ULYKKESFOREBYGGENE ARBEID GIR HELSEKONOMISK GEVINST Skadeforebygging vil fjerne

ULYKKESFOREBYGGENE ARBEID GIR HELSEØKONOMISK GEVINST Skadeforebygging vil fjerne sykehuskøer Inggard Lereim Prof. Dr. med. Viseadm. Direktør Ullevål universitetssykehus

Personskadeulykker i Norge som helseproblem relatert til andre store sykdomskategorier Grunnlag: • WHO’s helseparametra tapte liv, tapte leveår, tapte liggedøgn i sykehus • • • Hjerte/karsykdommer Personskadeulykker Kreftsykdommer

Ulykkesbildet i Norge • • • Hjemmeulykker Fritidsulykker Arbeidsulykker Idrettsulykker Trafikkulykker Gateulykker (ikke trafikk) • Voldsskader Totalt N = 425000 28 17 16 16 9 10 4 100

Ulykkes- og personskadereduserende arbeid basert på sykehusdata * Initiativ * Identifisere et problem * Kartlegge omgang/alvorlighet * Vurdere forebyggende potensiale * Faglig bearbeidelse * Publikasjon

Nasjonal historikk ulykkesforskning Sentralt Norsk førstehjelpsråd med samarbeidende organer har drevet ulykkes- og skadeforebyggende informasjon i flere tiår. Trafikkulykkesforsking i Oslo fra 1965 (f. eks. Kirkeveiprosjektet, Ringkjøb, Blikra, Bøe). Prosjekter i regi av Arbeidsdirektoratet. Samferdselsdepartementet - Vegdirektoratet Sosialdepartementet SIFF Landbruksdepartementet Forsikringsbransjen

INTERNASJONAL HISTORIKK • Krigskirurgiske beskrivelser fra 1. verdenskrig • Arbeidsulykkesbeskrivelse fra mellomkrigstiden • Omfattende krigskirurgisk dokumentasjon fra 2. verdenskrig • Spredt ulykkesmedisinsk forskning i Europa i 50 -årene • Økende systematisering og samarbeid internasjonalt fra 60 -årene

Institusjoner med bred erfaring i eksperimentell biomekanisk basert ulykkesforskning • Stap Institute, UCLA • O. N. S. E. R. , Paris • Gøteborgs univeritet -Chalmers Tekniske Høgskole -Sahlgrenska Sjukhuset • Birmingham universitet, UK • “Anstendige” bilprodusenters laboratorier

Trafikkmedisinsk forskning fra 1970 Samarbeid om dette tema med NTH fra 1975. Med SINTEF fra 1980. Samarbeid Ri. T - Trondheim kommune fra 1984. Eksempler: Ulike trafikkulykkesspørsmål Arbeidsulykker Barneulykker Jord- og skogbruksulykker

FOLKEHELSAS SKADEREGISTER OPPRETTET SOM ET PRØVEPROSJEKT I 1985. SENERE GJORT PERMANENT. Deltakende sykehus: * * Sentralsykehuset i Rogaland Harstad Sykehus Sentralsykehuset for Buskerud Regionsykehuset i Trondheim (største enhet)

Eksisterende øvrige registre Statistisk Sentralbyrås dødsårsaksregister Norsk Institutt for sykehusforskning Rikstrygdeverkets sykepengestatistikk Forsikringsselskapenes registre Statistisk Sentralbyrås statistikk over vegtrafikkulykker Arbeidstilsynets og Oljedirektoratets registre over yrkesskader

Viktige grunnforutsetninger for drift av et effektivt ulykkesregister • • • Registerets formål Hvem er ansvarlig Hvem utfører det praktiske arbeidet, datakvalitet Konfidensialitet - personvern Datakvalitet Tilgangskontroll, klargjøring av eventuelle oppdragsgivere og samarbeidspartnere

Nødvendig grunnlag for klinisk ulykkesforskning • Kunnskap om biomekanikk herunder høyenergi - lavenergi • Stumpe traumer • Skarpe traumer • Akselerasjon • Deselerasjonsforhold • Toleransegrenser • Ulike aldersgrupper

