Utvikling samspill og tilknytning Hvordan avdekke omsorgssvikt hos

Utvikling, samspill og tilknytning. Hvordan avdekke omsorgssvikt hos sped- og småbarn Mette Sund Sjøvold Psykologspesialist Barnevernkonferansen 2017 Bergen MSS Bergen 10. 11. 2017

Skapt for å vekke beskyttelse O Vanskelig å tro at sped- og småbarn kan utsettes for manglende omsorg / mishandling O Lett å tro at O de minste ikke får med seg hva som skjer O for liten til å forstå O sov da det skjedde. . . MSS Bergen 10. 11. 2017

Risikofylt å være liten Omsorgssvikt og mishandling er på sitt aller mest alvorlige og omfattende i sped- og småbarnsalder, fra ca. 3 mnd. til 3 – 5 år. (Goldheim et al. , 2003, Wu et al. , 2004, Kvello, 2010) MSS Bergen 10. 11. 2017

Liten med særskilte behov MSS Risikoen øker dersom barnet har særskilte omsorgsbeho v Bergen 10. 11. 2017

De mest skadelige stressbelastningene for et menneske er de som. . . O skjer i tidlig levealder O pågår over lang tid O skjer i hjemmet (Braarud & Nordanger, 2011) NB! Fravær av omsorg er også en stressbelastning for et lite barn. Kan føre til utviklingstraumer. MSS Bergen 10. 11. 2017

God utvikling er avhengig av god omsorg Nervesystemets utvikling er avhengig av at barnet utsettes for relevant og tilstrekkelig stimulering Både mangel på stimulering eller for intens stimulering vil føre til avvikende nevrologisk utvikling. MSS Bergen 10. 11. 2017

«Du blir det du erfarer» O Hjernen er bruksavhengig. (Perry et al. , 1995; De områder i hjernen som stimuleres, utvikles. Siegel, 1999) Eks. : Ved skremmende omsorg / mangel på beskyttelse, utvikles den delen av hjernen som varsler om fare på bekostning av andre deler av hjernen. O Hjernen er mest plastisk (påvirkbar) i tidlig levealder – på godt og vondt. MSS Bergen 10. 11. 2017

Vanskelig å oppdage skjevutvikling hos de minste O De kan ikke med verbalspråk formidle hvordan de har det. O Symptomer hos de minste barna er mer globale enn hos eldre barn O Barns medfødte evne tilpasning tildekker hvordan de har det O Tidlig utvikling skjer i en relasjon, må derfor alltid vurdere samspill og relasjon også O Trengs god kunnskap om tidlig utvikling, metoder for å «få tak i barnets språk» … og mengdetrening MSS Bergen 10. 11. 2017

Sped-/små barn som ikke har det bra – problemer med regulering uavh. av årsak O spesielt mht tilstander og sosial kapasitet O mangler både gode søvnperioder og gode våkenperioder O utilpass og gråter/surver eller O rolig, døser mye, våkner ikke ordentlig, vanskelig med sosial kontakt O også ift motorikk og bevegelser O anspent eller hypoton i kroppen NB! Barn tilpasser seg det omsorgsmiljøet de lever i. MSS Et stille, døsende spedbarn sammen med en tilsynelatende omsorgsfull mor kan framstå upåfallende. Bergen 10. 11. 2017

De minste barnas stemme O uttrykkes gjennom O kropp, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder, regulering, samspill og relasjon til omsorgsgiver O NB! Bruk av video er nødvendig MSS Bergen 10. 11. 2017

Utredning av barnets utvikling O Kunnskap om barns tidlige utvikling O Samtale med foreldre om utviklingen – nødvendig, men ikke tilstrekkelig O Bruk av standardiserte utviklingsobservasjoner/undersøkelser – f. ex. : O Newborn Behaviour Observation (NBO) O Bayley Scales of Infant Development O Ages & Stages Questionnaire O NB! Bruk video! O Observasjoner O Bruk av komparenter – helsesøster, barnehage, men ikke godt nok alene. NB! Barns tilpasning MSS Bergen 10. 11. 2017

