VEILEDNING BEGREPER MODELLER TEORIER Kaare Skagen Hyskolen i

VEILEDNING – BEGREPER, MODELLER, TEORIER Kaare Skagen Höyskolen i Oslo

Disposisjon(1) • Samfunnsbakgrunn for veiledningsekspansjonen • Veiledningsbegrepet

Disposisjon(2) • Kunnskapsbegrepet • Teorier og modeller • Veiledning i didaktisk lys

Samfunnstrender • • • Veiledningsekspansjonen Selvrealisering Sakrale tema av “ytterste viktighet” Terapeutisk virksomhet Norsk veiledningstradisjon Veiledningsskoler

Veiledning på ny sosial basis • • Terapiekspansjon Selvrealiseringen Terapeutisk innflytelse i skolen Læreren som veileder

Veiledningsbegrepet(1) • Samlebegrep • Bredt eller smalt begrep? • Samtalefokus eller allsidig tilnærmimg?

Veiledningsbegrepet(2) • Elementer i veiledningen: • • Veilederens rolleforståelse Innholdet i veiledningen Veiledningsstrategiene rammene

Veiledningsbegrepet(3) • Veiledning er kontekstfölsom • Økningen i faglitteraturen • Veiledning, undervisning og instruksjon

Veiledningsbegrepet(4) • direkte • indirekte • • • • planlegge følge opp lede oppdra bestemme gi råd evaluere sertifisere lytte vise fortelle om, støtte vise tillit, positiv tilbakemelding samarbeid

Veiledningsforløp • Yrkesutdannelse/profesjonsutdannelse • Karriereveiledning • Klasseromsveiledning • Kollegaveiledning

Veilederens rolleforståelse(1) • Hvilke krav kan jeg stille til meg selv? • Hvor langt rekker veilederens ansvar? • Hva er min veiledningsstrategi?

Veilederens rolleforståelse(2) • Hvilke krav kan jeg stille til den jeg veileder? • Er våre felles profesjonelle standarder kjent?

Veiledningslitteraturen • • Nye teorier og modeller Arven fra 70 årene Enten -eller- tenkning Samfunnsutviklingen

Hva er en modell? • Forenklet fremstilling av veiledning • En modell skal hjelp på forståelsen • En modell skal ikke bestemme

KRITTERIER FOR Å VURDERE TEORIER OG MODELLER • • • Hvilke klassikere bygger de på? Hvilket lærings- og kunnskapssyn? I hvilken grad forskningsbasert? Direkte eller indirekte? ? Egnet for hvilke kontekster?

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (1) • • • Klientsentrert terapi Veiledning av universitetslærere Overføring av autoritet Reaksjon på behaviourismen Nei til demonstrasjonsundervisning

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (2) • Kritikk av praksis og teori i veiledning i 1960årene • Kameloneffekten • Vekk med fagmakten

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (3) • H/r-modellens teoretiske inspirasjon: • 1) internasjonal pedagogikk • 2) klientsentrert psykoterapi • 3) kritikk av pedagogikken

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (4) • Fra felles kriterier til den enkeltes praksisteori • Autoritet ut av pedagogikken • Fra handling til refleksjon • Utvidet kunnskapsbegrep • Praktisk yrkesteori • Nei til evaluering

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (5) • Tilbakeholdende veilederrolle • Arven fra universitetskonteksten • Fortelle om, ikke vise

Kritikk av h/r modellen (1) • H/R-modellen som kunnskapsregime • Evalueringens elendighet • Ikke felles standarder • Veilederen som kommentator

Kritikk av h/r-modellen (2) • • Handling og refleksjon modellen Eldorado for modell – læring i landet Kritikk mot øvingslæreres styring Kritikk mot kameloneffekt

COACHING (1) • • • Begrepet coach Fra ferdighetstrening til snakk Indre beherskelse, ytre beherskelse Avslappet selvfølgelighet trening

COACHING (2) • Gallweys grunnlag for coaching: • 1) ”det indre tennisspillet” • 2) refleksjon, observasjon, samtale og ferdigheter i en enhet • 3) å fortelle om og å vise