Bakgrunn for å etablere et nasjonalt ulykkesregister Ulykker med personskader representerer et stort helseproblem Belastning på den akuttmedisinske kapasitet, spesielt fra operativ virksomhet Belastning på rehabiliteringkapasitet Invalidisering Personlig og familiær lidelse Produktivitetstap Helseøkonomi - samfunnsøkonomi

Krav til ulykkesforskere , forts. Variabler som må gå inn i ulykkesregisteret i helsevesenet Ulykker Kjønn, alder, bostedskommune, yrke, bransje, næring Ulykkestype - kategori Ulykkessted - nøyaktig topografisk angivelse - digitalisert kart

Krav til ulykkesforskere, forts. Beskrive: Aktivitet i ulykkesøyeblikket Skademekanisme, herunder ulykkesutløsende og skadevoldende produkt

Nødvendige registreringer i tillegg til generell registrering: Ytre omstendigheter som: • • • vær- og føreforhold tidsfaktorer ulykkesutløsende faktor skadevoldende element fartsforhold innbyrdes vekt- og størrelsesforhold ved flere involverte tekniske elementer (f. x. flere biler)

Forts. nødv. reg. • skadelidtes posisjon i ulykkesøyeblikket relatert til skadevoldende element • tidsforhold • rask - langsom hendelse • vitners observasjon av skadelidte de første minutter etter ulykken • initial behandling • transportbehandling • behandling i sykehus

Viktige variabler, forts. Diagnose Skadet kroppsdel Alvorlighetsgrad av skadene (AIS, ISS) Behandling (operasjoner, intensivbehandling, rehabilitering) Antall døgn innlagt Rehabiliteringstid

Viktige variabler forts. Sosialøkonomiske konsekvenser utenom selve sykehusoppholdet: Sykefravær Rehabiliteringstid Medisinsk invaliditet Yrkesmessig invaliditet Kostnader for trygdevesenet Kostnader forsikringsselskap Registrert død Tapte leveår-/tapte arbeidsår Tapt velferd

Bearbeidelsesmåte av ulykkesmaterialet: • Egen bearbeidelse • Skriftlig • Muntlig fremstilling (foredrag o. l. ) • Hjelp av andre profesjoner, sykehusenes mediakontakt • Fagtidskrifter • Populariserte versjoner til spesielle målgrupper • Bearbeide for massemedia

Bearbeide materialet for: • • Ulike medisinske profesjoner Andre fagområder Offentlige myndigheter Organisasjoner med forutsetninger for å drive sykdoms- og skadeforebyggende arbeid • Publikum - pasientgrupper F. eks. : Trafikanter Eldre grupper Idrettsutøvere Ulike yrkesorganisasjoner

Generell bearbeidelse av skadematerialet for praktisk bruk Bruk av fullstendig og gode kodeverk. Nøyaktighet under koding og bearbeidelse av data. Innhenting av sammenlignbare materiale. Samle inn stort nok materiale til å sikre Tilstrekkelig utsagnsverdi. Være presis og konkret i uttrykksform. Velge samarbeidspartnere som har mulighet for å videreføre bearbeidet data i praktisk forebyggendehandling.

LOKALE DATA • Generelle krav til nøyaktighet og detaljering av innsamlede data må overholdes • Lokal stedfesting er særdeles viktig. NB: Digitaliserte kart for bydel, kommune, fylke og region • Samarbeide med lokale myndigheter • Med foreldregrupper • Med organisasjoner som har ansvar for drift av anlegg (f. eks. idrettsanlegg

Lokale data, forts. • Lære opp annet personell til å drive forebyggende arbeid i lokalmiljøet. • Gi det lokalpolitiske miljø godt grunnlag for å treffe riktige beslutninger i : Reguleringer Utførelse av offentlige prosjekt • Bevilling til forebyggende arbeid

Nasjonale data Smarbeid med ulike departementer og underliggende organer som: • Helsetilsyn • Vegdirektorat • Arbeidsdirektorat • Produktkontrollen • Påvirke lovgivning • Påvirke utarbeidelse av forskrifter

