Ungdom subkultur og identitet Sosiologiske og psykologiske forklaringer
Ungdom, subkultur og identitet: Sosiologiske og psykologiske forklaringer på fankultur og mediekulter 31. 1. 05 Gunnar Sæbø, IMK
“Verdiens dialektikk” • Bruksverdi og bytteverdi som vesensmessige ulike relasjoner mellom subjekt og objekt • Barnets lek med et masseprodusert leketøy ’undergraver’ bytteverdien • Barnets lek (det å gå inn i sin egen verden) er en modell for ’fandom’: - illustrerer betydningen av alder: noe man vokser av seg eller et permanent aspekt ved menneskeheten? -illustrerer individets subjektive erfaring i forhold til kulturelle forventninger og ‘scripter’ som virker på oss utenfra
Disposisjon • Sosialisering: Ungdomsfasen: tenåringsbegrepet, generasjonserfaringer, identitet og kjønn -’beatlemania’ som eksempel • Subkulturmodellen -fankultur og kulturell kapital • Fandom som affektiv lek (el ‘sensibilitet’) • Objektrelasjonsteori (I): Stjerne-fan relasjoner • Objektrelasjonsteori (II): medie(tekst)-fan relasjoner
Sosiologiske forklaringer på fanog kultfenomen (I) • SOSIALISERINGSMODELLEN • Sosialisering: Ungdommen som rituell overgangsfase mellom barn og voksen • Idoldyrkelse: ”Enhver generasjon trenger sine egne helter”. • Bør fandom forstås som hhv livsfase- eller generasjonspreget erfaring? Illustrert gjennom eksemplet med “Beatlemania” på 60 -tallet
Kjønn og fans • Kjønnsidentitet kanskje den mest grunnleggende form for identitet (naturlige skapte forskjeller): - Forskjell mannlige og kvinnelige fans? Er fandom i seg selv ’feminint’? - Forestillingen om kvinnelige fans som ”groupies”
Sosiologiske forklaringer på fanog kultfenomen (II) • SUBKULTURMODELLEN • Subkulturell, gruppebasert erfaring. Makt og identitet i, og mellom, grupper • Ikke nødvendigvis i motsats til sosialiseringsmodellen
Det subkulturelle perspektivet • Fra ’lek’ til ’spill’? • Kulturell kapital som synonymt med finkulturell kapital (Bourdieu) • Fiskes kritikk av Bourdieu: Fankulturers ’kulturelle økonomi’: Analysere betydningen av populærkulturell kapital, både internt (innen fankulturer) og eksternt (mot andre fankulturer og samfunnet for øvrig): -Forskjeller og distinksjon -Produktivitet og deltakelse -Kapitalakkumulering
Psykologiske forklaringer på fanog kultfenomen (I) • Psykologiens bidrag ikke a) henfallenhet, samlerteori el. b) hangen til eksess, men • Fandom som “affektiv lek el. sensibilitet”. Ikkepsykoanalytisk tilnærming (Grossberg) • Stjerne-fan relasjoner: Idoldyrking. Fantasi (neofreudiansk objektrelasjonsteori) • Medietekster og medier med særskilt signifikans som ’overgangsobjekter’ med til en’ tredje rom’ for erfaring: objektrelasjonsteori (Winnicott)
Fandom som “affektiv sensibilitet” • Affektiv sensibilitet er en særskilt form for engasjement som kjennetegner en relasjon mellom person og tekst: -ikke knyttet til gleden ved å konsumere, men til -affekt: viljesmessig evne til å ‘gjøre en forskjell’ -“mattering maps” NB. Ikke subkulturell eller gruppebestemt erfaring! Også akademikere kan utvise slik sensibilitet f eks ovenfor særskilte teorier/teoretikere i visse akademiske settinger
Objektrelasjonsteori (I) • Hvordan identitet alltid preges av forholdet mellom indre og ytre erfaring; mellom ‘selvet’ og eksterne andre eller objekter • Stjerne-fan relasjoner -Normal ‘sunn’ projeksjon -Patologisk projeksjon Resultatet i praksis ofte ‘ekspert-stempling’ av fans ‘commonsense’ kunnskap. Altså ingen ‘reell dialektikk’.
Objektrelasjonsteori (II) • Basert på Winnicotts begrep om ’overgangsobjekter’. • Medietekster og medier med særskilt signifikans kan identifiseres som ’overgangsobjekter’ til et ’tredje rom’ for erfaring, lik barnets inntreden i sin ’lekeverden’ (preget av konsentrasjon og kontroll over situasjonen) • Denne erfaringen vi gjør med det ’tredje rommet’ blir også en del av vår kontinuerlige kulturelle erfaring
- Slides: 11