Undervisnings og forskningsdepartementet IT i Skolen Oppdragsgiver Norsk

Undervisnings- og forskningsdepartementet IT i Skolen Oppdragsgiver: Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 Undervisnings- og forskningsdepartementet 1

Fakta om undersøkelsen: bakgrunn Bakgrunn Denne rapporten viser resultater fra undersøkelsen IT i Skolen som er gjennomført i januar-februar 2002. Oppdragsgiver er Undervisnings- og forskningsdepartmenetet og formålet med undersøkelsen er å kartlegge tilgang og bruk av IT i norske grunn- og videregående skoler. Ansvarlig konsulent hos Norsk Gallup er Tor Skaugerud. Metode Undersøkelsen er gjennomført på Internett med et rekrutteringsintervju på telefon for å samle e-post adresser. Skoler som ikke har Internett eller e-post adresse, eller ikke ønsket å svare på e-post ble intervjuet på telefon. 11 skoler er intervjuet på telefon. Skolene i utvalget ble også kontaktet med et informasjonsbrev før intervjuene hvor skolene ble informert om undersøkelsen. I dette brevet var det vedlagt et spørreskjema slik at respondentene kunne forberede seg. 15 skoler returnerte dette skjemaet og de er i ettertid lagt inn i datasettet. De respondentene som i telefoninntervjuet sa seg villig til å delta i undersøkelsen mottok en uke senere en e-post vedlagt en link til spørreskjemaet. Undersøkelsen startet ved å klikke på denne linken og respondentene kunne besvare skjemaet når de selv ønsket og i flere omganger dersom det var ønskelig. Spørreskjemaet var unikt for hver respondent og Norsk Gallup sikret derfor at ingen kunne besvarer undersøkelsen mer enn en gang. Respondentene som ikke besvarte undersøkelsen etter en uke ble purret opp to ganger. Utvalget er norske grunn- og videregående skoler. Utvalget er hentet fra Norges kommune kalender. Totalt er ca. 1200 skoler invitert til å delta fordelt på ca. 700 grunnskoler og ca. 500 videregående skoler. Vi oppnådde totalt 579 svar. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 2

Fakta om undersøkelsen: tidspunkt for gjennomføring Intervjutidspunkt Utsendelse av informasjon Uke 51 -2001 Rekrutteringsintervju Uke 2 -2002 Intervju Uke 4 -6 Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 3

Fakta om undersøkelsen: feilmarginer Det vil alltid foreligge feilmarginer og andre usikkerhetsmomenter i en utvalgs undersøkelse. Faktorer som utvalgsstørrelse (i hvilken grad vårt utvalg kan sies å gjenspeile den populasjonen det er hentet fra), valg av design og operasjonalisering av problemstillinger påvirker sikkerheten i resultatene og konklusjonene vi trekker. Vi vil først gå gjennom noen slike områder som vi mener er spesielt viktig i denne undersøkelsen. Feilmarginer En utvalgsundersøkelse gjennomføres ved at det trekkes et utvalg fra en populasjon hvor utvalget skal være representativt for denne populasjonen. Målsetningen er at de beskrivelser som gjøres av utvalget også kan sies å være gjeldende for populasjonen. Det er imidlertid knyttet noe usikkerhet til slike konklusjoner. Det er normalt å bruke 95% sannsynlighetsnivå som betyr at det er 95% sannsynlighet for at de funn som gjøres i utvalget også gjelder for populasjonen utvalget er hentet fra (det er mindre enn 5% sannsynlighet for at de funn som gjøres i utvalget skyldes tilfeldighet. Feilmarginene i en utvalgsundersøkelse hvor det legges til grunn 95% sannsynlighet kan oppsummeres som følger: Tabellen viser feilmarginene for et resultat gitt 95% sannsynlighet. Dersom f. eks. 10% av et utvalg på 600 oppgir et svar bør resultatet tillegges en feilmargin på +/4%. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 4

