvendig alternativ til et i overkant dristig og kostbart Rjukan-prosjekt. (Bind 2 om SEBanken (Olle Gasslander, 1959)

Vi kjører prosessen som planlagt. Det er verdensarvrådet og ikke Notodden kommune som er vår oppdragsgiver når det kommer til verdensarvsenter. 1. Avklaring administrativt med TFK og kommunene + NIA om budsjett og finansieringsplan, samt investeringsbudsjett (som kan søke reg. utviklingsmidler i 2017 fra TFK). Administrativt burde vi klare å bli enige. 2. Fullføring av søknadsdokument og gode sakspapirer med begrunnelser for valg av sted m. m. til behandling i verdensarvrådet, gjerne med omtale av økonomiske og tidsmessige konsekvenser av andre valg enn Tinfos/Lysbuen. 3. Verdensarvrådet 15. april går forhåpentligvis inn for vår innstilling og anbefaler den økonomiske fordelingen for politisk behandling i TFK og kommunene. Departementet informeres. 4. Politisk prosess i kommunene om økonomien og bare den før sommeren med vedtak som ledd budsjettprosess for 2017. Departementet informeres. Her kan Notodden da stilling til deres bidrag, og dersom de har penger til en annen løsning enn Tinfos, så kan de jo om de vil selvsagt vedta det. 5. Det jobbes opp mot departementet for å få verdensarvsenter inn på deres budsjett for 2017 og opprettes dialog om utlysning og søknadstidspunkt. Dersom Notodden gjør prosessen vanskelig kan vi selvsagt nedskalere hele sentret og kjøre halv variant med bare Vemork…. . , slik at Tinn og Vinje ikke blir skadelidende tidsmessig av Notodden kommunes kromspring.