COACHING (3) • • Prinsipper for optimal ytelse: 1) ikke prøve for hardt 2) kroppen mestrer ferdighetene 3) den indre dialogen må mestres

COACHING (4) Gallweys læringsbegrep: • • 1) avlæring av feilaktige læringsmåter først 2) skille mellom å registrere og å vurdere 3) utvikle følelse for den gode prestasjonen 4) ”positiv tenkning” er ikke gunstig

COACHING (5) • Gallweys metoder: • • 1) vise en god prestasjon 2) etterligne den gode prestasjonen 3) visualisere den gode prestasjonen 4) altså demonstrasjon, observasjon, visualisering, etterligning og korreksjon

COACHING (6) • I dag er coaching særlig aktuell i ledelse • Metodene ligner på samtale- og refleksjonsveiledning • Veilederrollen er ”tenkepartner” og ”prosesskonsulent” • Coaching er en type refleksjonsveiledning

MESTERLÆREMODELLEN(1) • Håndverksmodellen lite populær til 2000 • Renessanse for mesterlæren • Praktisk kunnskapstradisjon

MESTERLÆREMODELLEN(2) Historisk bakgrunn Former for mesterlære Læringsprosesser i mesterlære

MESTERLÆREMODELLEN(3) • Metoder i mesterlære • Veilederrollen • Kritiske innvendinger

Sammenligne tre modeller? • Veilederrollen? • Faginnhold og/eller metode – hva er viktigst? • Evaluering?

Veiledning som didaktisk realisme • Teori skal opplyse praktisk veiledning, ikke erstatte den • Veilederens egne beslutninger er avgjørende • Veilederen har en viss profesjonell autonomi

Veilederen sørger for profesjonell veiledning • Veilederen sørger for en tilstrekkelig dagsorden i veiledningen • Det er store forskjeller i praktisk veiledning • Veilederen realitetsorienterer veiledningen

Veilederens subjektive didaktiske profesjonalitet • Virkelighetsbilder • Hva er av den ytterste viktighet? • Hva består min didaktiske individualitet av?

Didaktikk • Hva er didaktikk? • Kunsten å oppnå kunnskap • Syntese av teori og håndverk

Veiledning og didaktisk takt • Hva betyr didaktisk takt? • Erfaring og relevant teori • Situasjonssikkerhet

Den didaktiske bevegelsen • Åpne den profesjonelle verden slik at studentene kan åpne seg for den innvielsen i det profesjonelle • Sette sin egen individuelle profesjonalitet i spill • Lete seg frem på sin livsvei ved erfaringer

Forskning om veiledning • Svakheter ved praksisopplæringen • Hva er teori-praksis-skillet? • To verdener, to kloder. .

Hvordan veileder øvingslærere? • Kritikk av innvielse i skoletradisjonen • Studentautonomi • Teknisk, praktisk perspektiv

Studenter og praksisopplæring • Positiv til skolepraksis • Studentene realitetsorienterer seg selv • Lærerutdannelsen er reformvennlig

Øvingslærere og praksisopplæring • Svært forskjellig syn på læring og kunnskap • Varierende veiledning • Forskere kritisk til øvingslærere • Øvingslærere innvier i skoletradisjonen

En studie på tre praksiskoler • Krav til praksisopplæring • Øvingslærerne, lærerutdannerne og lærerstudentene • Veiledningen

Skole 1: faginnhold • Mest etterveiledning • Veilederrollen • Organisering av veiledningen

Skole 2: det praktisk-metodiske • Før- og etterveiledning • Gruppeveiledning • Tilbakeholdne veiledere • Refleksjon?

Skole 3: ettergivenhet • Uregelmessigheter • Forventninger, støtte og krav • …men ettergivenhet

Fellestrekk • Lite teoriinteresse på skolene • Lavt presisjonsnivå • Tilfredse studenter

Forskjeller • Veiledningens form og organisering • Gruppe eller individuelt? • Tause tema