Samspillsobservasjon vs hjemmebesøk O Hjemmebesøk gir informasjon om hjemmemiljø, struktur, orden m. m. Gir også informasjon om stemning og aktiviteter. O Samspillsobservasjon (3 – 5 min. video- opptak) gir informasjon om samspillskvaliteten på mikronivå. MSS Bergen 10. 11. 2017

Utredning av samspill O Kunnskap om barns relasjonelle utvikling – inkl. barns tilpasning – f. ex at smil ikke nødvendigvis betyr glede – ytre atferd viser ikke alltid barnets indre tilstand O Kompetanse i analyse av samspill på mikronivå O CARE-Index, MIM, PCERA, Crowell, utviklingsstøttende prinsipper i Marte meo m. m. – bruk av video MSS Bergen 10. 11. 2017

Samspillanalyse ved bruk av video O Filming gir en kunstig situasjon? O Små barns nonverbale språk kan være subtilt – et opptak kan sees flere ganger, også i sakte tempo O Analyse av et video-opptak er som en ”biopsi” MSS (Hafstad & Øvreeide, 2004) Bergen 10. 11. 2017

Ex. : 3 -6 mnd. alder Utvikling av dialogferdigheter O O MSS Barnets mest sosiale periode Elsker ansikt-til-ansikt kontakt Vokalisering, turtaking Økende motorisk kontroll og styrke Bergen 10. 11. 2017

I 3 -6 måneders alder ser vi etter om O O O O MSS barnet søker foreldrenes ansikt barnet har lyder og hva slags det er turtaking barnets mimikk er flat eller vital foreldre og barn viser gjensidig positive følelser det tilrettelegges for sosial utveksling: blikkkontakt, bruk av stemme og mimikk, pause for å gi barnet rom for å svare det tilbys hovedsaklig leker eller ansikt Bergen 10. 11. 2017

Utredning av tilknytning O Tilknytning utvikles gjennom kontakt og samspill med omsorgsgivere og er etablert rundt 8 – 10 måneders alder O Tilknytning er personspesifikk O Barn utvikler tilknytning til sine omsorgspersoner O uavhengig av slektskapsforhold O uavhengig av kvaliteten på omsorgen MSS Bergen 10. 11. 2017

Når tilknytning er etablert… O Barnet er knyttet til sin(e) omsorgsperson(er) O O O MSS O hele tiden og i alle situasjoner, men det synes ikke alltid Tilknytningssystemet aktiveres ved opplevd fare, eller når barnet er redd, syk, lei seg, sliten Da utløses tilknytningsatferd Tilknytningsatferd er alt som øker sannsynligheten for å oppnå nærhet til eller beskyttelse fra tilknytningspersonen. Kan være bevegelser og atferdssignaler som f. eks. smil, gråt eller sinneutbrudd Vurderes ved bruk av Fremmedsituasjonen. Bergen 10. 11. 2017

Opplevd fare Redd, lei seg, sliten, sulten, slått seg…… Tilknytningssystemet aktiveres Dette er fælt, skummelt, vondt…. Jeg trenger pappa´n/mamma´n min! Tilknytningsatferd utløses Atferd som øker sannsynligheten for beskyttelse. Ex. : gråt MSS Bergen 10. 11. 2017

Samspill vs tilknytning MSS Bergen 10. 11. 2017

Hva kjennetegner trygg /helsefremmende tilknytning? O Barn med trygg tilknytning antas å oppleve MSS tilknytningspersonen som forutsigbar, tilgjengelig og beskyttende O Kommer til uttrykk ved at de bruker omsorgspersonen aktivt både under lek og når de blir aktivert og stresset i forbindelse med atskillelse. Søker trøst og lar seg trøste O Kan gi uttrykk for egne behov, snakke om det som skjer O Har utviklet tillitt til seg selv og andre Bergen 10. 11. 2017