Fakta om undersøkelsen: usikkerhet design Usikkerhet: CAWI Denne undersøkelsen er gjennomført på Internett med rekruttering på telefon. Internett som forskningsdesign har både svakheter og styrker. Blant de viktigste styrker er: - Effektivt: Internett er en svært kostnadseffektiv feltmetode. - Respondentkontroll: Respondenten kan selv velge når han/hun vil besvare undersøkelsen, skjemaet kan besvares i flere omganger og respondenten kan fritt manøvrere frem og tilbake i skjemaet. - Nøyaktig: Respondenten skriver selv inn sine svar og svarformatet er predefinert. Dette reduserer faren for feil i registreringen. Imidlertid er det også knyttet noen momenter av usikkerhet til dette designet. Blant annet bør nevnes: - Utvalgsskjevhet: En undersøkelse som er basert på Internett øker faren for at personer med særlig kompetanse i Internett er overrepresentert. - Målefeil: Respondenter som misforstår spørsmål har små muligheter for hjelp og veiledning i intervjuet. Usikkerhet: andre bemerkninger Norsk Gallup mottok noen kommentarer underveis i undersøkelsen. Blant annet ble følgende nevnt: - Undersøkelsen var svært detaljert med hensyn på antall noe som gjorde besvarelsen relativt tidkrevende og gjennomføre. - Det var uklart hvorvidt datamaskiner formidlet til elever for hjemmebruk via støtteordninger skal telles med som datamaskiner tilgjengelig for elevene. - Administrasjon forståes noe ulikt på skolene som gjør resultatet for antall personer ansatt i administrative stillinger må behandles med forsiktighet. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 5

Om utvalget: skoler og elever Antall skoler etter skoletype (N=579). % Gjennomsnittlig antall elever etter skoletype (579). Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 6 %

Om utvalget: geografi % 4 Utvalget ser ut til å gjenspeile populasjonen på en god måte med hensyn på geografi. Avvike mellom utvalg og populasjon er på maks 5 prosentpoeng som må anses som bra. Totalt sett gir dette et godt grunnlag for å trekke slutninger om geografiske variasjoner i resultatene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 7

Om utvalget: antall elever og lærere Antall elever (N=579) Antall lærere (N=579) Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 8

Antall datamaskiner Diagrammet viser antall elever etter antall datamaskiner totalt (antall elever er kategorisert) (N=579). Antall datamaskiner Base: alle 4 Det er flere datamaskiner på videregående skole sammenlignet med grunnskolen. 4 Blant små skoler (målt i antall elever) synes det å være mindre forskjell i antall datamaskiner etter skoletrinn enn større skoler. 4 Forskjellene ser derimot ut til å øke for større skoler hvor antall datamaskiner øker forholdsvis mer for videregående skoler sammenlignet med barneskoler. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 9

Antall personer pr. datamaskin Diagrammet viser antall personer pr. datamaskin tilgjengelig for denne gruppen inndelt etter skoletrinn og geografi (N=579). 4 Blant elevene er tettheten av datamaskiner størst i videregående skole hvor det i gjennomsnitt er 3, 5 elever pr. datamaskin. I barneskolene er tettheten lavest med ”bare” 9, 2 elever pr. datamaskin. 4 Også blant lærerene er tettheten størst i videregående skole hvor det i gjennomsnitt er 1, 9 lærer pr. datamaskin. I barne- og ungdomstrinnet er tettheten noe lavere på mellom 2, 9 og 3, 9 lærer pr. datamaskin. 4 Generelt er situasjonen for administrasjon/ledelse bra med mer enn en datamaskin tilgjengelig pr. person. Resultatene må ses i sammenheng med at begrepet administrasjon forståes litt forskjellig fra skole til skole (jf. Innledning) 4 Det er små geografiske variasjoner i tettheten av datamaskiner blant både elever, administrasjon og lærere. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 10

Tilknyttet Internett Har skolen tilgang til Internett (N=579) % Base: alle 4 Blant barneskolene oppgir 93% at elevene har tilgang til Internett, mens 99% av videregående skoler oppgir at elevene har tilgang. 4 Det ser ikke ut til å være større geografiske variasjoner i resultatene. 4 Resultatene må ses i sammenheng med at undersøkelsen er gjennomført på Internett og dette kan medføre et skjevt utvalg med hensyn på tilgang til Internett. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 11

Datamaskiner tilknyttet Internett Diagrammet viser andel datamaskiner tilgjengelig for elevene som er tilknyttet Internett i forhold til det totale antall datamaskiner (N=569). % Base: blant skoler med en eller flere datamaskiner 4 I gjennomsnitt er 66% av datamaskinene tilgjengelig for elevene tilknyttet Internett. Barneskolene er det skoletrinnet som har den minste andelen maskiner tilknyttet Internett. 4 På videregående skole er 94% av maskinene tilknyttet Internett og dette skoletrinnet har flest maskiner tilknyttet Internett. 4 På ungdomsskoletrinnet er 90% av maskinene tilgjengelig for elevene tilknyttet Internett. Når kombinerttrinnet ligger noe høyere enn barneskoletrinnet, men lavere enn ungdomsskoletrinnet tyder dette på at det er maskiner for ungdomstrinnet som er tilknyttet Internett blant kombinertskolene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 12

