VELKOMMEN TIL FORELDREMTE I ASKELADDEN BARNEHAGE 27 8

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I ASKELADDEN BARNEHAGE 27. 8. 15

Plan for kvelden • • Foreldrerådsmøte V/ Kristin Hvideberg Tobiassen, lederen av samarbeidsutvalget. Presentasjon av personalet. Barnehagens visjon, mål og satsningsområder v/ Einat. Tema: Mobbing i barnehagen. v/ Åse Berit Hoffart Vi avslutter kl. 21. 00 Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

Barnehagens hjemmeside • • http: //www. minbarnehage. no/askeladdenbhg Mndsplan, Askeladdenposten, annet info. Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

Barnehagens visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære! Et godt sted å være: • Et trygt og omsorgsfullt miljø gir bedre forutsetning for læring. Et godt sted å lære: • Vi sammen med hjemmet skal gi barna et best mulig utgangspunkt for resten av livet. Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

Barnehagens mål : Barn som kan omgås og ta kontakt med andre mennesker på en positiv måte. • Spesielt fokus på sosial kompetanse: Sosialisering begynner ofte i barnehagen og varer livet ut. Siden vi er så heldige og får deres barn så små, har vi mulighet til å være med å forme de til å bli et godt menneske. Det er lettere å forme enn å reparere!! – Selvfølelse: ha en positiv holdning til seg selv. ( jeg kan, jeg klarer. . ) – Empati: kunne leve seg i andres situasjoner, vise medfølelse, tolke og forstå følelsesuttrykk. ( hvis jeg slår så gjør det vondt for den andre) – Prososial atferd: vise positiv atferd mot andre, bry seg, vise omsorg, hjelpe. – Selvhevdelse: hevde seg selv og egne meninger på en god måte, ta initiativ og bli med på lek. – Selvkontroll: takle konflikter, lære å utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelse. Sosialferdigheter er ikke noe en er født med, men tilegne seg. Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

Hva skal barna lærer i barnehagen: 1. FOKUS Barnet er født i 360 grader oppmerksomhet og er derfor oppmerksom på alt rundt seg. Hvis man hjelper barnet å fokusere, fra de er små= så klarer de å konsertere seg om en ting om gangen når det blir 3 år. Når det skjer, utskilles signaler i hjernen som hemmer 360 graders oppmerksomhet. Vår jobb er: Å lære barnet å bli ferdig med en aktivitet før en begynner med neste Å lage gode rutiner til måltid, legging. . Å strukturere hverdagen, minst mulig endringer Lage små grupper. Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

2. SPRÅK OG LEK- språk er viktig for å kommunisere. Barn som ikke har godt utviklet språk er ofte utenfor leken, er ofte i konflikt med andre barn og voksne, er ofte frustrert og kan medføre til uønsket atferd. Vår jobb er: • å lese for barna • tilrettelegge, delta og utvikle leken • bruke sang, rim og regler • ha samtale med barnet hvor vi stiller åpne spørsmål som krever mer enn bare ja/ nei svar • Vi anbefaler dere å lese for barnet hver kveld for å utvide ordforråd. • Barn fra 1 -6 år lærer gjennom lek: Barnet begynner ofte med det er min lek- så over til mor-far-barn lek til det avanserte leken hvor de fordeler roller 4. 9. 14 foreldremøte Einat Larsen

3. BEHERSKE KROPPEN- Fra barnet er 0 -6 år tilegner de seg det grunnleggende motoriske ferdigheter. Grovmotorikk: Rulle-krabbe-gå-løpe… Finn motorikk: pinset grep, tegne perle, koordinasjon øye-hånd De må gjennom alle ferdigheter før skolestart. Vår jobb er å tilrettelegge for fysisk aktiviteter, gå turer i skog og mark, lære barnet å kle seg selv, hygiene, tilrettelegge for finn motorisk akt. som tegning, perling m. m 4. SOSIAL KOMPETANSE- å være en del av gruppen Læring er en prosess som bygger på erfaringer som fører til lyst til å lære mer. Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

