Veileder for fysisk sikring av snscooterlyper Snscooterklubbenes fellesrd
Veileder for fysisk sikring av snøscooterløyper Snøscooterklubbenes fellesråd 11. juni 2016 Kristian Øvernes, Statens vegvesen 10. 03. 2021
Bakgrunn for prosjektet ● Fra 2008 til 2013 økte antall registrerte snøscootere med nesten 20 % i Norge. Ved inngangen til 2015 var der registrert ca 78000 snøscootere i landet. Det er en 50/50 fordeling av disse mellom Nord og Sør Norge ● Høgskolen i Finnmark gjennomførte i 2008 og 2009 forskningsprosjektet “snøscooter og trafikksikkerhet” på oppdrag fra Statens vegvesen. I forskningsrapporten pekes det bland annet på sikkerhetsgevinsten ved ferdsel i et etablert løypenett ● Den politiske debatten om snøscooterløyper har pågått i mange år. Endring av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag åpner for etablering av snøscooterløyper i hele Norge. Dette forsterker behovet for utvikling av retningslinjer, normer og likhet i forbindelse med sikkerhetstiltak snøscooterløyper ● Det er i dag ingen ensartet praksis på hvordan man sikrer områder som tilrettelegges for både snøscooter og ordinær trafikk. Dette kan være krysningspunkter, parallelle løyper, oppstillingsplasser, parkeringsplasser og sameksistens med skiløyper Fysiske sikkerhetstiltak snøscooterløyper
Mandat Fra internt notat om justering av tiltak i NTTS nov 2012 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2010 -13 Mål i PSP, underskrevet februar 2013 10. 03. 2021
Bakgrunn for veileder ● 5 løyper i Norge befart: Hasvik, Kautokeino, Vadsø, Kvalsund og Alta ● Møter med kommuner og interessegrupper ● Scooterkrysninger befart på E 6, E 75, Rv 93 ● 1 løype befart i Finland ● 2 løyper befart i Sverige ● Befaring Minneapolis og West Yellowstone ● Møte med Kiruna kommune ● Møte med Rovaniemi kommune ● Temadag Minnesota ● Møte med ISA ● Se til eksisterende normaler i de ulike landene Fysiske sikkerhetstiltak snøscooterløyper
10. 03. 2021
10. 03. 2021
10. 03. 2021
merking 10. 03. 2021
10. 03. 2021
10. 03. 2021
1. Fysiske sikkerhetstiltak i løypene 2. Skilting i snøscooterløyper 3. Snøscooterløype og veg og jernbane Når ”skal” brukes i denne veilederen betyr det at noe er forankret i lov og forskrift, eller at noe er så regelbundet og normert at det vil være uforsvarlig å ikke gjøre som anbefalt. ” Bør” brukes ved sterke anbefalinger i forhold der kommunene ikke er juridisk bundet til gjennomføring av ulike tiltak. «Kan» brukes ved svakere anbefalinger. 10. 03. 2021
10. 03. 2021
«Løypene bør som regel bestå av ett eller to spor som går nær merkestikkene. I forbindelse med forbikjøring eller kjøring utenom oppståtte hindringer, f. eks. snøfonner, bør det være anledning til å kjøre i en sone på inntil 15 meter på hver side av merkestikkene. » 10. 03. 2021
Kurvatur Stigning, fall og skrått terreng Sideterreng Varsling av fare 10. 03. 2021
Merking av løyper ● Ivareta brukernes sikkerhet. ● Ivareta miljøhensyn Merkingen bidrar til å øke sikkerheten gjennom å: ● Angi sikreste trase ● Vise vei i mørke og dårlig vær ● Bidra til visuell linjeføring av løypene ● Riktig avstand og kontrast 10. 03. 2021
Fartsgrenser Av sikkerhets- og miljømessige årsaker kan kommunene vedta lavere fartsgrenser i sine løyper. Disse forankres i den lokale snøscooterforskriften eller i kommunens tematiske plan for snøscooterferdsel. Dette åpner for at det kan sanksjoneres for fartsovertredelser 10. 03. 2021
10. 03. 2021
10. 03. 2021
● Utforming: Skiltene har mange likhetstrekk og elementer hentet fra vegskilt. Dette er gjort for å unngå at snøscooterførere misforstår betydningen av skiltene. Samtidig gjør størrelsen og fargevalg at skiltene skiller seg fra vegskilt slik at målgruppen er tydelig. ● Farge: Skiltene bør utformes med følgende to farger; hvit og blå ● Materiale: Skiltplatene bør være i aluminium. i områder med lite vind kan tykkelsen være 1, 5 mm, mens den i værharde områder bør være 2 -2, 5 mm. Blir aluminiumen for tynn kan man risikere at festene til skiltene går av og skiltet faller ned. ● Refleks: Skiltene bør utføres med reflekterende folie. Dette gjør det lettere for førere å få øyne på skiltene i mørke og i dårlig vær. ● Skrift: Teksten på skiltene bør utføres med trafikkalfabetet. Dette er en egen skrifttype utviklet for tekst på trafikkskilt. Se nærmere om trafikkalfabetet i Statens vegvesens håndbok N 300, del 1, vedlegg 2, side 67. Størrelsen på skriften bør være H= 35. 10. 03. 2021
10. 03. 2021
10. 03. 2021
Snøscooterløype og veg 10. 03. 2021
10. 03. 2021
Krav til godkjenning av vegeier ● Når en snøscooterløype planlegges og det er behov for å krysse en veg, eller legge snøscooterløypen parallelt med vegen slik at snøscootere teoretisk kan kjøre innenfor sikkerhetssonen, skal vegeieren alltid kontaktes. Vegeier skal endelig godkjenne planene før snøscooterløypa kan etableres. Ansvar og plikter ● Vegeier har ansvaret for å vurdere risiko og evt. godkjenne krysningspunkt og løyper som går parallelt med vegen innenfor sikkerhetssonen før disse etableres. ● Løypeeier har ansvaret for å søke veieier om tillatelse til å bygge og drifte krysningspunktet jf. overnevnte. Vegeier kan stenge krysningspunktet hvis dette ikke gjøres. 10. 03. 2021
Jernbane 10. 03. 2021
Takk for meg 10. 03. 2021
- Slides: 26