Datamaskiner tilgjengelig for elevene: plassering Diagrammene viser andel datamaskiner tilgjengelig for elevene etter plassering (N=569) Antall plassert på egne datarom Antall plassert i klasserom % Antall plassert i bibliotek. % Antall plassert i grupperom o. l. Ungdomsskole % Antall flyttbare maskiner. % % Barneskole Antall plassert i andre undervisningsrom. Kombinert skole % Videregående skole 4 Blant ungdomsskoler og videregående skoler er flest datamaskiner plassert i egne datarom. De fleste av disse datamaskinene er også tilknyttet Internett. 4 Blant barneskolene er de fleste datamaskinene plassert i klasserom. Få av disse datamaskinene er tilkoblet Internett. 4 Uansett skoletrinn ser det ut til at alle datamaskinene plassert i bibliotek er tilknyttet Internett. 4 11% av datamaskinene tilgjengelig for elevene i videregående skole er betegnet som flyttbare maskiner. I gjennomsnitt er alle flyttbare maskiner tilkoblet Internett (prosent av totalt antall maskiner tilgjengelig for elevene). Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 13

Datamaskiner tilgjengelig for elever: alder Hvor mange av skolens datamaskiner er fra. . . (prosent av totale antall datamaskiner tilgjengelig for elevene) (N=569) % Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 Maskinparken ser ut til å være eldst blant barneskolene hvor 22% av datamaskinene tilgjengelig for eleven er fra 1994 eller eldre. 4 Videregående skoler er har flest nye datamaskiner. Hele 49% av maskinparken for elevene er fra 1999 eller nyere. Dette er en betydelig høyere andel enn øvrige skoletrinn. Videregående skoler har svært få maskiner som er fra 1994 eller eldre (6%). 4 Ungdomsskolene ser ut til at å den største andelen av sine datamaskiner i alderen 1997 -1998. Kombinertskolene følger det samme mønsteret. 4 Det er skoler i Trøndelag/Nord-Norge og Oslo/Akershus som har flest nye maskiner. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 14 %

Datamaskiner tilgjengelig for elevene: anskaffet 2001 Andel datamaskiner anskaffet i 2001, anskaffet gjennom brukt PC ordningen og anskaffet 2001 til undervisningsformål (N=569). % Spørsmålet om PC til undervisning er bare stilt til skoler som har anskaffet PC i 2001 (N=471). Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 Det er videregående skole som har anskaffet flest datamaskiner i 2001. 4 Det ser ut til at de fleste datamaskinene er anskaffet til undervisning, men resultatene må ses i sammenheng med at bare de som har svart positivt på det første spørsmålet får det neste. 4 Imidlertid er det til dels store variasjoner med hensyn på andel maskiner anskaffet gjennom bruk PC ordningen. I grunnskolen er alle maskinene anskaffet gjennom bruks PC ordningen, mens bare 4 prosent av maskinen i videregående skole er anskaffet gjennom denne ordningen. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 15

Oppkoblingshastighet Hvilke type tilgang har skolen til Internett? (N=578) % Base: Skoler med tilgang til Internett. 4 ISDN eller tilsvarende er den vanligste oppkoblingen blant grunnskolene. 4 Det er imidlertid langt færre videregående skoler sammenlignet med øvrige skoletrinn som har ISDN oppkobling. ”Bare” 26% av disse skolene oppgir at de har ISDN. 4 Blant videregående skoler med Internett har 59% oppkobling gjennom bredbånd raskere enn 1 Mb. 4 Blant barneskolene er det generelt få med ADSL eller tilsvarende bredbånd. 4 En av fire ungdomsskoler oppgir at de har bredbånd raskere enn 2 Mb. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 16