Satsningsområder 2015 -2016 De 7 fagområdene: Vi implementerer de 7 fagområdene(Rammeplan for barnehagen) i hverdagen gjennom prosjekter. Hvert prosjekt har et eller to fagområder som hovedfokus, men også de andre fagområdene vil kunne trekkes inn underveis i prosjektet. FLIK ( Forskningsbasert Læringsmiljø I Kristiansand kommune) Einat Larsen 25. 8. 15 foreldremøte

7 FAGOMRÅDER Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

FLIK- Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand • • • Alle skoler og barnehager skal jobbe målrettet for å gi barn mellom 0 -16 år et så godt læringsmiljø som mulig. Målet er at alle skal oppleve at de trives bedre, lærer mer og at det blir mindre mobbing. Prosjektet startet i 2013 og varer ut 2017. Vi skal ha fokus på læringsmiljø: skal analysereog finne gode løsninger til det bedre. Løsningene skal være forsknings basert. Våren 2014 hadde forskere fra UIA en undersøkelse hvor 4 barnehager i kommunen var deltakende, tema var mobbing/erting i barnehagen. Einat Larsen 4. 9. 14 foreldremøte

Hva er mobbing? ”Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den som blir utsatt for de negative handlingene har problemer med å forsvare seg og er ofte hjelpeløs ovenfor den eller dem som plager han eller henne” Dan Olweus. 12

1. Fysisk mobbing: – Denne formen for mobbing er vanligst blant de yngste barna (barnehagen/ barneskolen), og utøves først og fremst av gutter. Man kan angripe et annet barn på ulike måter ved å slå, dytte, sparke, klype osv. Ofte skjer den fysiske mobbingen på den måten at den som utfører den ”tilfeldigvis” kommer borti offeret. 13

2. Psykisk mobbing: Den vanligste formen for mobbing er den stille mobbingen. Ofte er det også denne type mobbing som er vanskeligst å oppdage fordi den skjer i det skjulte. Men denne type mobbing kan også skje åpent med for eksempel oppgitt sukking, hvisking, grimaser, ekskludering, taushet eller at man blir betraktet som luft. 14

3. Verbal mobbing: Denne type mobbing kan være lettere å oppdage enn den psykiske, men ikke alltid. Ekle ting kan sies i det stille, og gjerne bak de voksnes rygg. Jenter kan ofte bruke denne formen for mobbing. De hvisker om vedkommende, si ekle ting, True og får andre med på sitt parti. 15

Hva kjennetegner de som blir mobbet? 1. Passive mobbeofferet Forskningen gir et relativ entydig bilde av det typiske mobbeofferet. Stort sett synes dette bildet å gjelde for både gutter og jenter. De typiske mobbeofrene er mer engstelig og usikre enn andre barn. De er ofte forsiktige, følsomme og stille. Når de blir angrepet av andre barn reagerer de vanligvis med gråt og tilbaketrekning. De har en negativ selvfølelse og en negativ vurdering av situasjonen. De kjenner seg ofte dumme og mislykkede, skamfulle og lite attraktive. 2. Provoserende mobbeofferet Er betydelig mindre vanlig enn det passive. Slike barn er ofte ukonsentrerte og generelt urolige, og det oppstår lett irritasjon og spenning rundt dem. Deres eget oppfarende temperament bidrar til at de kommer i konflikt med andre barn. (Olweus, 1992) 16

Hva kjennetegner de som mobber? Et framtredende kjennetegn for mobberne er deres aggressivitet mot kamerater - noe som nærmest er innebygget i definisjonen av en mobber. Men de er også aggressive mot voksne og foreldre. De kjennetegnes ofte av impulsivitet og sterke behov for å dominere andre. Mobberne synes å ha lite medfølelse med ofrene for mobbing. Mange mobbere er flinke til å få noen av sine medløpere til å utføre selve ”grovarbeidet” mens de selv holder seg i bakgrunnen. Gutter mobber oftere enn jenter, men den mobbingen som blir utført av jenter er vanskeligere å oppdage. (Olweus, 1992) 17

