Velkommen til Newton Gildeskl KLAR FOR HAVET Modul

Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET Modul Klar for havet

Newton –modul Havbruk Modul: Klar for havet Anbefalt årstrinn 8. -10. Modul Klar for havet

Modulen omhandler Elevene skal lære • yngelutvikling av laks i ferskvann, med spesielt fokus på hvilken endringer som fisken gjennomgår ved smoltifiseringen • om laksens tidlige liv i ferskvann, og de skal også lære om hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres • Matematiske beregninger Modulen skal gjennomføres ved Sundsfjord Smolt Modul Klar for havet

EMNER Naturfag -Fysiologi Matematikk -Potensregning -Statistikk Modul Klar for havet

Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren –Naturfag planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Statistikk - Matematikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, gjennomsnitt ……. og presentere data med og uten digitale verktøy Modul Klar for havet

Laksefiskbiologi Familien laksefisk Ø Atlantisk laks Ø Røye Ø Ørret Ø Stillehavslaks Modul Klar for havet

Atlantisk Laks Salmo salar L. Modul Klar for havet

Røye Salvelinus Alpinus Modul Klar for havet

Regnbueørret Oncorhynchus mykiss Modul Klar for havet

Ungava Bay Utbredelse laks Nord Russland New York Portugal Modul Klar for havet

Utbredelse Stillehavslaks Japan Modul Klar for havet Callifornia

Livshistoriemønster • Anadrom fisk – Klekker og vokser opp i ferskvann og har næringsvandring til saltvann, for så å vende tilbake til ferskvann for å gyte – Fysiologiske tilpasninger for å leve i ferskvann og saltvann – Eks. laksefisk • Katadrom fisk – Vokser opp i havet og har næringsvandring i ferskvann, vandrer tilbake til sjøen for å gyte – Eks. Ål Modul Klar for havet

Tilpassing til sjøvann Fisk som migrerer mellom ferskvann og saltvann må gjøre tilpasninger Sjøvann inneholder salter – Består hovedsakelig av • Natrium (Na+) • Klorid (Cl-) Modul Klar for havet

Vann- og saltbalanse hos fisk i ferskvann og i sjøvann • De viktigste saltene (ionene) i blodplasma hos fisk: – Natrium (Na+) – Klorid (Cl-) Modul Klar for havet

Vann- og saltbalanse hos fisk i ferskvann og i sjøvann Organer som hjelper fisken med å styre salt- og vannbalansen er: • Gjeller • Nyrer • Tarmsystemet Disse organer betegnes derfor som osmoregulerende organer. Modul Klar for havet

FERSKVANN SJØVANN Modul Klar for havet

Vann- og saltbalansen- Normalverdier Salter Na+ (m. M) Ferskvann 135 -155 Sjøvann 145 -165 Cl- (m. M) 115 -135 130 -150 Modul Klar for havet

Laksens livsstadier i oppdrett • Stadier i ferskvann: – Egg – Øyerogn – Plommesekk larve – Startfôrings yngel – Parr – Smolt Modul Klar for havet Parr

Laksens livsstadier i oppdrett • Stadier i saltvann: – Postsmolt – Slaktefisk • Fisk som går i avl: – Stamfisk Kjønnsmoden hann laks Modul Klar for havet

Stryking av hunner • Bedøving • 1 l rogn ~ 5000 egg • Rogn må ikke komme i kontakt med vann Modul Klar for havet

Stryking av hanner • Melke må ikke komme i kontakt med vann • 1 ml melke ~ 10 milliarder spermier Modul Klar for havet

Befruktning • Melke tilsettes rogn • Vanntilsetning • Desinfisering Modul Klar for havet

Innlegging av rogn Klekkebakke Utvikles i Mørke Modul Klar for havet

Eksempel: Innlagt rogn 1. desember - temp 8 °C Øyerogn: 1. januar Klekking: 1. februar Startfôring: 1. mars Modul Klar for havet

Plommesekkyngel • 0. 2 -0. 3 g (våtvekt) ved klekking Modul Klar for havet

Plommesekkyngel • Substrat skal brukes -Redusert aktivitet -Raskere vekst -Lavere dødelighet -Høyere temperatur Modul Klar for havet

Startfôringyngel • Fysiologisk/ morfologisk Forandringer • Gjellene blir funksjonelle • Fisken får egenbevegelse • Finnene dannes Modul Klar for havet

Startfôring • • Høy vannstand Lav strømhastighet Temp > 8 °C helst 12 -14 °C Høy tetthet i kar • Kontinuerlig belysning Yngelen vokser og utvikler seg til: Parr Modul Klar for havet

