ULIKHETER I INNTEKT OG FORMUE Karlsy august 2018

ULIKHETER I INNTEKT OG FORMUE Karlsøy, august 2018 1

Kraftig økning i ulikhet mest i USA men også i Norge I Norge har andelen av den totale inntekten som går til de 1 prosent rikeste endret seg slik: 4, 1 % i 1984 7, 7% i 2010 12, 2% i 2012 2

Myten om den amerikanske drømmen Lettere å bli rik i Norge enn i USA • I 2014 hadde mindre enn 1/3 av de 100 rikeste i Norge arvet sin rikdom. I USA er andelen mye høyere – tyder på stor inntektsmobilitet i Norge Flere rike i Norge enn i USA pr innbygger. Norge Fire ganger så mange rike i Norge enn i USA Dobbelt så mange superrike i Norge enn i USA • Moene (2015): Sosialdemokrati og kapitalisme er komplementært i Norge – skaper rikdom fordi alle har mulighet til utdannelse etc USA Kilde: Moene (2015) Norge 3

. Figuren viser at de med middels og lav inntekt i gjennomsnitt har positiv nettoformue, mens de med middels og høy inntekt i gjennomsnitt har negativ nettoformue. De aller rikeste har høy nettoformue. Dette henger blant annet sammen med at det finnes mange pensjonister med oppsparte midler og gjeldfrie boliger i de lave og midtre inntektsdesilene, mens det finnes flere yrkesaktive med boliggjeld i de øvre inntektsdesilene. Den øverste inntektsdesilen har også mest nettoformue. Om lag 70 pst. av all nettoformue tilhører tidelen med høyest bruttoinntekt 4

Figur 3. 1 Gjennomsnittlig ligningsverdi for ulike formuesarter etter desilfordelt bruttoinntekt. Bosatte personer 17 år og over. 1 000 kroner. 2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå (Skattestatistikk for personer, 2014 ). 5

Om vi fjerner formuesskatten blir skattesystemet regressivt Betyr at de med høyest inntekt (inntekt over 3 mill. ) betaler mindre i skatt som andel av sin bruttoinntekt enn de med lavere inntekt Et regressivt skattesystem omfordeler fra «fra fattig til rik» Det er et politisk spørsmål om ønsker at skattesystemet skal ha denne egenskapen Kilde NOU 2014: 13 6

Kilder: Takk til Guttorm Scheldrup, NHH • K. Moene (2015) “The social upper class under social democracy. Nordic Economic Policy Review. • Aarberge, R, Atkinson, T. , og Modalsil, J. “Er mennesker alltid rike”. SSB Økonomiske analyser 4/2013. • Inglehart, R. “Inequalitry and Modernization”: Why equality is likely to come back. Foreign Affairs 2016 (jan/febr issue) 7

Utvikling av inntektsforskjeller i USA 8

Inntektsfordeling USA 1967 – 2014: US Census Bureau 9

Congressional Budget Office, 2011 Årlig vekst, 1, 6 % Årlig vekst, 0, 6 % 10

Congressional Budget Office, 2011 Årlig vekst, 1, 7 % Årlig vekst, 1, 1 % 11

Kilde til inntekt: CBO, 2014 12

2017 Skattereform • Betydelige underskudd i offentlig sektor • Kutt i offentlige utgifter og overføringer? 13

Ukelønn (reelt) over tid 14

Årsaker til økt ulikhet • Red medlemskap i fagforeninger • Globalisering • Teknologisk utvikling • Superstars • Immigrasjon • Finansialisering • College Premium • Automatisering • Policy, politics and race • Rusavhengighet 15

Appendiks om Gini koeffisienter. Gini-koeffisienten (G): varierer mellom 0 og 1, og ulikheten er større jo større G er. Dersom G=0 er inntekten likt fordelt mellom alle individer i gruppen som studeres, mens G=1 betyr at det er en person som mottar all inntekt. Gini-koeffisienten vektlegger sterkest endringer som skjer i den sentrale delen av fordelingen og i mindre grad endringer som skjer i toppen og bunnen av fordelingen. Norge; Økning i Gini-koeffisienten fra 0, 34 i 1967 til 0, 46 i 2010 skyldes i hovedsak økningen i inntektsandelene til de rikeste gruppene (35% økning) Gini-koeffisienten gir svært liten vekt til de den rikeste delen av befolkningen. Feks får den personen som er rangert som den 0, 01 prosent rikeste vekten 0, 0002, den personen som er rangert som den 1 prosent rikeste får vekt 0, 02, mens medianen får vekt 1. Merk at det er i underkant av 400 personer som er rikere enn den personen som er rangert som den 0, 01 prosent rikeste. Det fins ingen skatt som har sterkere fordelingseffekt per krone enn formuesskatten (SSB Økonomiske analyser 3/2013). 16

Hva mener økonomer om ulikhet (i) Atkinson og Piketty (2007): Tre grunner til hvorfor det er viktig å studere utviklingen til inntektene til de rikeste gruppene i samfunnet: o Deres kontroll over (1) ressurser, (2) personer og (3) global politikk Metzer & Richard (1981): Folk måler egen økonomi relativt til andre (og ikke i absolutte termer) o Folk bryr seg om ulikhet • Gilens og page (2014): Stor ulikhet svekker demokratiets prinsipp: «en velger; en stemme» → Superrike har innflytelse ut over egen stemme gjennom valgkampbidrag og tenkesmier, lobbying etc 17

Hva mener økonomer om ulikhet (ii) • Gilens and Page (2014) Studerer amerikansk politikk basert på data fra 1981 -2002 for å finne ut hvilke grupper som bestemmer utformingen av amerikanske politikk “economic elites and organized groups representing business interests have substantial independent impacts on U. S. government policy” “mass-based interest groups and average citizens have little or no independent influence”. • Stein Rokkan (norsk statsviter; 1966): “Stemmer teller men ressurser 18 avgjør”.

Hva mener økonomer om ulikhet (iii) Derfor viktig å studere antall rike som andel av befolkningen; Moene: «Hadde mange rikinger eid Oslomarka hadde den vært lettere å omregulere til bolig og kjøpesentre etc. , men med kun en’ eier (familien Løwenskiold) er det vanskeligere. » • Moene (2015) hevder: «de rikes innflytelse øker dess flere som er rike» 19