Forebyggende tiltak på avdeling: ♥ ♥ ♥ ♥ Gi barna mulighet til samtaler om trivsel i hverdagen – barnesamtaler. Observasjon av barnas samspill- lek skjema lek i små grupper sammen med en ansatt. Barna skal kunne si positive ting om hverandre. Ros Lage samspill regler og ordens regler med positive fortegn, sammen med barna. Være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd, 0 toleranse! Sette tydelige og forståelige grenser. Inkludere alle barn!! 18

Tiltak i hjemmet: • Ta signaler på alvor hvis barna endrer adferd over lang tid, ta kontakt med pedagogisk lederen. • Møt opp på foreldremøter og foreldresamtaler. • Lytt til barna, prat med barna om hverdagen deres. • Barnet er delaktig på sosiale arenaer. • Snakk positivt om alle barn • Hvis barnet forteller om en konflikt de hadde i barnehagen, prat med de ansatte om det. • Inviter andre barn hjem til dere • Husk bursdagsregler 19

Tiltak hvis mobbing oppdages: ▪ ▪ Tas opp på avdelingsmøte snarest innen en uke Samtale med foreldre til den som blir mobbet (kartlegge situasjonen). ▪ Samtale med foreldre til den som mobber. ▪ Samtale med foreldrene sammen? ▪ Skrive en tiltaksplan. ▪ Oppfølgings samtaler med foreldrene (innen en hvis tid, en måned? ) ▪ Samtale med den som føler seg mobbet. ▪ Samtale med den/de som mobber hver for seg. ▪ Samtale med barna sammen. 20

Tiltaksplan hvis mobbing skjer Det skal skrives referat fra alle møter. Tiltak pi 4 Ansvar Gjennomført Sign. og dato 1. Den som observerer mobbing informerer de andre ansatte. Tas opp på avdelingsmøte. Beskriv så konkret som mulig hva som har skjedd. Hva har barnet/barna gjort? Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli enig om tiltak videre. 2. Snakk med barna om det som har skjedd. Be barna komme med forslag til hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt barnas forslag med det personalet har kommet fram til. 3. Foreldrene til den/de som blir mobbet og den/de som mobber blir informert og tatt med på råd. 4. Evaluering av hvordan det går etter 1 -2 måneder. Samtale med barna. 5. Informasjon eller samtale med foreldre etter behov. 6. Eventuelt videre tiltak 7. Ny evaluering etter et halvt år eventuelt videre tiltak 21

Samarbeidspartner • • Si ifra til personalet om ting som skjer hjemme, som kan ha betydning for barnets hverdag i barnehagen. Vi har et godt samarbeid med Familiesenteret gir gratis veiledning og råd til foreldre om tema som soving, grensesetting, bedre samspill foreldre-barn m. m. Har barnet andre vansker kan vi råde oss med PPT, barnevern, familienshus- alt er i samarbeid med dere. Foreldrene har hoved ansvaret for sine barns utvikling, mens barnehagen skal støtte og hjelpe til. Einat Larsen 25. 8. 15 foreldremøte

Samarbeid prosjekt ang mobbing Vår barnehage sammen med 3 andre kommunale barnehager i Kristiansand, ble med i et forskningsprosjekt om mobbing. • Åse Berit Hoffart- Foreldreutvalg for barnehage og skole i Oslo • Anne Helgeland- Sørlandsykehus avd for barn og unges psykisk helse • Ingrid Lund- Universitet i Agder • Marianne Godtfredsen- Kristiansand kommune Einat Larsen 25. 8. 15 foreldremøte