IKT opplæring for lærerene Tilbyr/tilrettelegger skolen for opplæring innen grunnleggende IKT bruk og pedagogisk bruk av IKT for lærere? (N=579) % Base: alle 4 I gjennomsnitt tilbyr/tilrettelegger 82% av skolene for opplæring i grunnleggende IKT bruk. Dette varierer lite med skoletype, men resultatene indikerer at det er noen flere kombinertog videregående skoler enn øvrige skoletrinn. 4 Litt mer enn halvparten av skolene tilbyr/tilrettelegger for opplæring i pedagogisk IKT bruk og andelen er noe større for grunnskoler sammenlignet med øvrige skoletyper. 4 Det er små geografiske variasjoner i resultatene. 4 Det er flest grunn- og kombinertskoler som har dette som obligatorisk. 4 Det er små geografiske variasjoner i resultatene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 17 %

Bruk av IKT i pedagogisk sammenheng/læringarbeid I hvilken grad benytter lærerene ved din skole IKT i pedagogisk sammenheng/læringsarbeid. ? (skala fra en til seks omregnet til 100 punkt)(N=579) 48 49 48 47 Base: alle 4 Resultatene må ses i sammenheng med at skjemaet er besvart av en person. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 18

IKT i undervisning Hvor mange år har din skole bruk datamaskiner i undervisningen? (antall år i gjennomsnitt)(N=569) Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 I gjennomsnitt har videregående skole brukt datamaskiner i undervisning i 15 år. Dette er den skoletypen som har brukt datamaskiner lengst. 4 Kombinertskoler har brukt datamaskiner i undervisning i 10 år. 4 Barneskolene har brukt datamaskiner i undervisning i 9 år. 4 Vi kjenner ikke alderen på skolene. Dette vil naturligvis har betydning for resultatet på dette spørsmålet. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 19

Elevenes tilgang til IKT utenom ordinær undervisning Kan eleven disponere noe av skolens IKT utstyr. . . (N=569) Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 Tilgjengeligheten av IKT utstyr for elevene utenfor ordinær undervisning er størst for videregående skole. 97% av videregående skole oppgir at elevene har tilgang på skolens IKT utstyr innenfor skoletiden, men utenfor ordinær undervisning og 62% oppgir at elevene har tilgang på skolens IKT utstyr utenom skoletiden. 4 Blant barneskolene oppgir 58% at elevene har tilgang til skolens IKT utstyr innenfor skoletiden, men utenfor ordinær undervisning. 19% av skolene har utstyr tilgjengelig utenom skoletiden. 4 Tilgjengeligheten i ungdoms- og kombinertskole er noe høyere enn barneskolene, men betydelig lavere enn videregående skole. Resultatene indikerer at kombinertskolene stiller sitt utstyr tilgjengelig for elevene i ungdomstrinnet. 4 Tilgjengeligheten av IKT utstyr er størst i Trøndelag og Nord-Norge, mens de øvrige geografiske områdene synes like. Utvalgsstørrelsen tillater ikke ytterligere nedbrytning, for eksempel på skoletrinn. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 20

Annet bruk av skolens IKT utstyr Brukes skolens IKT utstyr til annen undervisning enn til skolens egne elever (f. eks. Friundervisning o. l. )? % Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 64% av videregående skoler oppgir at deres/skolens IKT utstyr brukes til annen undervisning enn skolens egne elever. % 4 Skolens IKT utstyr brukes i minst grad til annen undervisning blant barneskolene. Bare 10% av disse skolene forteller at deres IKT utstyr brukes til annen undervisning enn skolens egne elever. 4 Fire av ti ungdomsskoler forteller at deres IKT utstyr brukes til annen undervisning enn skolens egne elever, mens 43% av kombinertskolene forteller det samme. 4 Det er fleste skoler i Trøndelag og Nord. Norge hvor skolens IKT utstyr brukes i annen undervisning. 4 Det synes ikke å være en systematisk sammenheng mellom denne variablene og foregående variabel (tilgang for elevene). Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 21

IKT i spesialundervisning Brukes skolens datautstyr til spesialundervisning/særskilt tilrettelagt opplæring? (N=569) % Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 99% av ungdomsskolene oppgir at de bruker datautstyr til spesialundervisning. Forskjellene mellom skoletypene små. 4 I gjennomsnitt benytter 5% av elevene i ungdomsskolen datautstyr til spesialundervisning og 18% av datamaskinene tilgjengelig for elevene til spesialundervisning. Det er kombinert- og ungdomsskoler som benytter den største andelen av sitt tilgjengelig utstyr til dette formål. Gjennomsnittlig andel elever som benytter datautstyr til spesialundervisning/særskilt tilrettelagt opplæring. Gjennomsnittlig andel datamaskiner som benytter til spesialundervisning/ særskilt tilrettelagt opplæring (blant datamaskiner tilgjengelig for elevene. ). % Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 % 22