Etter en vekstfase Parr Snart klar for havet Vi kaller tidspunktet når fisken er klar for havet for “Smoltvinduet” Modul Klar for havet

Parr - utseende Kamuflasje går i ett omgivelsene Parrmerker dypt i huden Kort og litt butt fisk som har høy kondisjonsfaktor Modul Klar for havet

Smolt - utseende Endringer i smoltifiserings prosessen: Parmerkene dekket over lysreflekterende krystaller Sidene blir blanke, ryggen mørk, buken blir kvit Finnene endrer form/farge slank og sølvfarget smolt Modul Klar for havet

Kondisjonsfaktor Endring i kroppsform under smoltifiseringen - Fisken blir slankere - Kondisjonsfaktoren som angir forholdet mellom vekt og lengde avtar - Økt vekst i haleregionen smoltvindu Modul Klar for havet

Fisken blir slankere som flg av lavere fettinnhold Modul Klar for havet

Fysiologiske endringer I gjellene sitter kloridceller I forkant av smoltifiseringen: Økning i antall og størrelse av kloridceller smoltvindu I kloridcellene: Finnes ensymer som regulerer opptak og utskillelse av salter Når fisken er smoltifisert er aktiviteten av ensymet høyest. Fisken har utviklet sjøvannstoleranse Modul Klar for havet

Fysiologiske endringer Med andre ord har fisken • utviklet sjøvannstoleransen før den har vært i kontakt med saltvann. Modul Klar for havet

Atferdsendringer • Parr elv territoriell, aggressiv og revirhevdende • Parr oppdrett mindre territoriell, men aggressiv ved dårlige oppdrettsbetingelser finnebiting og øyenapping Smolt oppgir å være stasjonær, orienterer seg medstrøms stimdannende Modul Klar for havet

SMOLTKVALITET • Endringene som vi har gått gjennom nå brukes til å vurdere SMOLTKVALITET • Begrepet i sin enkleste form: – Smoltens evne til å overleve og vokse i sjøvann Modul Klar for havet

SMOLTKVALITET Det viktigste kvalitetskravet til smolten er at den har utviklet: sjøvannstoleranse Flere måter å vurdere dette på Modul Klar for havet

SMOLTKVALITET Vurdere sølvfargeindeks Beregne kondisjonsfaktor Analysere ensymaktivitet Modul Klar for havet

SMOLTKVALITET SJØVANNSTESTER serie med sjøvannstester for å finne ut når fisken har oppnådd sjøvannstoleranse Mest brukt er ionereguleringstesten Modul Klar for havet

Ionereguleringstesten Fisken utsettes for en standarisert saltbelastning, for så å måle fiskens evne til å skille ut ioner (salt). utsette fisken for en belastning på 35 ‰ saltvann i 24 timer. Noen bruker 48 eller 72 timer Modul 1006 Klar forfor havet

Ionereguleringstesten Modul Klar for havet

Ionereguleringstesten • Overlevende fisk lengdemåles og veies til nærmeste cm og gram hhv. • Kondisjonsfaktor beregnes for hver fisk • Dataene noteres på utlevert skjema Modul Klar for havet

Skjema for innsamlede data Fisk nr. Lengde (cm) Vekt (g) Kondisjonsfaktor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Gjennomsnitt Median Modul: Klar for havet Sølvfargeindeks Kloridinnhold (m. M)

Ionereguleringstesten • Blod tappes fra caudal venen med en 1 ml sprøyte som er tilsatt en ørliten mengde heparin • Blod overføres til eppendorfrør som settes på is Modul Klar for havet

SMOLTKVALITET Sølvfargeindeks vurderes og noteres ned i skjemaet Smolt Parr Modul Klar for havet

Ionereguleringstesten Med en Mikrosentrifugeres blodcellene ned (6000 rpm, 8 min) Plasma pipetteres av og overføres til nye eppendorfrør Modul Klar for havet

Ionereguleringstesten KLORIDTITRATOR Blodplasma analyseres for innhold av klorid Modul Klar for havet

• Når alle dataene er utfylt i skjemaet beregnes gjennomsnittsverdier • Median beregnes for sølvfargeindeks (fremgangsmåte se eget vedlegg) Modul Klar for havet

Når lakseyngelen har oppnådd sjøvannstoleranse • vil innholdet av klorid i plasma etter sjøvannstest ligge rundt 130 -150 m. M • Kondisjonsfaktoren < 1, 1 • Sølvfargeindeksen: 4 Modul Klar for havet

SMOLTVINDU Modul Klar for havet

• Dersom våre verdier avviker tyder dette på at fisken ikke er klar for havet Modul Klar for havet