UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmte

UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Førsteamanuensis Alla Pozdnakova Senter for europarett © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Målet med rettsstudiet: – Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere og løse spørsmål etter gjeldende rett. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Hva er rett ? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Rettsregel (rettsnorm) • Rettsnormer og andre normer (moral, politiske normer) • En rettsnorm: – Normerer adferd – Løser rettskonflikter • Sanksjoner for brudd av rettsnormer • Slått fast autoritativt av staten – av rett myndighet; i rette former; gitt i lov • Håndheves med tvang © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Regeltyper • Lovregler (lovbestemmelser) • Ulovfestete regler (uskreven rett) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Rettskilder (rettskildefaktorer) • • Lovtekst Lovforarbeider og etterarbeider Lovformålet Rettspraksis Annen praksis Sedvane Reelle hensyn Juridisk litteratur © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Enhver regel sier hvilke betingelser, eller vilkår, som må være oppfylt for at en bestemt rettsfølge eller rettsvirkning skal inntre «Hvisså» • Reglenes fragmentariske karakter • Hovedregel – unntak (+ unntak fra unntak) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Lov og lovtekst • Lover er avgjørende for løsningen på lovregulerte områder • Autoritetsargument (vedtatt av lovgiveren) og hensyn til rettsikkerhet og forutberegnelighet © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Forholdet mellom lovtekst og avtaler (kontrakter) – Preseptoriske lovbestemmelser (ufravikelige) – Deklaratoriske lovbestemmelser © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Oppgave 1: Tolkning • Rettskildefaktorer (i en konkret oppgave) • Tolkning av lovtekst og andre kilder © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Gruppearbeid med oppgave 1 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Rettskildelæren gir anvisning på en tolkningsprosess • 3 spørsmål: 1. Hvilken rettskildemessig status den enkelte faktor generelt sett har og bør ha (relevans) 2. Hvilken veiledning den enkelte faktor gir i den aktuelle sak (slutning) 3. Hvilken faktor (i tilfelle av motstrid) har størst gjennomslagskraft (vekt) Relevans – slutning – vekt © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Å anvende en rettsregel i en konkret situasjon • Regelanvendelses tre ledd: • 1. Tolkning: Å finne meningsinnholdet i en regel • 2. Bevisbedømmelse: hvordan bevisene vurderes for å få klarlagt fakta i saken • 3. Subsumsjon: å anvende regelen på konkrete saksforhold © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av lovtekst • Lovteksten vil ha størst betydning hvis den språklige fortolkningen er klar • Språklige sammenheng og loven som helhet • Ordlyd: meningen med ord og uttrykk fastlegges ut fra vanlig språkbruk • Ved valget mellom ulike tolkningsmuligheter velges den løsning som etter lovteksten er mest nærliggende © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Folketrygdloven • § 12 -3. Fortsatt medlemskap • Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende fortsatt er medlem 1 i trygden. (Hovedvilkår) • Den som ikke er medlem i trygden, får likevel uførepensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3 -5 åttende ledd. (Unntak) Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det …. (Unntak fra unntak) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av lovtekst • Utvidende/innskrenkende tolkning • Presiserende tolkning • Antitetisk tolkning (motsetningsslutning) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av lovtekst • Forutsetter loven skjønnsmessig vurdering? – Lovteksten angir bare vurderingsmålestokk: «ugrunnet» , «vesentlig» , «urimelig» , «utilbørlig» osv – «kan» eller «skal» ? • Når lovteksten er uklar, må rettsanvenderen ta stilling til hvordan lovregelen skal presiseres på grunnlag av andre tolkningsfaktorer enn de rent språklige © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Avveining mellom lovteksten og andre faktorer – Forarbeider – Reelle hensyn – Rettspraksis – Internasjonale regler – Andre kilder (nemnder) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Reelle hensyn • Generelle rettslige vurderinger • Fagspesifikke vurderinger • Har størst betydning for tolkningsspørsmål som en språklig fortolkning av teksten ikke gir noe sikkert svar på (og heller ikke lovforarbeider) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Lovens forarbeider – Størst betydning ved presiserende lovtolkning – – Norges Offentlige Utredninger (NOU) (ikke alltid) Proposisjon til Stortinget (lovvedtak) Prop. L. Innstilling til Stortinget (lovvedtak), Innst. L. Stortingsforhandlingene • Lovens forhistorie –den faktiske og rettslige bakgrunn • Lovens formål (ratio legis) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Rettspraksis som rettskildefaktor • Høyesterettspraksis • Nest viktigste rettskilde på lovregulerte område – lovtolkningen • Viktigste rettskilde på ulovregulerte områder – Selvstendig grunnlag for rettsreglene • Andre rettsavgjørelser kan også ha viss betydning © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Prejudikat: • Avgjørelse av Høyesterett (5 dommere, storkammer eller plenum) • Tar standpunkt til innholdet av gjeldende rett, og kan ha betydning utover den konkrete sak (prinsipiell betydning) • Selvstendig rettskildefaktor (relevans) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Andre rettsavgjørelser • Høyesteretts ankeutvalg (tidligere Høyesteretts kjæremålsutvalg) – 3 dommere – Presedensvirkningen beror på avgjørelsenes argumentasjonsverdi • Lagmannsretts- og tingrettsavgjørelser – Liten selvstendig rettskildeverdi for overordnede eller sideordnede domstoler – Kan allikevel ha betydelig argumentasjonsverdi © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Annen praksis • Tvisteorganers avgjørelser • Utvalg, nemnder osv • Kan ha betydelig argumentasjonsverdi • Ikke selvstendig rettskildeverdi © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Sivilombudsmannens uttalelser • Justisdepartementets Lovavdelingens uttalelser © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forvaltningsorganets skjønnsutøvelse • Skjønnsutøvelse versus lovtolkning og subsumsjon • Hva kan domstoler kontrollere? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen 1 har særlig tilknytning til riket. … • For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om … • I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. … © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Regelkonflikter • Hvilken regel skal ha forrang i tilfelle av motstrid • Alminnelige og spesielle regler – Lex specialis- prinsippet ordner reglene etter hvor alminnelige eller spesielle reglene er • Rettsreglenes trinnhøyde (Lex superiorprinsippet) • Lex posterior – prinsippet angår forholdet mellom to regler som kom på forskjellige tidspunkter © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Grunnloven Formelle lover Kongelige resolusjoner Administrative forskrifter © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Folkerettens rettskilder • Art 38 Statutes of the International Court of Justice: • International conventions • International custom, as evidence of general practice accepted as law (opinio juris) • General principles of law recognized by civilized nations • Judicial decisions and teachings of the most highly qualified publicists © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av internasjonale regler • Ved transformasjon – I utgangspunktet tolkes etter norsk lovtekst – Konvensjonskonform tolkning – Forrangsprinsippet ved motstrid • Ved inkorporasjon – Tolkning av lover som inkorporer konvensjon eller direktiv – etter tolkningsprinsippene om traktater © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Tolkning av traktater • Wien-konvensjonen om traktatretten (1969) – Kodifiserer folkerettslig sedvanerett • Ordlyd • God tro • Formål • Forarbeider og forhistorie • Etterfølgende praksis • Andre folkerettsregler © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Jus cogens • en tvingende folkerettslig norm som av det internasjonale samfunnet er akseptert og anerkjent som en norm det ikke kan gjøres unntak fra • Forbud mot folkemord, angrepskrig, sjørøveri, slaveri • Selvbestemmelses rett © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Forholdet mellom norsk rett og folkerett • Det dualistiske prinsipp/dualisme: – Folkeretten er et eget rettssystem og ikke uten videre en del av norsk rett • Folkerettslige bestemmelser skal gjennomføres i intern norsk rett (gjennom transformasjon eller inkorporasjon) • F. eks. Menneskerettsloven, EØS-loven © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Presumpsjonsprinsippet: norsk rett skal gjennom tolkning, så langt det er mulig, bringes i samsvar med folkeretten – Hensynet til å unngå folkerettsbrudd – Likner på EF-rettens prinsipp om direktivkonform tolkning • Forrangsprinsippet: norsk rett har forrang i tilfelle av motstrid mellom norsk rett og folkeretten som ikke kan unngås ved tolkning • Finanger I -saken © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO EØS – avtale, EFTA og Norge • EFTA: fri handel og fri konkurranse • EØS-avtale: avtale mellom EFTA landene og EU • Fire friheter er med i EØS © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Oppgave 