Bestemmelser om sikring av barn i bil • 3 års registrering • Fremleggelse av data for Vegdirektorat og Samferdselsdep. • Vedtak om påbudt sikring av barn i bil

Samme registrering etterfølgende 3 år Resultat: • Halvering av antall drepte barn i bil • Reduksjon av andel skadde på barn i bil med 35%

• Redusert avgift på sikkerhetsutstyr i bil • Innskjerpede regler for hjelmbruk under sykling bruk av rulleskøyter, rulleski, skateboard • Utvikling av aktivitetsrelatert sikkerhetsutstyr/beskyttels esutstyr

Landbruksulykker Prospektiv studie • Registrering av ulykker i Sør. Trøndelag fylke • 2 intervensjonskategorier 1. Forebyggende informasjon 2. Forebyggende informasjon og instruksjon Resultat: • Reduksjon i antall skadde ved intervensjon 15% • Ved intervensjon 20% • Signifikant nedgang i gj. snittlig alvorlighetsgrad av skadene. • 20 % reduksjon i sykmelding • 30 % reduksjon i andel innlagte

Idrettsskader • 10 års-materiale 89 – 2000. • Prosjektregistrering • Beskrivelse av skademekanismer og skadevoldende elementer Intervensjon • informasjon • instruksjon • tekniske endringer i anleggene • måltrettet skadeforebyggende egentrening • Reduksjon i antall idrettsskader med 35 % • Reduksjon i andel innlagte fra 10 – 5 % • Signifikant reduksjon i alvorlighetsgrad av skadene

Eksempler på regelendringer • Målburulykker • Løse håndballmål har forvoldt dødelig skade ved at disse har veltet over lekende barn • Skiflyging – antall hopp pr. dag redusert fra 6 til 4. bedre konsentrasjon fall med påfølgende alvorlige skader henimot eliminert Eksempel på 3 siste VM • 2000 hopp – 6 fall – 3 mindre alvorlige skader

Belastning på sykehusene • 425000 personer behandles i sykehus for skader hver år. - 10% av disse er innlagt, hvorav majoriteten trenger operativ behandling

Operasjonsaktivitet ved store sykehus som behandler personskader og foretar planlagte operasjoner • Øyeblikkelig hjelp v 63 – 65 % • Planlagte operasjoner 35 – 37% En vesentlig årsak til operasjonskøer i sykehus er overbelastning av: -operasjonskapasitet - postoperativ behandlingskapasitet - intensiv behandlingskapasitet - rehabiliteringskapasitet

Konsekvens • Ulykkes- og personskadeforebyggelse kan redusere dette problemet • Ved en reduksjon av operasjonskrevende personskader med 25% vil en vesentlig del av operasjonskøene være eliminert

Politisk engasjement i ulykkesforebyggelse • Økende engasjement opp gjennom 80 -årene med bakgrunn i 70 -årenes stygge trafikkulykkestall • Økende engasjement for å få ned yrkesulykker, bl. a. Gjennom HMS-arbeid og andre tiltak • Reduksjon i antall trafikkdrepte og alvorlige trafikkskader siste del av 80 -tallet og første del av 90 -tallet

Politisk engasjement i ulykkesforebyggelse forts. • Igjen forverring av alvorlige personskader i trafikken de senere år. • Tyngre å få bevilgning til ulykkesforebyggende forskning. • Lite åpent politisk engasjement bortsett fra spredte mediautspill etter enkelt-tragedier

Konsekvenser av effektiv og kontinuerlig forebyggelse • • • Spart personlig lidelse Spart familiær lidelse Spart familieøkonomi Helseøkonomi Samfunnsøkonomi Øket produktivitet

Konklusjoner • Skadeforebyggende arbeid er en kollektiv forpliktelse internasjonalt, regionalt og lokalt. • Må ikke være skippertakspreget • Skaderegistrering, ulykkesforskning og derav følgende godt begrunnede praktiske tiltak må være en kontinuerlig prosess • Ovenstående eksempler har vist at det nytter