Utrygg / utviklingshemmende tilknytning Barnets strategier O virker ikke eller O er funksjonell i dyaden, men har store negative helse- og utviklingsmessige konsekvenser MSS Bergen 10. 11. 2017

Når kilden til trygghet er kilden til fare Tilknytningsatferd hos barn kan bidra til ”tåkelegging” O O Barnet undertrykker egne fryktresponser fordi åpen frykt vil irritere en labil omsorgsperson og i neste omgang utløse mer fare. Å smile og gi mor/far en klem vil således være mer adaptivt for barnet enn å gråte, - eller kanskje sitte musestille/usynlig for å unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet. Utsatt for denne typen kronisk stress bruker mange barn dissosiasjon. Fare for integrert selvutvikling og en helhetlig historie. MSS Bergen 10. 11. 2017

Barnets tilpasningsevne bidrar til å tildekke MSS Viser atferd og følelsesuttrykk som er nyttige for overlevelse, men ikke nødvendigvis «sanne» , i betydningen utrykk for barnets indre tilstand og behov. Bergen 10. 11. 2017

Underkommunisere tilknytningsbehov O Vise lite følelsesmessige behov og fokusere på lek, ikke være i veien, klare seg selv O Fokus på mor / far, gi dem oppmerksomhet, si pene ting til dem, gi dem leker, komplimenter eller trøst O Være svært flink, for mors og fars skyld, vise fram prestasjoner i tråd med foreldrenes ønsker O Være usynlig, følge nøye med på foreldrenes adferd og følelser, lydig og pliktoppfyllende for å unngå fare O Slutte å forvente noe av noen, det er tryggest kun å stole på seg selv og trekke seg fra menneskelig relasjon, eller være ustadig, stadig videre til nye (overfladiske) relasjoner OFTE OVERSETT SOM PROBLEMATISK I FØRSTE OMGANG, SER BRA UT MSS Bergen 10. 11. 2017

Overkommunisere tilknytningsbehov O sutrete og klamrende eller sint, trassig eller O framstå med utstrakt grad av lært hjelpeløshet O være truende og appellerende og intenst tilstede, men alltid i et konfliktfylt forhold O terroriserer omgivelsene BLIR ETTER HVERT OPPFATTET SOM ET PROBLEM HOS BARNET ALENE, FORELDRENES BIDRAG KAN GÅ HUS FORBI MSS Bergen 10. 11. 2017

Amanda 2 år MSS Bergen 10. 11. 2017

Utredning av omsorgs- og endringskapasiet hos foreldre O Innebærer vurdering av om foreldrenes totale ressurser er nok til a dekke barnets omsorgsbehov –nå og i framtiden. O Vi må altså foreta prognostiske vurderinger. O Vurdering av om det er mulig a skape endring raskt nok til at det kommer barnet til gode. MSS Bergen 10. 11. 2017

Foreldres omsorgshistorie O Våre erfaringer fra oppvekst i egen opprinnelsesfamilie har stor betydning for hva slags omsorg vi selv gir til våre barn. Spesielt våre relasjonelle erfaringer har stor innvirkning. O Implisitt relasjonell kunnskap (Tronick, 2007) – vår kunnskap om hvordan det er å være sammen med andre mennesker. Kunnskap som erverves før vi har utviklet språk og som forblir implisitt gjennom hele livet. O Som foreldre har vi tendens til å gi den omsorg vi selv har fått. MSS Bergen 10. 11. 2017

Generasjonsoverført lidelse – hvordan bryte den O Foreldres kapasitet til å reflektere over egne og barnets mentale erfaringer, er sentralt for å bryte overføring av omsorgssvikt mellom generasjoner O Jobbe direkte med relasjonen / samspillet MSS Bergen 10. 11. 2017

Behandling MÅ komme barnet til gode! Tiltak må evalueres ved å undersøke O barnets utvikling, O samspill med / tilknytning til mor / far. NB! Evaluering av hjelpetiltak viktig del av utredningen MSS Bergen 10. 11. 2017

De minste barnas stemme Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn 2015 Universitetsforlaget MSS Bergen 10. 11. 2017