Programvare i undervisning Hvilke dataprogrammer bruker skolen i undervisning/elevopplæring? % Base: Blant skoler som har en eller flere datamaskiner tilgjengelig for elevene. 4 ”Alle” skolene med datamaskiner, uansett trinn, bruker tekstbehandling i undervisning/elevopplæring. Internett og fag- og/eller lærerprogrammer er to andre mye brukte programmer i skolene. Internett blir imidlertid brukt mindre i barneskolene enn øvrige skoletrinn. 4 Øvrige programmer blir brukt mye av videregående skole, men lite av øvrige skoletrinn. Forskjellen ser ut til å være størst for databaseprogram. 4 Blant videregående skole ser det også en stor andel som svarer annet. Dette indikerer annet programbruk enn de predefinerte alternativene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 23

Opplæring for elevene Tilbyr skolen opplæring i noen av de følgende programvarene for elevene i. . . % Base: Blant skoler som har en eller flere elever innenfor det gjeldende skoletrinn. 4 75% av skolene som har elever i småskoletrinnet tilbyr opplæring i tekstbehandling. Dette er lavere enn for øvrige skoletrinn hvor mellom 86 og 91 prosent tilbyr opplæring innenfor denne programvaren. 4 Småskoletrinnet skiller seg også negativt ut på opplæring i regneark (9%) og bruk av Internett (36%). . 4 For både tekstbehandling, regneark og bruk av Internett ligger allmennfag noe høyere enn øvrige skoletrinn, men forskjellene er ikke store. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 24

Bruksområder for Internett Har elevene mulighet til å bruke Internett til følgende? (N=549) % Base: blant skoler som har en eller flere datamaskiner tilgjengelig for elvene og hvor elevene har tilgang til Internett. 4 Den vanligste bruksområde for alle skoletrinnene er å bruke eksterne databaser til å finne og laste ned informasjon fra ulike kilder på Internett. 4 Det er imidlertid flest videregående skoler som gir mulighet til dette (89%). 4 De øvrige definerte bruksområdene er også mest vanlig i videregående skole, men langt mindre vanlig i de øvrige skoletrinnene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 25

Hjemmeside Har skolen egen hjemmeside på Internett? (N=578) % Base: Skoler med tilgang til Internett. 4 Under halvparten av barneskolene med tilgang til Internett har egen hjemmeside. Hvor ofte oppdateres hjemmesiden? (N=378) 4 Noen flere ungdomsskoler (56%) har egen hjemmeside. 4 Alle (99%) videregående skoler med tilgang til Internett har egen hjemmeside % 4 Oppdatering skjer totalt sett hyppigst for videregående skoler. 4 Blant skolene som oppdaterer sin hjemmeside ukentlig er det flest videregående skoler (37%) og færrest barneskoler (21%). 4 Det er flest barne- og ungdomsskoler som oppdaterer sin hjemmeside sjeldnere enn månedlig, men forskjellen er små. 4 Det er bare barneskoler (4%) og videregående skoler (5%) som oppgir at de oppdaterer sin hjemmeside daglig (få respondenter gir stor usikkerhet i resultatene). Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 Base: skoler med egen hjemmeside. 26

Hjemmeside (2) Deltar elevene i utforming, oppdatering og vedlikehold av hjemmesiden? (N=376) % Base: Skoler med egen hjemmeside. 4 Det er flest ungdoms- og kombinertskoler hvor elevene deltar i utformingen av skolens hjemmeside. Hva har skolen lagt ut av informasjon på hjemmesiden? (N=378) 4 Barneskoler og videregående skoler ligger jevnt med ca. 30% av skolene hvor elevene deltar. % 4 De fleste skolene med egen hjemmeside har lagt ut generell informasjon om sin skole. 4 Barne- og ungdomsskoler bruker hjemmesiden mye til informasjon til foreldre. 4 4 av 10 videregående skoler har lagt ut informasjon om undervisningsopplegg, og dette er den skoletypen hvor denne informasjonen er mest utbredt. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 27 Base: Skoler med egen hjemmeside.