2 Finanger I (Rt-2000 -1811) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Betydning av EU rettspraksis for norske domstoler • EØS-avtalens art 6 – Rettspraksis etter inngåelsen av EØS-avtalen? Homogentitetsprinsippet taler for konformtolkning – EFTA-domstolen følger generelt EU-domstolens rettspraksis (ODA art 3) – Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol (ODA). • EFTA domstolens rådgivende uttalelser skal tillegges «vesentlig vekt» av norske domstoler © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Generelle tolkningsmomenter • Ensartet EØS • Lojalitetsprinsippet (art 3 EØS) • Ikke-diskrimineringsprinsippet (art 4 EØS) • EU-konform tolkning (begrensninger) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Finanger I Rt-2000 -1811 • Har forordninger og direktiver direkte virkning i norsk rett? • Direktivkonform tolkning av EØS-regler; Gir EØS-avtalen grunnlag for et tilsvarende prinsipp som det vi finner i fellesskapsretten? • Forholdet til presumsjonsprinsippet i norsk rett © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO EU-rettens forhold til nasjonale rettssystemer • • • Et selvstendig, overnasjonalt rettssystem Kompetansefordeling Lojalitetsprinsippet EU-rettens forrang og direkte virkning Ekvivalensprinsippet Effektivitetsprinsippet © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Oppgave 3 © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Noen tips til eksamen © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Målet med rettsstudiet: – ”Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere og løse spørsmål etter gjeldende rett. ” – ”evnen til kritisk å vurdere hvordan rettsspørsmål bør løses” © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Læringskrav • «God forståelse av» eller «kjennskap til» ? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Forskjellige typer eksamensoppgaver – Teorispørsmål – Praktikumoppgaver – (eller begge deler) © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Teorispørsmål • F eks å tolke en lovbestemmelse, analysere en rettsregel, vurdere et rettsspørsmål eller beskrive et juridisk begrep • Hvordan er spørsmålet formulert? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Rettskildelæren gir anvisning på en tolkningsprosess • 3 spørsmål: 1. Hvilken rettskildemessig status den enkelte faktor generelt sett har og bør ha (relevans) 2. Hvilken veiledning den enkelte faktor gir i den aktuelle sak (slutning) 3. Hvilken faktor (i tilfelle av motstrid) har størst gjennomslagskraft (vekt) Relevans – slutning – vekt © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Hva er lovprinsippet? • Tariffavtalers ufravikelighet: rettsgrunnlag og virkninger • Gjør rede for hva som skal til for at domstolene nekter samværsrett etter barneloven, med særlig vekt på betydningen av barnets egen mening. Foreta en vurdering av rettstilstanden vedrørende nektelse av samværsrett. © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Praktikumoppgave • Å løse praktiske «cases» • Forstå faktum i oppgave og stille relevante rettslige spørsmål som oppgaven reiser • Skille mellom det vesentlige, mindre vesentlige og uvesentlige • Tolkning + konkret regelanvendelse © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Å anvende en rettsregel i en konkret situasjon • Regelanvendelses tre ledd: • 1. Tolkning: Å finne meningsinnholdet i en regel • 2. Bevisbedømmelse: hvordan bevisene vurderes for å få klarlagt fakta i saken • 3. Subsumsjon: å anvende regelen på konkrete saksforhold © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Koble sammen fakta i praktikumoppgaven med rettsreglene og subsumere • Fremstilling og logikk i besvarelsen, i tillegg til oversikt over bakgrunnstoffet og analytiske evner • Øvelse gjør mester © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Tidsplanlegging på eksamen og tidsnød • Alle spørsmål skal besvares men noen deler veier tyngre enn andre © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO Tillatte hjelpemidler – lovsamling – traktatsamling, – domsamling mfl • Innarbeidelser (henvisninger og krysshenvisninger i hjelpemidler) • http: //www. jus. uio. no/studier/regelverk/hjelpe midler-eksamen. html © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Karakterfastsettelsen – bli kjent med regler om karaktersystem • Helhetsvurdering av besvarelsen – hvilke aspekter tillegges vekt? © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO © DET JURIDISKE FAKULTET

UNIVERSITETET I OSLO • Hvor finner man lover, forskrifter mm, rettspraksis? – Norsk Lovtidend (kunngjøring av lover) – Norsk Rettstidende (Høyesterett) – Rettens Gang (lagmannsrett, tingrett) • Databaser – Lovdata – Gyldendal Rettsdata/Norsk lovkommentar © DET JURIDISKE FAKULTET