Intranett Har skolen egen intranettløsning? (N=571) % Base: Skoler med en eller flere datamaskiner. 4 Det er flest videregående skoler som har intranett. Totalt har 37% av videregående skoler med en eller flere datamaskiner eget intranett. Har skolens lærere og elever tilgang til Intranettet utenfor skolen? (N=150) NB: lite utvalg 4 Det er færrest barne- og kombinertskoler med intranett. 4 Det er noen flere lærere enn elever som har tilgang til intranettet på skolen. Forskjellene er størst i barneskolen hvor 18% av skolene forteller at lærerene har tilgang, mens 3% av skolene forteller at elevene har tilgang. % 4 Forskjellen mellom læreren og elever ser ut til å være minst i videregående skole hvor 35% skolene forteller at lærerene har tilgang, mens 27% forteller at elevene har tilgang til intranett. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 28

Intranett (2) Deltar elevene i utforming, oppdatering og vedlikehold av intranett? (N=150) % Base: Skoler med eget Intranett. 4 Blant skoler som har intranett er det flest videregående skoler som lar elevene delta i utforming, oppdatering og vedlikehold av intranett (18%). Hva har skolen lagt ut av informasjon på Intranett? (N=150) % 4 ”Bare” 5% av barneskolene lar elevene delta, mens andelen ungdomsskoler øker noe (12%). 4 Det er også videregående skoler som legger ut mest, og bredest informasjon. Den vanligste informasjon på intranett er informasjon til lærerene (73%). 4 Ellers er informasjon om undervisningsopplegg og informasjon til lærerene vanlig informasjon. 4 Informasjon til lærerene er også den vanligste informasjonen på intranett i barneskolene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 29

Begrensninger i bruk av Internett Begrensning i bruk (eks. nedlastning, filtre, e-post vedlegg o. l. ) (elevene N=549, lærere N=560) % Base: Skoler med en eller flere datamaskiner hvor lærerer og/eller elever har tilgang til Internett. 4 Det er flest barneskoler som har begrensning for elevenes bruk av Internett. Halvparten av videregående skoler har begrensning for elevene. 4 25% av videregående skoler har begrensning for lærerene. Det er fleste videregående skoler som har begrensning for lærerene. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 30

Lokal IKT veileder Gjennomsnittlig antall timer per år satt av på skolen til lokal IKT-veiledning/lokal teknisk brukerstøtte? (N=579) % Merk: Noen skoler har svart på uke nivå. Disse er omregnet til år med 52 uker. Base: alle 4 Barne-, ungdoms- og kombinertskoler har i gjennomsnitt litt over 100 timer avsatt til lokal IKT veileder/lokal teknisk brukerstøtte hvert år. 4 Videregående skoler har 870 timer avsatt til denne funksjonen hvert år. 4 Det ser også ut til å være noen geografiske variasjoner hvor Oslo/Akershus har flest timer, mens Sør-/Vestlandet har færrest timer avsatt (se neste side). Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 31 %

Lokal IKT veileder (2) Hvem innehar funksjonen som lokal IKT veileder? (N=579) % 4 37% av videregående skoler har en heltidsansatt IKT veileder. I de andre skoletrinnene er dette sjeldent. 4 Det vanligste blant alle skolene er at pedagogisk personell innehar funksjonen som lokal IKT veileder. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 32

Tilgang på kommunal/fylkeskommunal IKT veiledning eller brukerstøtte Har skolen tilgang til kommunal/fylkeskommunal IKTveiledning og/eller teknisk brukerstøtte? (N=579) % Base: alle 4 90% av barneskolene har tilgang på kommunal/fylkeskommunal IKTveiledning og/eller teknisk brukerstøtte. 4 Tilgang synker med skoletrinn og blant videregående skoler har 77% av skolene denne tilgangen. % Base: alle 4 Tilgangen er størst blant skoler i Oslo/Akershus (86%) og lavest i Trøndelag/Nord-Norge (71%). Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 33

Publisering 4 Ved publisering av resultater fra undersøkelser gjennomført av Norsk Gallup Institutt a. s. , skal navn på oppdragsgiver og institutt alltid oppgis. For øvrig gjelder artikkel 29 i Norsk Markedsanalyse Forenings Etiske Regler som retningslinjer for offentliggjøring av resultater. 4 Dersom det publiseres feilaktige tall eller villedende utdrag fra resultatene, forbeholder Gallup seg rett til å publisere resultater fra samme undersøkelse for å gi en korrekt og nøytral framstilling. Norsk Gallup Institutt AS Undervisnings- og forskningsdepartementet Undersøkelsen er gjennomført 2002 34